Kompanisjefen ville gjerne delt en FR med seg selv for 15 år siden

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Jeg står opp klokken 06.09 ved at mobilen kvitrer vidunderlige fuglelyder ut over soverommet. Deretter kobles sonos-anlegget på stua på, hvor Luftforsvarets mMusikkorps fremfører Sir Henry W. Davies arrangement av Royal Air Force March Past som fyller boligen av taktfaste morgentoner.

– Hva er det første du gjør?

– Etter å selvfølgelig ha satt begge beina i bakken umiddelbart, glir jeg elegant inn i den noe sjenerte men originale hvite Ralph Lauren morgenkåpen som jeg fikk utlevert på depot under min tid som kadett på Luftkrigsskolen (I wish). Mens kaffen brygges, automagisk siden den selvsagt er tidsinnstilt, gjør jeg unna ett knippe enhåndspushups siden den andre hånden benyttes til å pusse tennene.

– Når starter arbeidet?

– Arbeidet foregår naturligvis kontinuerlig, da en offiser ikke kler av seg rollen med uniformen. Dette sier jeg, som mye annet i denne spalten med glimt i øyet. Men det er også et snev av sannhet i det. Om du lurer på når jeg er på kontoret, så er det som regel et sted mellom 0730-0800, jeg er veldig glad for at Forsvaret har innført fleksibel arbeidstid og tror det øker produktivitet og effektivitet.

– Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler. Som kompanisjef er arbeidsantrekket grønt og da hører feltstøvlene med. Det skal sies at jeg likevel tillater meg kontorstøvlene med litt bedre lufting. Og som vi luftoffiserer vet, så starter luftmakten på bakken!

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Jeg foretrekker en kombinasjon av styrke og kardio, så for meg er funksjonell crosstraining det beste. På den måten opprettholder jeg en god form uten å utsette meg for de mest belastende øvelsene eller distansene. Å holde seg skadefri er veldig viktig og motiverende for min del.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– For meg er ofte velferden i øyeblikkene. Ha en positiv innstilling og skap deg selv små øyeblikk med minner i form av å dra frem en kvikk-lunsj, toast på multifuelen eller en skrøne på post.

– Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Som kadett var jeg sjåfør for en tyrkisk oberst med hans delegasjon under VM i Flyfemkamp i 2012 da jeg skulle kjøre inn i en rundkjøring. Som vi alle vet i Norge, er det den inni rundkjøringen som har forkjørsrett og de som skal inn har vikeplikt. Slik er det visst ikke i Tyrkia, noe jeg fikk smertelig erfare da det lå en gaulende oberst over på min side med fast grep om rattet og hjertet i halsen.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Hvis jeg måtte spist en FR skulle jeg gjerne hatt med meg selv for 15 år siden og fortalt ett og annet om livet for unge herr Karadash. Her skulle jeg tipset meg selv om alt fra karriere, utdanning, økonomi, trening og personlige valg. Når det er sagt så er jeg også veldig fornøyd med det livet jeg har nå altså, så jeg skulle nok delt ut en liten dose ydmyk skryt til meg selv også.

– Smartklokke – yay og nay?

– Tjay. Har nettopp meldt overgang til smartklokkesystemet i form av en treningsklokke fra Garmin. Det angrer jeg ikke ett sekund på, da den er et veldig effektivt tilskudd i treningshverdagen. Men jeg bruker den ikke til å kommunisere med omverden eller motta varsler på, da det kun blir forstyrrende. Samtidig er den fin nok å ha på, selv om den ikke akkurat er noe Omega. Om jeg har Omega spør du? Vel…

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Det har hele tiden handlet om mennesker for min del. Menneskene bør oppleve å være et satsingsområde, noe jeg frykter at vi ofte fraviker ved at det meste av tiltak og endringer kan oppfattes som negativt for menneskene i Forsvaret. Menneskenes kompetanse er Forsvarets viktigste ressurs, og om vi ikke klarer å rekruttere eller beholde denne kompetansen vil vi slite med å utvikle oss raskt nok. Jeg har i løpet av tre år i kompaniledelse store utfordringer med å rekruttere og beholde de flinkeste soldatene som definitivt ville utgjort en kjemperessurs for Forsvaret. Ikke fordi at de ikke vil, for de er proppfulle av motivasjon, men vi klarer ikke å finne ut hvordan de skal få en fot innenfor. Det er rett og slett for vanskelig. Det er langt fra de fleste i denne kategorien som vi gå krigsskole.

– Videre ser jeg også at mange offiserer i min egen generasjon nå søker seg ut av Forsvaret og over i sivile jobber. Slik har det muligens alltid vært, men jeg håper den nye ordningen vil legge til rette for å beholde personellet lengre. Så er jeg såpass indoktrinert at jeg har lært meg å ikke fremme problemer, men løsninger, så det skal jeg også gjøre her. Jeg tror løsningen er prosessuell, og at ledelse (både politisk og militær) etter hvert nå må gjøre en grundig vurdering og analyse der de er ydmyke nok til å ta inn over seg de utfordringene som meldes tilbake. Deretter må vi også være villig til å gjøre justeringer.