Da Stian bestilte snacks fra kiosken i Kongo, måtte ei høne møte sin skjebne på en hoggestabb

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Alarmen går 06.35. Innen to snoozes er jeg oppe, hakket tregere enn Silje, kona. Nå i pandemiske tider gjelder det å akseptere og omfavne følelsen av Groundhog-day, every day, så jeg setter føttene på eksakt samme plass som i går og reiser meg. Done.

– Hva er det første du gjør?

– Vekker barn og henter passende antrekk til begge, basert på vær og variasjon på dagseddel. Så kaffe og frokost. Det meste handler om å få nok energi i kroppen til de minste og samtidig holde humøret deres oppe gjennom lagvis påkledning og avmarsj til skole og barnehage. Vi lykkes av og til med det.

– Når starter arbeidet?

– Sjekker e-post overalt alltid, men er i gang på hjemmekontoret fra ca. kl. 09.00, etter levering av barn i barnehage og en treningsøkt i skogen. Ellers, som alle forskere sier: er på jobb i hodet hele tiden. Men det er ikke helt sant, for min del. Prøver aktivt å skru av jobben når arbeidsdagen er over. Tenker det er best for å bevare stamina gjennom et helt arbeidsliv. Men, når det er deadlines rundt hjørnet så spinner det non-stop, på punktum og setningsnivå.

– Pensko eller feltstøvler?

– De beste årene i mitt liv har jeg tilbragt i feltstøvler. Jeg er opprinnelig fra Hadeland og forbinder pensko med stygge fall på glattisen på nyttårsaften og konfirmasjoner med oversized dress og tvilsomme hockeysveiser. Har gått mye i dress og pensko på jobb til tider, men når de først er på gleder jeg meg aller mest til å ta de av igjen.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Aller helst vil jeg bare klatre. Men har mye lettere for å gå i bua enn å løpe langt. Nå er jernpumping uaktuelt og løping i skogen har blitt det viktigste jeg gjør for å holde formen oppe. Er for bedagelig anlagt til å bli maratonløper, men gudbedre så godt det er å komme seg ut av hjemmekontoret.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Nå er det tiår og dag siden sist jeg var på øvelse, så mine triks er utdaterte, men så lenge det er kaffe tilgjengelig i ubegrensede mengder så går det meste bra, øvelse eller ei.

– Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Jeg får nesten trekke på noen erfaringer fra feltarbeid i Afrika. I 2015 var jeg på tur med Alexander Beadle og Petter Lindqvist i østlige deler av Kongo. Vi hang sammen med Force Intervention Brigade i Sake, vest for Goma, og soldater fra Sør-Afrika, Tanzania og Burundi. Etter patruljering på dagtid ble vi invitert med på sosialt samvær i soldatenes fellesområde på kvelden. Etter en del øl, artige historier og et lite tilløp til krangling skulle vi kjøpe oss noe å bite i fra kiosken. Kiosken hadde tre ting: mer øl, en gryte med kokende olje og et godt utvalg i levende høner. Vi bestilte «fries & meat», noe som umiddelbart førte til at ei høne avgikk med døden så fjærene føyk på hoggestabben ved siden av gryta. God bar-mat da.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Her har jeg inntrykk at man bør svare på en måte som viser at man følger med på store hendelsene i verden. Så for å ta den obligatoriske først: å høre hva Joe Biden tenker om USAs framtid og sin egen rolle hadde jo vært noe. Men for å være ærlig så synes jeg det aller beste - nest etter å henge med kjernefamilien – er å være på tur med kompiser. Så en rasjon ved et fiskevann på fjellet med Jarle, Magnus og Bård, eller en med Jacob på jakt på Finnskogen hadde vært helt strålende.

– Smartklokke – yay or nay?

– Nay. Jeg har prøvd å skape meg en 40-årskrise, blant annet ved å teste ut fancy pulsklokker, men interessen varer for kort og jeg aner ikke hva jeg skal bruke dataene til. Har i stedet endt opp med ett enkelt prinsipp: tren! Når det er sagt så er jeg fullstendig avhengig av smarttelefonen og utvikler nå undervisningspakker i utvidet virkelighet (XR), så lider ikke av teknologiallergi.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Det skjer veldig mange positive ting ved FHS for tiden. En utfordring er å finne ut av hvordan masterstudenter vil lære best slik at de dekker Forsvarets fremtidige behov. Det er et klart behov for å modernisere masterprogrammet, en prosess som allerede er underveis. Jeg tror vi må være modige og utvikle et fleksibelt og mobilt program, som gjør at studentene i større grad kan «ta med seg» studiet der de befinner seg, og legge til rette for utveksling og samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i inn- og utland. Det setter store krav til ny læringsteknologi, pedagogikk og strukturen på programmet.

– For Forsvaret i stort handler det om å finne småstatens smale vei i håndteringen av ny spenning mellom stormaktene og urokråkene i vårt område. Men jeg tror det er essensielt å huske på at mens vi avskrekker og beroliger i være nærområder, så raser de væpnede konfliktene andre steder i verden. Det kan like godt være disse som påvirker norsk sikkerhet, fremfor en stormaktskonfrontasjon. Poenget må være å holde to tanker i hodet samtidig: hjemme og ute. Vi er veldig glad i å forenkle og tenke på en ting om gangen, noe jeg tror er en feilslutning i debatten om nasjonal og internasjonal sikkerhet.