DEMONSTRANTER: Demonstrasjoner i Khartoum tirsdag.Foto: Marwan Ali / AP / NTB
Norge, USA og Storbritannia: –Et svik mot revolusjonen
Det var tirsdag nye sammenstøt i Sudans hovedstad Khartoum etter militærkuppet. Sikkerhetsrådet møttes om situasjonen, men ble ikke enige om en uttalelse.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Demonstrasjonene mot militæret tok seg opp igjen etter en stille dag i storbyen. Sinte folk holdt stand i barrikaderte gater og ropte ting som «Nei til militærstyre».
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
– Ville kuppstyrker angriper demonstranter rundt om i landet, sier fagforeningen SPA, som var sentral i demonstrasjonene som veltet landets mangeårige president Omar al-Bashir i 2019.
Hamdok er hjemme
Sudans statsminister Abdalla Hamdok ble eskortert hjem på kvelden og blir holdt under strengt oppsyn. Flere av statsrådene hans og andre sivile ledere sitter fortsatt fengslet, ifølge statsministerens kontor.
LØSLATT: Statsminister Abdalla Hamdok ble pågrepet under kuppet. Etter omfattende internasjonalt press ble han tirsdag han eskortert hjem, der han holdes under strengt oppsyn. Flere av regjeringsmedlemmene hans sitter fortsatt fengslet.Foto: AP / NTB
Det er utstrakt misnøye mot militærkuppet mandag, og også natt til tirsdag var det store demonstrasjoner. Da ble minst tre personer drept og rundt 80 såret.
Det har også vært sterke internasjonale reaksjoner mot kuppet. Flere land har truet med å holde tilbake bistandsmidler til landet, og FNs generalsekretær António Guterres var blant dem som krevde at Hamdok ble løslatt.
Forklarte seg
General Abdel Fattah al-Burhan forsøkte å rettferdiggjøre kuppet i en TV-sendt tale tirsdag.
Han sa at Sudan sto på randen av borgerkrig på grunn av en rekke politiske kriser, som ikke så ut til å la seg løse. Videre het det at militæret i det siste har blitt mål for en svertekampanje og at avgjørelsen om å gripe makten først ble tatt etter at forsøk på dialog med sivile aktører hadde feilet.
MILITÆRKUPP: General Abdel Fattah a-Burhan hevder at militæret kuppet makten for å unngå krise i Sudan. Landet sto på randen av borgerkrig på grunn av en rekke politiske kriser som ikke så ut til å la seg løse, sier han. Foto: Marwan Ali / AP / NTBFoto: Marwan Ali, AP, NTB
Målet er stadig å lede landet mot demokratisk styring og å overgi makten til en valgt, sivil regjering, sa al-Burhan.
Møte i Sikkerhetsrådet
FNs sikkerhetsråd møttes klokka 21 norsk tid tirsdag for å diskutere situasjonen.
Nyhetsbyrået DPA får opplyst at medlemslandene ikke klarte å enes om en felles uttalelse. Årsaken skal være at Kina og Russland ikke ville gå med på å omtale situasjonen som et kupp, slik de andre medlemslandene var blitt enige om, ifølge nyhetsbyråets kilder.
USAs utenriksminister Antony Blinken snakket ifølge amerikansk UD med Hamdok tirsdag. Blinken ønsker løslatelsen av ham velkommen, men uttrykte «dyp bekymring» over militærkuppet og understreket USAs støtte til et sivilt styre i Sudan, heter det.
Den såkalte troikaen – Norge, USA og Storbritannia – som tidligere har meklet i konflikter i Sudan, har kalt militærets handlinger «et svik mot revolusjonen». Også Den afrikanske unionen og Den arabiske liga har uttrykt bekymring.
