Meninger
M/77: Når det refereres til at mange er glad i M/77 og mange sliter med den, er dette et relativt begrep, skriver innleggsforfatteren.
Foto: Daniel Nordby, Forsvaret
Det å overlate valg av fottøy til den enkelte er å marsjere i feil retning
Dersom avdelinger lokalt og den enkelte skal vurdere «hva som passer best» bare fargen er sort og over ankelhøyde, vil det trolig komme mange varianter og ulik kvalitet hos den enkelte.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Når Forsvarets sjefssersjant Rune Wenneberg lørdag 13. juli informerer om at Forsvaret åpner opp for innkjøp og bruk av private løsninger på feltstøvler, er det grunn til å kommentere dette.
Etter 38 års tjeneste i Forsvaret hvorav fem år i INTOPS, har jeg alltid brukt Forsvarets godkjente feltstøvler, enten den velprøvde M/77 eller «ørkenstøvel» tilpasset forhold i varmere strøk. Dette har fungert meget bra under alle årstider. Feltstøvlene var tilgjengelige på depot og uniformsutsalg, samt at vi hadde byttereserve ved avdelinger under feltforhold.
Alle hadde likt fottøy enten det var gjennomføring av operasjoner, marsjmerket, fjellmars på ski eller parade. Det var enkelt å vedlikeholde og bytte ved behov. M/77 var og er en del av uniformen som skal gjenspeile uniformsreglement og avdelingens egenart.
Når det refereres til at mange er glad i M/77 og mange sliter med den, er dette et relativt begrep. Det foreligger muligens faktagrunnlag på dette, men begrepet «mange» er upresist.
Det å åpne for at bruk av privatinnkjøpte støvler, som skal være like gode og bedre enn de utleverte, er å gå i en helt feil retning.
Dersom avdelinger lokalt og den enkelte skal vurdere «hva som passer best» bare fargen er sort og over ankelhøyde, vil det trolig komme mange varianter og ulik kvalitet hos den enkelte.
Vi har sett dårlige eksempler på lokale tilpasninger og såkalt sunn fornuft, når den enkelte selv velger fottøy. For noen år siden måtte en norsk general med rette ta tak i bruk av slippers i egen stab, mens «gutta» brukte feltstøvler. Det ble umiddelbart tatt riktig grep, og felles bruk av godkjent fottøy iverksatt.
Standardiserte løsninger og hyllevare på personlig bekledning, som feltstøvler er en del av, bør være et selvsagt tilbud til alle i uniform.
Forsvaret bør ta dette alvorlig og skaffe til veie tilstrekkelig antall til rett tid. Materiellanskaffelser og leveranser «for seint» har også Riksrevisjonen nylig påpekt.
Det kan være grunn til å se til våre nye Nato-medlemmer og naboland Sverige og Finland som opererer under samme klimatiske forhold. Deres valg av feltstøvler er trolig ikke ulikt det vi bør anskaffe. Det skulle være enkelt allerede nå å bestille hyllevare til de som er inne til tjeneste og det økte antall nye rekrutter i henhold til langtidsplanen (LTP).
Det å overlate valg av fottøy til den enkelte er å marsjere i helt feil retning.