– Undergraver tilhørigheten og fellesskapet

– Når enkelte lager sine egne nærmest personlige patcher, så signaliserer man nokså klart en tilhørighet til noe annet enn egen avdeling og fellesskap med andre enn egne kolleger, sier Mahmoud Farahmand, stortingsrepresentant for Høyre, med bakgrunn fra Hæren, Etterretningsbataljonen og internasjonale operasjoner.

Egenlagde merker og patcher har en lang tradisjon i Forsvaret. 

Det blir laget patcher som representerer alt fra antall flytimer, avdelingstilhørighet til minnesmerker for falne medsoldater i utenlandstjeneste. 

Dette kommer i tillegg til de offisielle avdelingsmerkene i Forsvaret, helt ned til eskadron- og kompaninivå. 

Farahmand er opptatt av at man har en felles tilhørighet i Forsvaret, men at for mange egenlagde patcher også kan være negativt for det samlede fellesskapet.

– I militær sammenheng kan det fort bli utfordrende om man aller helst skal være seg selv nærmest til enhver pris. Dette undergraver tilhørigheten og fellesskapet som er nødvendig for at soldater skal kunne gjøre jobben sin på en god måte, sier han.

Forsvarer Norge

– I en individualistisk tilnærming vil det i ytterste konsekvens svekke forsvarslinjen, og villigheten til å gjøre den innsatsen som er nødvendig for laget, troppen og for eskadronen, legger han til. 

Tidligere har Forsvarets forum skrevet om samiske soldater i HV-17 som har laget en patch med det samiske flagget som de bruker i felt. 

Patchen ble avslått av avdelingslederen i Heimevernet i Indre Finnmark.

– Faktum er at vi er alle nordmenn, vi tjenestegjør i det norske forsvaret og skal forsvare Norge. Det er ikke jeg som telemarking som tar på uniformen for å tjene Telemark. Det gjelder uansett hvor du er fra i landet, sier Farahmand. 

– Vi, både nåværende og forhenværende soldater og offiserer forsvarer ikke huset vårt, gata eller byen vår, men hele rammen av det som inngår i Norge, legger han til. 

Varierende praksis

Det finnes per i dag ingen felles bestemmelse som gjelder for alle forsvarsgrenene, ved siden av det sentrale uniformsreglementet, som omfatter egenlagde patcher eller merker. Det er opptil hver enkelt avdeling hvordan bruk av merker praktiseres.

Sjefssersjant i Forsvaret, Rune Wenneberg, sier til Forsvarets forum at han stiller seg positiv til bruken av de egenlagde patchene. Han knytter det både til historie, men også identitet og grenkultur. 

– Jeg synes dette er en kultur som både er ønskelig og naturlig i Forsvaret. Forsvarsgrenene er ulike og patcher skaper identitet og mangfold, sier han.

Wenneberg forklarer at man i utgangspunktet skal følge det sentrale uniformsreglementet, men at hver forsvarsgren står fritt til å lage egne bestemmelser under dette. 

Han legger til at det helt formelt sett vil være brudd på reglene å gå med en patch som ikke er godkjent. 

– Heldigvis har vi i et forsvar der sunn fornuft fortsatt får gjelde. Det er situasjonen og omstendighetene som avgjør om merket kan være viktig eller ikke, sier Wenneberg.

Revisjon av reglene

Wenneberg berømmer Luftforsvaret for at det er de sentrale reglene som gjelder og at de har gitt en god ramme for å kunne ha handlefriheten til å ta i bruk egenlagde patcher. 

– Vi er ikke interessert i å drive detaljstyring av grenene på disse tingene, så da har de myndighet til å løse det internt, sier han. 

Rett som det er har han selv godkjent tidsbegrenset bruk av merker, basert på sunn fornuft. 

– Dette er en debatt som har foregått i alle år og som kommer til å fortsette fremover, påpeker han. 

Han opplyser om at det akkurat nå foregår en revisjon av de sentrale uniformsbestemmelsene, der forsvarledelsen blant annet skal se på bruken av personifiserte patcher og merker på uniform. 

– Det gir kanskje muligheten for mer kontroll i et hav av ulike patcher, sier han.  

I revisjonsgruppen sitter også alle grensjefene. Resultatet vil være klart i løpet av senhøsten. 

Historisk forankring

I Fredrikstad ønsket Heimevernet å være på den sikre siden når de skulle lage sin egen avdelingspatch. 

Kaptein Morten Marius Apenes er liaisonoffiser i Fredrikstad HV og forteller til Forsvarets forum at det for dem var viktig å skulle etterfølge reglene om heraldikk og lage en patch med en enkel, men klar identitet. 

– De andre våpenskjoldene som Forsvaret har er utrolig forenklet, mens de som blir laget selv gjerne blir veldig kompliserte. Da blir det kanskje mer artig enn det blir informativt, sier han. 

Han synes likevel at dersom alt annet er på stell, gjør det ikke noe med de humoristiske patchene. 

– Man skal ikke underkjenne at at det er stor stas for en avdeling å styrke følelsen av et fellesskap gjennom de ulike patchene. Men alt med måte selvfølgelig, sier Apenes.

– Jeg vet det er noen avdelinger som har hatt sine egne patcher, men det virker ikke å ha vært så utbredt i Heimevernkretser, legger han til. 

I løpet av et par uker, etter distriktsstabens drøfting av søknaden, kom godkjennelsen av Fredrikstad HV-patchen.

Begrunnelsen fra distriktssjef oberstløytnant Remi Høyning, var at patchen ble godkjent fordi den var godt utført og hadde god historisk forankring.

Kronikk

Heraldikken - vår immaterielle kulturarv

Apenes sier at heraldiske prinsipper til moderne bruk gir rom for ulik tolkning og at dette gjelder blant annet kommunevåpen, rikssymboler og forsvarssymboler.

– Forsvaret gjør det på sin måte og vi har fulgt denne fortolkningen som best vi har kunnet, og forsøkt å være både moderne og tidløs på en gang. Så får vi se hvor lenge den står seg, konkluderer han. 

Forankret struktur

Brigader Øivind Gunnerud, stabssjef og nestkommanderende i Luftforsvaret forklarer at deres uniformsreglement ikke tillater bruk av egenlagde merker. 

– Dette skjer dog tidvis og Luftforsvaret forsøker å stramme inn praksisen. I reglementet er det åpning for at merker laget for spesielle anledninger, eksempelvis øvelse, jubileer og flyshow kan benyttes, men innenfor et begrenset tidsrom, skriver han i en e-post til Forsvarets forum. 

Om man ønsker å få laget et offisielt avdelingsmerke skal det søkes om, det må gjennom forsvarssjefens heraldiske råd, før det til slutt godkjennes av grensjef eller forsvarssjefen. 

Ansvarlig for fagformidling i Cyberforsvaret (CYFOR) Knut Helge Grandhagen forklarer at den heraldiske tradisjonen står sterkt i Forsvaret. Det er en tungt forankret merkestruktur som går 250 til 300 år tilbake i tid. 

– Heraldikk er et eget fag i seg selv og dersom man lager merker som ikke samsvarer med denne tradisjonen, så skal de heller ikke bæres på uniform, sier han til Forsvarets forum. 

Reportasje:

Jakten på historien

– Det finnes unntak, men også disse skal for å ivareta uniformitetsprinsippet til Forsvaret, godkjennes og følges opp i etterkant, legger han til. 

CYFOR er en fellesavdeling bestående av personell fra alle forsvarsgrenene og forholder seg til Hærens uniformsreglement. 

– Det kan være forståelig at når noen får en god idé til en patch og legger mye energi og innsats i å tegne et merke, så blir det personlig og man får eierskap til det. Men det er da en vesentlig fare for at det bryter med svært lange tradisjoner og prinsipper, sier Grandhagen. 

– Ikke et stort problem 

Sjøforsvaret følger Forsvarets uniformsbestemmelser, men har sine maritime særegenheter for uniform som reguleres av en egen uniformbestemmelse, forklarer kommunikasjonssjef for Sjøforsvaret, kommandørkaptein Thomas Gjesdal. 

– Vi opplever ikke bruk av uapproberte merker som et stort problem i Sjøforsvaret. Det finnes likevel tilfeller der merker brukes under fellesøvelser med allierte, eller der avdelinger ønsker å fremheve sin identitet, sier Gjesdal.

 På lik linje med de andre grenene forholder også Heimevernet seg til forsvarsstaben og de andre forsvarsgrenenes uniformsbestemmelser. 

Oberstløytnant og kommunikasjonssjef i Heimevernet, Per Gunnar Grosberghaugen bekrefter overfor Forsvarets forum at merker som bæres på uniform i HV skal være godkjent av forsvarssjef eller grensjef. 

Alle regnbuens farger 

En av avdelingspatchene som har fått oppmerksomhet er en enhjørningpatch, laget for crewet på P-8A Poseidon.

– Enhjørningen ble startet som et artig forslag inn i diskusjonen avdelingen hadde om ny patch på det tidspunktet, forklarer stabssersjant Stefan Holst Bergsrud i 133-Luftving. 

Han står bak design og produksjon av den fargerike patchen, hvor tanken var å bryte litt med det norrøne temaet og de mørke, dystre fargene i Forsvaret.

 – Vi tenkte at Forsvaret hadde godt av litt farge i hverdagen, forteller han. 

– Og patchene bryter isen fort, spesielt i Luftforsvaret, legger han til. 

Bergsrud startet førstegangstjenesten i Garden og jobbet der noen år i etterkant. Han forteller at han har veldig respekt for kultur, tradisjon og uniform. 

– Opprinnelig var den ikke ment som et LHBTQ- statement, men skulle stå for frihet til å uttrykke oss selv. Mangfoldet er viktig, legger han til. 

Han forklarer at de har tatt utgangspunkt i Poseidon-gudens hest, som passer bra med at Ubåtvåpenet er redde for hester.

– Enhjørningen laget jeg under et kurs i USA. Den ble godt tatt imot, spesielt hos de unge, men jeg vet at det var mange som ikke brydde seg og andre som satte kaffen i halsen, forteller han. 

– Jeg mener likevel at det i 2023 også bør være rom for å ikke ta seg selv altfor høytidelig. Vi er nå bare mennesker, avslutter han.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at sjefssersjant Rune Wenneberg er sjefssersjant i Hæren. Dette er feil.  Det riktige er at Rune Wenneberg er Forsvarssjefens sjefssersjant, som vil si at han er sjefssersjant for Forsvaret. Feilen ble rettet 16. oktober 2023, kl. 09:36. 

Merker og tegn i Forsvarets uniformsreglement:

• 2.4.1 Generelt Forsvarsgrensjefene bestemmer hvilke merker og tegn som kan bæres på de respektive forsvarsgreners uniformer. 

Merker og tegn som ikke er formelt godkjent av Forsvarssjefen eller forsvarsgrensjefene, skal ikke bæres til uniform. Godkjente merker og tegn vil fremgå av forsvarsgrenenes uniformsbestemmelser.

I 2.3.7 er det presisert at det normalt ikke tillates sivile effekter brukt sammen med uniform, men at det kan gjøres unntak for blant annet sivil hjelm for kjøretøy eller sykkel, hodetelefoner, sivile sekker og vesker i nøytrale farger og markering av merkedager eller aksjoner. Et eksempel på dette kan være minnedager eller innsamlingsaksjoner og lignende. 

Kilde: Forsvaret.no

Nyheter

Morgendagens uniformer er bedre tilpasset kvinner