Meninger

BEKYMRINGSVERDIG: Artikkelforfatter Rune Bjørseth mener det er bekymringsverdig at lovendringene i forsvarsloven ikke har med ført større debatt.
BEKYMRINGSVERDIG: Artikkelforfatter Rune Bjørseth mener det er bekymringsverdig at lovendringene i forsvarsloven ikke har med ført større debatt.

Endringen i Forsvarsloven går under radaren

Forsvarsloven står nå foran omfattende endringer som vil påvirke samfunnet og Forsvarets organisering. Det er bekymringsverdig at lovendringen ikke har medført en større debatt i det offentlige ordskiftet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

LO-organisasjonene i Forsvaret (NTL, Fellesforbundet og NOF) har levert inn skriftlige høringsinnspill til lovendringen, og har hatt en tidvis god dialog med politisk ledelse omkring våre bekymringer. Etter at den forrige regjeringen framla det første lovendringsforslaget har LO vært opptatt av at dette ikke må være det siste hinderet for at sivile leverandører og strategiske partnere kan inngå som en del av Forsvarets kjerneorganisasjon.

Forsvaret kommer alltid til å være avhengig av samhandling med sivile aktører i fred, krise og krig, men lovendringen ser nå ut til å flytte streken for hvilken kompetanse og kapasitet Forsvaret skal ha styring over selv, og hva som kan kontraktsfestes med sivile aktører.

LO organiserer personell både internt i Forsvaret og hos private firmaer som har strategiske avtaler med Forsvaret. Dette gir organisasjonene i LO en unik mulighet til å gi innspill på hvilken organisering som vil fungere når krig eller krise bryter ut.

Organisering vil faktisk bety noe når dritten treffer den berømte vifta. Hvor folk er ansatt har en reell betydning for krigens folkerett, og dermed hvem som er legitime militære mål i krig. Som nestleder i NTL Forsvar, mener jeg at dagens trusselsituasjon ikke er tiden for å ta noen risiko i forhold til hvordan man organiserer Forsvaret

Lever i sin egen verden

I dagens forsvarslov er det kun Heimevernet (HV) som har anledning til å benytte reservister i styrkestrukturen. Den foreslåtte lovendringen åpner opp for at alle deler av Forsvaret kan kontraktsfeste personell gjennom reservistordringen, og dermed inngå i Forsvarets utvidede styrkestruktur. Det samme gjelder ellers Forsvarets egne sivile ansatte, noe LO mener ikke er en materiell endring fra dagens praksis.

Forsvaret har et stort behov for å kunne forsterke sin struktur med kompetent personell med ulike kompetanseområder i krise og krig. Dette kan eksempelvis være sjåfører, logistikkpersonell, ingeniører og andre fagarbeidere. Utfordringen inntreffer når Forsvaret nå vil la private firmaer få drifte noen av Forsvarets kjerneoppgaver.

Det er viktig å huske at denne lovendringen blir fremmet samtidig som det foregår det store moderniserings- og effektiviseringsprosesser i Forsvaret. Disse prosjektene skal til sammen kutte opp til 2,4 milliarder kroner, for å realisere blant annet investeringer i militære kapasiteter i de kommende årene.

Det finnes også et prosjekt som heter MAST, hvor det planlegges med at internasjonale firma skal overta deler av driften av IKT-tjenestene i sektoren. Man skulle tro at Forsvaret lever i sin egen verden uten å ta inn over den alvorlige situasjonen verden nå står overfor.

Stor risiko

Den forrige regjeringen hadde ambisjoner om å privatisere mer av Forsvaret. Argumentet var at dette ville spare Forsvaret for mye penger. Men virkeligheten blir sjelden lik det som blir snekret frem i politiske verksteder, eller slik tallene lobbyister presenterer.

Erfaringene viser at Forsvaret verken har spart de midlene som var lovet i tidligere prosjekter, samt at konsekvensen er dårligere forsvarsevne når Forsvaret mister styring og kontroll over tjenestene som leveres.

Man kan også se på erfaringer fra utlandet at det er en stor risiko for at sikkerheten svekkes igjennom at informasjon havner på avveie eller at sivile aktører tar seg friheter de ikke har. Skrekkeksempler på dette er Blackwatersaken fra Irak, og Snowden sitt ansettelsesforhold hos en underkontraktør av NSA.

Urealistiske prosjekter

Etter innspill fra LO organisasjonene har dagens regjering lagt inn forbehold i forarbeidene til loven om at endringen ikke omfatter strategiske partnere eller sivile firma som skal levere til forsvarssektoren. Dette er NTL svært glade for da forarbeider er like bindende for lovtolkningen som selve loven.

Det er derfor meget viktig at forvaltningen er kjent med disse forarbeidene slik at man ikke knytter arbeidere fra strategiske partnere til seg som reservister. Personell fra disse bedriftene skal ikke være i tvil om hvem de har lojalitet til i fred, krise eller krig og alt som er imellom. Det må heller ikke herske tvil om hvilke plikter man har overfor hvem, hvor og når.

Innsparingsprosjektene i forsvarssektoren ble satt i gang av den forrige regjering, men er videreført av dagens regjering igjennom pågående arbeid ledet av forsvarsdepartementet. Det er et stort paradoks at Forsvaret for tiden benytter store interne ressurser på urealistiske innsparingsprosjekter samtidig som Europa er i krise.

LO er svært bekymret for det samlede presset Forsvaret nå opplever både når det gjelder omstilling, strukturendringer, innføring av nye kapasiteter og utfordringen med å beholde personell. Denne lovendringen i forsvarsloven er kanskje nødvendig for å sikre en større fleksibilitet, men det er også svært viktig at virkemiddelet ikke blir benyttet feil. Og der vil organisasjonene i LO hjelpe arbeidsgivere i sektoren slik at virkningen av loven ikke går under radaren og er i strid med forarbeidene til loven.

For alt vi har – og alt vi er.

Powered by Labrador CMS