Meninger

BLIR FEIL: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram mener det å sammenligne reservister i Forsvaret med reservister på et fotballag blir feil. Bildet er tatt under Nato-toppmøtet i Madrid den 30. juni 2022.
BLIR FEIL: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram mener det å sammenligne reservister i Forsvaret med reservister på et fotballag blir feil. Bildet er tatt under Nato-toppmøtet i Madrid den 30. juni 2022.

Vi legger ikke til rette for privatisering

«Lovforslaget vil gi Forsvaret anledning til å trene og øve reservister i fredstid, til oppgaver de skal utføre i krise eller krig.» Det svarer forsvarsministeren til forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

I en kronikk i Nordnorsk debatt skriver forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo, at han er bekymret for at regjeringen legger til rette for privatisering av Forsvaret.

Jeg kan berolige Bongo med at regjeringens lovforslag ikke er et virkemiddel for å legge til rette for privatisering. Lovforslaget vil gi Forsvaret anledning til å trene og øve reservister i fredstid, til oppgaver de skal utføre i krise eller krig.

Det å sammenligne reservister i Forsvaret med reservister på et fotballag blir feil.

Reservister er ikke innbyttere, og de erstatter aldri ansatte i styrkestrukturen. Reservister skal utgjøre et relevant og kompetent bidrag til den nasjonale beredskapen og er en del av Forsvarets styrkestruktur.

Det fremgår tydelig i lovproposisjonen at reservistene skal utføre oppgaver i styrkestrukturen, og ikke i den daglige driften av Forsvaret.

Forsvarets behov

Reservistene kalles inn til tjeneste når Forsvaret har behov for det. For at reservistene skal være i stand til å utføre oppgavene Forsvaret pålegger de i krise og krig, må de trene på disse i fred.

Regjeringens lovforslag vil gjøre det lettere for Forsvaret å gi reservistene tilstrekkelig trening og øving. Dette kommer tydelig frem i lovforslaget, som begrenser kontrakter om tjenesteplikt til forsvarslovens definisjoner av ordinær og ekstraordinær tjeneste. I lovproposisjonen er regjeringen også tydelig på at lovforslaget ikke gjelder ansatte hos strategiske samarbeidspartnere.

Norge er et av flere allierte land som de siste årene har fornyet sine reservistordninger. Dette skyldes først og fremst en negativ opptrapping i sikkerhetsbildet, men også at det er nødvendig å oppdatere ordningen slik at den bedre oppfyller Forsvarets behov.

Ikke et virkemiddel for privatisering

Bongo viser til flere mangler ved reservistordningen. Dette er mangler som allerede er identifisert av Forsvaret og som er fulgt opp i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Det er de siste årene tatt flere grep for å utbedre ordningen. Blant annet innførte Forsvaret i 2021 den aktive reserven, som legger til rette for økt trening og øving av alle reservister i styrkestrukturen. Et oppdatert hjemmelsgrunnlag for kontrakt om tjenesteplikt er et viktig element for at den nye ordningen skal fungere etter hensikten.

Jeg noterer meg NOF sine bekymringer, og mener en debatt om privatisering av Forsvarets oppgaver er legitim. Men lovforslaget om kontrakt om tjenesteplikt er altså ikke et virkemiddel for privatisering. Det beror på en misforståelse at de to har noe med hverandre å gjøre.

Forslaget vil gi Forsvaret mer forutsigbar tilgang på kompetanse til styrkestrukturen, og flere dyktige og motiverte reservister. Det trenger Norge.

Powered by Labrador CMS