Veteransaken har fått lite lokalpolitisk fokus før valget

Antallet krigsveteraner i Norge teller i dag cirka 53.000, flere av disse har fått fysiske og eller psykiske skader som følge av en krevende utenlandstjeneste.

Det er nå noen måneder igjen til årets kommunevalg, en valgkamp der veteransaken har vært fraværende i flere av de største bykommunene.

Sviktende lokalpolitisk fokus

Mange av landets kommuner har vedtatt egne veteranplaner, et arbeid som for alvor skjøt fart fra 2019. Tidligere og nåværende veteraninspektør har ved flere anledninger presisert viktigheten av det kommunale veteranarbeidet, noe som også ble understreket av flere sentrale myndighetspersoner på årets veterankonferanse i Molde. Likevel har veteransaken fått lite lokalpolitisk fokus.

Med unntak av Bergen FrP mangler de inneværende bystyrepartiene i Oslo, Bergen og Trondheim formuleringer om veteranarbeidet i sine respektive valgprogram.

Veteransaken har heller ikke vært et hett politisk tema i ordførerduellene eller kandidatutspørringene til nå. I mange kommuner kan veteranplanene revideres i løpet av neste valgperiode, derfor bør velgerne vite om partienes ståsted.

Det lokale veteranarbeidet begrenses av store variasjoner i økonomisk handlingsrom og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene mellom kommunene. Temaer knyttet til veteranarbeidet bør være en del av folkevalgtopplæringen for by- og kommunestyrene etter valget, nettopp for å opplyse våre kommunepolitikere om dette omfattende politikkområdet.

Nytt om navn

Veteraninspektøren får kongelig oppdrag

Statlig ansvarsfraskrivelse

Presset fra sentrale myndigheter i å gi kommunene en særskilt rolle for veteranivaretakelsen mener vi representerer en ansvarsfraskrivelse fra statens side. Det er storting og regjering som har hovedansvaret for de menn og kvinner som sendes ut i kamp for Norge. Fortsatt har statlige myndigheter et stort forbedringspotensial innen ivaretakelsen av krigsveteranene våre, et område som har blitt nedprioritert de siste årene.

I dag er for eksempel kompetansen på psykiske helseplager som kompleks PTSD varierende og mangelfull, og det er ikke gjort seriøse tiltak for å heve kompetansen i det sivile behandlingsapparatet. Skadde krigsveteraner får kun helseoppfølging i ett år etter gjennomført utenlandstjeneste fra Forsvarets sanitet. Landets DPS-er (Distriktspsykiatriske sentere) burde hatt en fast behandler eller behandlingsteam med særskilt kompetanse innen krigsveteraners helseutfordringer.

Det er heller ikke gjennomført nevneverdig sivil forskning på veteranfeltet, et forskningsområde som fremdeles er dominert av Forsvaret og Forsvarsdepartementet.

Nyheter

Veteraner hedret på D-dagen – 79 år etter landgangen i Normandie

Flere stortingsmeldinger, handlings- og tiltaksplaner inneholder bortforklaringer og unnskyldninger, samt flere «tiltak» som ikke kan beskrives som reelle tiltak. Lanseringen av Støre-regjeringens nye tiltaksplan for veteraner er utsatt til oktober, og har vært preget av hastverk.

Tallet på skadde krigsveteraner vil øke i tiden som kommer, og derfor må de politiske myndighetene reelt prioritere tiltak for en bedre ivaretakelse av denne gruppen.

En liten, men viktig gruppe

Kompetanseløft innen behandling av skadde krigsveteraner har stor overføringsverdi for andre lignende pasient- og brukergrupper som ansatte i blålysetatene, flyktninger, voldsofre og ukrainske krigsveteraner i Norge.

Antallet av skadde krigsveteraner i Norge er ikke det vesentlige i denne sammenhengen, det sentrale er om denne gruppen får den hjelpen de trenger, at de kommer helt hjem.