Nyheter
Et nytt Nato tar nå form
Arbeidet med å bygge «Nato 3.0» begynner i dag. Det innebærer mer Europa og mindre USA.
ENDRINGER: Nato-sjef Mark Rutte skal lede Natos utenriksministermøte i Helsingborg i Sverige, som starter torsdag.
Foto: Virginia Mayo, AP, NTB.
Torsdag samles de 32 Nato-landenes utenriksministre seg i Helsingborg til historiens første Nato-møte i Sverige, alliansens ferskeste medlem. Blant dem er Norges Espen Barth Eide (Ap).
Også USAs utenriksminister Marco Rubio har skjøvet tvil til side og meldt sin ankomst til den 800 år gamle havnebyen i Skåne.
Møtet blir det første store i et Nato som står overfor gjennomgripende endringer. «Nato 3.0» har generalsekretær Mark Rutte døpt den «nye» alliansen.
Ombalansering
Det handler kort fortalt om at Europa heretter skal ha en større plass i Nato og ta ansvar for egen sikkerhet, mens USA gradvis bygger ned.
«Ombalansering» kalles det. Men nøyaktig hvordan dette skal skje, og i hvilken takt, er foreløpig uklart.
Uansett ruster europeiske land nå opp for harde livet. EUs plan er å kunne stå på egne bein i 2030. Men om det blir en realitet, vet ingen.
Håpet i Helsingborg er at utenriksministrene skal bli enige om klare føringer, som kan tas videre på Nato-toppmøtet i Ankara i juli.
Tillitskrise
Bakteppet for endringen er alvorlig: Det siste året har Nato vært gjennom sin kanskje hittil største tillitskrise etter at Donald Trump gjentatte ganger har sådd tvil om USAs vilje til å stå ved pakten om «én for alle, alle for én».
Samtidig øker frykten for et angrep fra Russland. Onsdag gikk flyalarmen i Litauen på grunn av en drone, og den politiske ledelsen i landet ble sendt i tilfluktsrom.
I tillegg kommer Grønland-striden tidligere i år, der Trump gjorde krav på øya, noe som rystet Nato i grunnvollene. Striden er fortsatt ikke bilagt.
Sist, men ikke minst, tok Trump Europa på senga da han i begynnelsen av mai uten forvarsel kunngjorde at USA trekker ut 5000 soldater fra Tyskland – og at det kan bli flere. USA har i dag rundt 68.000 soldater utstasjonert i Europa.
USA dropper også å sende 4000 soldater på rotasjon til Polen. I tillegg har Trump trukket tilbake løftet om å forsyne Tyskland med amerikanske Tomahawk-missiler.
Det etterlater et gedigent sikkerhetshull, advarer flere. Missilene er nemlig viktige i forsvaret av Europa, særlig Tyskland, mot angrep fra Russland.
Kalddusj
Det har lenge vært klart at USA vil redusere antall soldater i Europa. Den plutselige uttrekkingen kom likevel som en kalddusj på europeiske ledere.
På utenriksmøtet kan Rubio derfor få klar beskjed fra sine europeiske kolleger:
– Det er ønskelig at slike beslutninger og endringer koordineres med Nato sånn at man unngår overraskelser og eventuelle gap i avskrekkingsevnen. Det tror jeg vil være budskapet fra mange på europeisk side, sa en høytstående Nato-diplomat på en pressebrifing i forkant av møtet.
Nato-sjef Rutte avviser på sin side at uttrekkingen er et problem.
– USAs justering av styrkene sine i Europa vil skje på en gradvis og strukturell måte, som ikke vil påvirke Natos forsvarsplaner, slo han fast på en pressekonferanse onsdag.
– Ser verre ut fra utsiden
Den siste tiden har flere spådd Natos endelikt. Men dette avvises av Nato-diplomaten.
– Om fem til ti år vil vår militære styrke og evne til understøttelse være på et helt annet nivå enn i dag. Og alt dette skrus sammen og tilpasses gjennom Nato. Så Nato er absolutt ikke dødt. Tvert om, sier vedkommende.
– Det kan nok være at det ser verre ut fra utsiden enn fra innsiden. Jeg tror man undervurderer hvor dypt Nato-samarbeidet er.
– Ser Nato dette som et problem? Gjør man noe for å gjenopprette tilliten?
– Det er behov for å kommunisere dette godt til våre egne befolkninger, sånn at både følelsen av trygghet og tilliten til Nato opprettholdes, og dermed også den folkelige støtten til den satsingen vi nå gjør på forsvar.
Også Ukraina-krigen står høyt på dagsordenen i Helsingborg.
– Signalene fra utenriksministrene vil være viktige fram mot Ankara. Det er viktig både å sørge for at støtten til Ukraina holdes høy og forsøke å få til en bedre byrdefordeling internt i Europa, sier Nato-diplomaten.
