La oss begynne der Petter Kjendlie slutter: Veteranene blir vurdert av veteraner. Ikke byråkrater, skriver brigader Håkon Warø.
MEDALJETILDELING: Bildet er fra medaljeutdeling på Akershus festning 8. mai 2025Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Håkon WarøHåkonWarøBrigadér utenfor aktiv tjeneste og leder av Forsvarssjefens Stridsdekorasjonsråd.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
La oss begynne der Petter Kjendlie slutter: Veteranene blir vurdert av veteraner. Ikke byråkrater. Det gjelder både Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd (FSDR) og Forsvarssjefens dekorasjonsråd (FDR).
Annonse
Rådene har ulike oppgaver, men kravene til grundighet, likebehandling og etterprøvbarhet er felles.
Kjendlies engasjement fortjener respekt. Han stiller viktige spørsmål:
Hva må veteranene dokumentere? Hvordan kan Forsvaret hjelpe med å finne opplysninger fra eldre operasjoner? Hvorfor er dokumentasjon på psykisk skade og yrkesskadeerstatning ikke alltid nok?
Dette må vi svare på.
Sårede i strid
Ulike medaljer har ulike vilkår. Forsvarets medalje for sårede i strid kan gis for både fysiske og psykiske skader. Skaden må ha direkte sammenheng med en kamphandling eller en situasjon som kan oppfattes som kamphandling.
Den må ha krevd behandling av lege eller psykolog. Videre må skaden være forårsaket av en av partene i konflikten. Disse vilkårene må være oppfylt for å innvilges medaljen for sårede i strid.
FDR vurderer om medaljens vilkår er oppfylt. Det medisinske fagmiljøet vurderer skaden. Det er ikke samme spørsmål. Både hendelsen og skaden må dokumenteres.
Årsakssammenhengen mellom dem må sannsynliggjøres.
Dermed kan en veteran ha rett til yrkesskadeerstatning uten at vilkårene for medalje er oppfylt. FDR gir sin anbefaling til forsvarssjefen, som beslutter eventuell tildeling.
Grundighet er ikke mistillit
En innstilling må beskrive hendelsen og innsatsen. FDR-sekretariat innhenter opplysninger og gjennomgår kilder for å utarbeide saksgrunnlaget.
Operasjonslogger, stridsjournaler, vitneforklaringer, intervjuer, bilder og film kan bidra til å dokumentere hendelsen og skaden.
Forsvaret bidrar i innhenting av dokumentasjon om hendelsen, men veteranene må selv sende inn papirer som dokumenterer skaden.
LIBANON 1994: En norsk patrulje i hovedgaten i landsbyen Cheeba.Foto: Arne Flaaten, Forsvarets forum
Dette har bakgrunn i norsk helselovgivning: Det er kun den det gjelder som kan hente ut sine medisinske opplysninger. Dokumentasjon og sporbarhet er ikke uttrykk for mistillit. En offentlig anerkjennelse må stå seg også når ettertiden vurderer saken.
Hva kan kildene fortelle?
Historikernes arbeid med eldre dekorasjonssaker viser betydningen av kildekritikk.
To svenske forskere og tidligere offiserer, Adam Leismark og Per Iko, har undersøkt historien og dekorasjonene til den svenske krigshelten og veteranen Allan Mann, og hans innsats under andre verdenskrig. De holder samtidige kilder og arkivmateriale opp mot den senere fortellingen, og har konkludert med uklarheter rundt hans innsats.
Saken eksemplifiserer at grundighet i dekorasjonssaker er viktig. I dekorasjonssaker må grundighet og en kildekritisk tilnærming ligge til grunn:
Når ble opplysningene nedtegnet? Er kildene uavhengige? Kan de knyttes til riktig tid, avdeling og hendelse? Stemmer de overens, eller motsier de hverandre?
Målet er ikke å finne grunner til avslag. Det er å komme nærmest mulig det som faktisk skjedde.
Når historien ligger langt tilbake
Dette er særlig krevende når hendelsen ligger 30, 40 eller 50 år tilbake. Manglende dokumentasjon betyr ikke at hendelsen ikke fant sted.
Dagens sårede fanges opp ved hjemkomst. Veteraner fra tidligere perioder må selv fremme saken.
Høsten 2024 besluttet forsvarssjefen, etter anbefaling fra FDR, å gi medaljen tilbakevirkende kraft til 1947.
Før dette ble saker om skader påført før 1. januar 2004 avslått. De falt utenfor statuttene. Til nå er det gjort 89 tildelinger. Av disse gjelder 16 skader påført før 1. januar 2004.
Endringen har altså fått praktisk betydning. Men utfordringen med å dokumentere gamle hendelser består.
Jeg gir Kjendlie rett i at saksbehandlingen kunne fått flere ressurser. Vårt oppdrag er å vurdere alle saker etter de samme kriteriene, med de ressursene vi har. Kravet til etterprøvbarhet må bestå.
ANERKJENNELSE: Sjef for Luftforsvaret, Øivind Gunnerud, delte ut medalje for internasjonal tjeneste til piloter, teknikere og ansatte i KAMS som har trent opp ukrainske soldater på F-16.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Vi må likevel spørre om systemet er godt nok for de eldre veteranene. Finnes det en akseptabel måte å håndtere mangelfull dokumentasjon på som fortsatt sikrer forsvarlig vurdering?
Særlig i de eldste sakene, hvor det av og til er hull i arkivene? Opplysninger kan finnes utenfor de mest opplagte arkivene, men kravene til dokumentasjon må opprettholdes.
Veteraner vurderer veteraner
Vi som sitter i rådene, er selv veteraner. Vi kjenner militærtjenesten og internasjonale operasjoner. Vi vet hva tjenesten kan kreve. Sakene handler ikke bare om papirer. De handler om mennesker, kamerater og hendelser som kan prege et liv.
Erfaringene tar vi med oss inn i vurderingene. Den erstatter ikke dokumentasjon og likebehandling. Men den gir oss forståelse for menneskene bak sakene. Kjendlie utfordrer systemet. Det er det rom for.
Målet er felles. De som har gjort en innsats eller båret konsekvensene av strid på vegne av Norge, skal få anerkjennelsen de har krav på. På et grunnlag som står seg. Det er veteraner som vurderer veteraner. Ikke byråkrater.
Forsvaret, Harald-David Meum: Presisering rundt Forsvarets medalje for sårede i strid. Publisert 3. mars 2025, oppdatert 7. mars 2025. Kilde til vilkår, dokumentasjonskrav, søknader fra eldre veteraner og beslutningsmyndighet ved psykiske skader.
VG: De moderne krigsheltene. På ti år har regjeringen gitt 78 medaljer til soldater for deres innsats i kamp for Norge. 32 av dem har gått til en bestemt avdeling i Forsvaret. Publisert 29. desember 2021. Reportasje med oberstløytnant Harald David Meum, tidligere leder av FDR, og generalmajor Per Sverre Opedal, tidligere leder av FSDR.
Warø, Håkon: Fra innstilling til tildeling. Manuskript til foredrag holdt på Forsvarsmuseet i forbindelse med arrangementet «Gåten Allan Mann – krigshelt eller bedrager?», 6. oktober 2026. Forfatterens eget manuskript.