Ap-krav til forsvarsplan: Folk på bakken i nord

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) legger fredag fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret (LTP) for årene 2021–2024.

– Det viktigste er at det trengs personell i Forsvaret. Det gjelder alle våpengrener, sier Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB.

Hun er leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité og skal lede forhandlingene om planen.

– Luftforsvaret har en akutt teknikerkrise som må løses nå. Oppsettingsgraden må møte Natos krav til Norge, og det er behov for personell i Sjøforsvaret, utdyper Huitfeldt.

«Volum og bredde»

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la fram sitt fagmilitære råd (FMR) i oktober i fjor, lenge før koronakrisen. Rådet danner grunnlaget for regjeringens forslag til ny langtidsplan.

Behovet for å øke «volum og bredde i styrkestrukturen» står sentralt i rådet fra forsvarssjefen.

«I dag er volumet på styrkestrukturen for lite til samtidig å ha tilstedeværelse, drive høyintensive stridsoperasjoner over tid, ta imot allierte forsterkningsstyrker og bidra internasjonalt,» skriver han.

For Arbeiderpartiet gjelder behovet for folk ikke minst i nord. Partiet advarer mot å ruste opp i Finnmark på bekostning av hæren i Troms.

– Renhold må tas tilbake

Huitfeldt mener samtidig koronakrisen har vist at privatisering av viktige støttetjenester, som renhold, øker Forsvarets sårbarhet.

– Jeg får rapporter om at de har brukt ingeniører til å vaske, fordi det ikke er vikarer nok til å gjøre det renholdet som er satt ut på anbud. Renholdet må tas tilbake i Forsvarets egen regi, krever hun.

I tillegg vil Ap ha materiellinvesteringer som raskt kan øke forsvarsevnen. Huitfeldt minner om at koronakrisen og en medfølgende svak krone kan gjøre kjøp av nye fly og ubåter dyrere.

– Vi bør nå fremskynde anskaffelser Forsvaret trenger, og som kan bygges i Norge, for eksempel neste generasjon minesveipere, sier hun.

25 milliarder

I sitt fagmilitære råd var Bruun-Hanssen klar på at dersom Norge skal møte sikkerhetsutfordringene fullt ut både når det gjelder slagkraft, volum og bredde, må politikerne gå for det dyreste av fire skisserte alternativer.

Det betinger imidlertid en pengebruk godt over 2 prosent av brutto nasjonalprodukt, og forsvarsbudsjettene må økes med 25 milliarder kroner fra 2020 og fram mot 2028. Også de øvrige tre alternativene vil innebære en opptrapping av pengebruken.

Ap har ikke avklart hvilket alternativ partiet mener bør ligge til grunn for langtidsplanen, men Huitfeldt har følgende budskap:

– Hvis utgiftene skal økes, må de betales fra dag én. Handlingsrommet i norsk økonomi blir ikke større med årene.

Arbeidet med langtidsplanen må avsluttes i denne stortingssesjonen, av hensyn til 2021-budsjettet. Det er tidligere inngått brede politiske forlik i Norge om investeringer i kampfly, ubåter og overvåkingsfly.

Samtidig slipper politikerne én forhandlingsnøtt denne gangen: det er ikke lagt opp til basenedleggelser.

(©NTB)