Angriper Senterpartiet etter forsvarsbrudd

– Jeg forstår ikke helt hvorfor Senterpartiet ikke vil arbeide for å skape flertall for sin politikk, sier Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt til NTB.

– Det er synd at Sp velger å stille seg på utsiden av samtalene og ikke ta ansvar for å få gjennomslag for saker vi er enige om, legger hun til.

Sp trakk seg tirsdag ut av prosessen i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

– Norge trenger et sterkere forsvar. Vi kan ikke se at det er mulig å skape et flertall verken med Høyre eller Frp for et forsvar som er sterkt nok i våre øyne, sier forsvarspolitisk talsperson Liv Signe Navarsete til NTB.

Forsvarets forum har skrevet flere saker om forhandlingene i Stortinget:

* Krever halv milliard til flere stillinger i 2021 – Arbeiderpartiet vil ha én besetning til på fregatt, 100 ansatte ekstra i Hæren og en styrking på Evenes.

* Fremskrittspartiet vil øke forsvarsbudsjettet med 1,49 milliarder kroner. Det aller meste skal gå til bemanning.

* Arbeiderpartiet har elleve krav - se dem her.

* Senterpartiet har minst syv krav til ny langtidsplan.

Får bred tilslutning

Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre har ikke lagt skjul på at de ønsker et bredt forlik om en ny forsvarsstruktur for årene 2021–2024. Men med Sps exit blir det nå opp til Frp og eventuelt Ap å sikre flertall for planen.

Forhandlingene fortsatte tirsdag. Etter det NTB erfarer, vil hovedtrekkene av langtidsplanen få bred tilslutning.

– For Ap er det avgjørende å jobbe for å sikre Forsvarets utvikling med avklart økonomi, sier Huitfeldt.

Les også:

Senterpartiet trekker seg fra forhandlingene om Forsvarets langtidsplan

– Vi har prioritert å finne løsninger for mer personell, helikopter til Hæren på Bardufoss og en framskynding av anskaffelser til Sjøforsvaret for å skape forutsigbarhet for norsk verftsindustri.

Opposisjonen har fremmet flere forslag som har økonomiske konsekvenser, mens andre ikke har det. De økonomiske følgene må være håndterbare for statsbudsjettet for 2021, som det nå forhandles om.

Dette er noen av kjernepunktene i samtalene:

* Når det gjelder personell, vil det bli en forsering, slik at styrkeopptrappingen skjer raskere enn det regjeringen hadde lagt til grunn, etter det NTB forstår.

* Mange partier er opptatt av at Forsvarets behov for helikoptre skal dekkes på en bedre måte enn det som ligger inne i planen nå.

* Stortinget vil få en egen proposisjon om anskaffelse av nye stridsvogner i 2021.

Slik ble den første planen kastet:

31 dager, 8 krav, korona og skyggemøter

– Overbudspolitikk

Men Navarsete advarer sterkt mot å vedta regjeringens plan for Forsvaret uten et kraftig løft.

– Når Forsvaret ikke prioriteres, svekkes Norges innflytelse i våre egne nærområder, og den sikkerhetspolitiske spenningen rundt Norge kan dermed øke, frykter hun.

Høyres Hårek Elvenes reagerer sterkt på Sps krav.

– Kravene beløper seg til titalls milliarder de neste årene, sier han til NTB.

– Sp driver overbudspolitikk som ikke er forankret i økonomiske realiteter. Dette vil ikke gi bedre forsvar, men derimot en ufinansiert langtidsplan der oppgaver, forsvarsstruktur og finansiering ikke henger sammen.

Langt på overtid

Forsvarsplanen skal avgis tirsdag, men avgivelsen kan bli utsatt. Huitfeldt la allerede før Sps exit ikke skjult på at det spøkte for et bredt og samlet flertall for planen.

– Jeg ser for meg noen vedtak med brede flertall. Jeg kan bare si at Ap vil stemme for det vi er for, og at jeg har oppfordret alle partiene til å legge seg innenfor ansvarlige økonomiske rammer, sa Huitfeldt til VG.

Etter det NTB forstår, kan enden på visa bli at opposisjonspartiene fremmer sine primærstandpunkter under stortingsbehandlingen, men at de sørger for flertall ved sekundært å stemme for ulike deler av regjeringens plan.

I 2016 sikret regjeringspartiene Høyre og Frp flertall for langtidsplanen for Forsvaret med Ap, med budsjettstøtte fra KrF og Venstre.

Året etter forhandlet Høyre/Frp-regjeringen fram en enighet om landmakten med Ap, KrF og Venstre.