Mange av oss har kjent følelsene av avmakt i et uoversiktlig system

«De flinkeste slutter» er tittelen på boken til tidligere offiser og diplomat André Mundal.

Tittelen refererer til et utsagn forfatteren har hørt i ulike deler av offentlig virksomhet.

Boken har solgt godt gjennom sommeren og er hyppig kommentert i sosiale medier. Den er vel verdt å lese, først og fremst fordi den påpeker behovet for endringer i vår store offentlige sektor.

Ikke enig

«For å bli general må du aldri si ja, aldri si nei og under enhver omstendighet ikke beordre «ild»». Dette var noe jeg fikk høre som en slags trist spøk da jeg var ung offiser. Sitatet er allikevel relevant i diskusjonen om ledelse og karriereutvikling. 

Hvis frykten for å gjøre feil er stor, blir det heller ikke noen som helst utvikling. Ledere i Forsvaret kan med bakgrunn i sitatet, holde ut og etter hvert få forfremmelse basert på at ingenting skjer på deres vakt.

Jeg er ikke enig med tittelen på boka til Mundal, fordi mange av de flinkeste faktisk blir. Jeg står heller ikke bak sitatet om at for å bli general kan du ikke gjøre feil. I Forsvaret vet vi at det å gjøre feil gir læring, som også Mundal peker på i sine erfaringer som ung offiser.

Følelser av avmakt

Allikevel er boken svært relevant lesning. Gjennom personlige historier kombinert med analyse av samfunnsutvikling gir Mundal leseren en rekke eksempler på hvordan det enkelte menneske enten føler seg, eller faktisk blir, borte i det store systemet.

Boken handler derfor om mye mer enn det tittelen skulle tilsi. Mundal sine personlige opplevelser blir gode eksempler leseren kan kjenne seg igjen i. Mange av oss har kjent på de samme følelsene av avmakt i et uoversiktlig system som opprettholder seg selv. 

Han peker på forholdet mellom politikk og byråkrati i rammen av det han kaller systemparadokset - hvordan politikere med de beste intensjoner kan oppleve mindre og mindre handlingsrom i møtet med et erfarent embetsverk. 

Hovedbudskapet om behov for en betydelig endring for å modernisere og effektivisere et offentlig byråkrati er tydelig i boken. Et byråkrati fylt med flinke mennesker som alle gjør sitt beste, men som det blir svært vanskelig å navigere i for noen og enhver. Det er mange flinke folk i offentlig sektor som slutter, og det er enda flere flinke folk som blir.

Nødvendige endringer

Jeg kjenner meg igjen i mye av det Mundal skriver, og vi har heldigvis jobbet en tid med konkrete nødvendige endringer. Forsvarssektoren har iverksatt en rekke tiltak de siste årene for å møte noen av de utfordringene Mundal påpeker. 

Vi har redusert internt regelverk med over femti prosent, antall offiserer fra og med oberst-nivå er redusert med om lag en fjerdedel, endringer der ansvar tydeliggjøres skjer i prosjektet «Forsvarssektoren 2024,» modernisering og effektivisering har gitt resultater, og aller viktigst er arbeidet med å utvikle den interne kulturen og hele vår profesjon. 

Nyheter

Forsvaret har fjernet 60 prosent av regelverket på tre år

Vi står midt i en endring av våre personellbestemmelser. Allikevel er vi langt fra i mål.

Boken har helt opplagt truffet mange av oss som arbeider i det offentlige. Ansatte i Forsvaret, i politiet, i helse- og utdanningssektoren og mange flere har omfavnet boken i sommerhalvåret. Det er det lett å forstå. 

André Mundal har skrevet en høyst leseverdig bok som kommer til å engasjere og debatteres på arbeidsplasser, i personalavdelinger og i ledermøter ut over høsten. Også i Forsvaret.