Trenger Forsvaret moralsk opprustning?

En rekke saker om hvordan varslingssaker har blitt håndtert av Forsvaret, har blitt omtalt i media i 2022. Dette har ført til en bred offentlig debatt om hvorvidt det fins en ukultur i Forsvaret som stilltiende aksepterer mobbing og seksuell trakassering, om Forsvaret har en unnvikelseskultur som beskytter ledere, og om Forsvarets hierarkiske struktur kan føre til svikt i oppfølging blant annet ved at varslere ikke blir hørt eller trodd.

PwC-rapporten «Det skal nytte å si ifra» avdekker flere mangler ved dagens praksis. Manglene er blant annet knyttet til at Forsvarets komplekse organisasjon og store geografiske spredning gjør varslingsrutinene uensartet og uklare. Det påpekes også at ledere på det laveste nivået ofte er unge, og de mangler kompetanse og nødvendige verktøy til å håndtere varslingssaker.

Rapporten påpeker at Forsvaret er sårbar på en måte som kan vanskeliggjøre gode varslingsrutiner, blant annet på grunn av hierarkisk organisering, kommandostruktur og gradshierarki, i tillegg til å være desentralisert, mannsdominert, med en lokal kultur som sitter i veggene.

Det er altså kulturelle og strukturelle forhold som implisitt kan ha bidratt til at varslere ikke har blitt håndtert godt nok, og at kritikkverdige handlinger ikke har blitt møtt med nødvendige reaksjoner. Forskning viser dessuten at sannsynligheten for mobbing og seksuell trakassering øker i hierarkiske organisasjoner hvor det er tydelig maktforskjell mellom nivåene.

Les også: Ekstern evaluering av varslingssystemet: Klare forbedringsområder

Det skal nytte å si ifra

Finnes det en ukultur i Forsvaret? I tiden før rapporten ble publisert ble dette diskutert. Diskusjonen berørte hvorvidt det fins strukturer og kulturelle trekk som bidrar til å legge til rette for den type saker som vi har hørt om i media det siste året.

Forsvaret er en mannsdominert organisasjon som historisk er tuftet på «maskuline» verdier og symboler som kan bidra til at seksualiserte og krenkende termer og omgangsformer blir betraktet enten som spøk, eller som ikke alvorlige nok til å reageres på. Slike «småting» kan være vanskelig å si ifra om – både fordi de ikke oppleves som graverende nok, eller at man er redd for å ikke bli tatt på alvor.

Det er viktig å utvikle en kultur hvor det er trygt å si ifra om uakseptabel adferd, og det er like viktig å utvikle en kultur hvor behovet for å si ifra blir mindre. Dette forutsetter et systematisk arbeid med å utfordre fordommer og holdninger som har gått ut på dato, og stereotype forestillinger rettet mot enkelte grupper.

Meninger

Jage etter kriser med lappesaker?

Forsvarssjefen har ved flere anledninger understreket at det er nulltoleranse for mobbing og trakassering i Forsvaret. ERF forutsetter at Forsvaret tar rådene i PwC-rapporten til etterretning og at det nå blir jobbet aktivt med å forbedre rutinene og med å utvikle god organisasjonskultur. Det vil si en kultur verken bidrar til, eller legger til rette for, kritikkverdige forhold, særlig forhold som bryter med aksepterte normer for beskyttelse av personers integritet og verdighet.

Etisk råd for forsvarssektoren (ERF) er opptatt av at håndteringen av varslene og oppfølging av varslere må bli bedre, men ønsker samtidig å understreke at det må jobbes målrettet med å utvikle en organisasjonskultur som kan forebygge, og redusere omfanget av kritikkverdige handlinger.

Forsvaret må være bedre enn andre organisasjoner

Dårlige varslingsrutiner og strukturelle forhold som kan føre til uakseptable og kritikkverdige forhold er ikke noe som bare gjelder i Forsvaret. Det er imidlertid mange grunner til at Forsvaret må være bedre enn andre organisasjoner.

Forsvaret har et særdeles viktig samfunnsoppdrag, og skal utvikle gode soldater og medarbeidere som har som oppdrag å forhindre krig, sikre freden, beskytte demokratiet vårt og forsvare oss i en mulig krisesituasjon. Blant annet for å kompensere for særtrekkene som er nevnt over, må Forsvaret bygge opp et moralsk robust system som fungerer både i fred, krise og krig. Etikken blir satt hardere på prøver i krisesituasjoner enn i det daglige.

Et system som skal fungere i en krisesituasjon er avhengig av at folk har tillit til hverandre og at de kan stole på å bli respektert og ivaretatt av de andre. I en militær organisasjon, må man ha tillit til hverandre. Forsvaret er også avhengig av tillit fra samfunnet. Det kan ikke være slik at unge mennesker ikke ønsker seg til Forsvaret av frykt for å ikke bli akseptert, for Forsvaret trenger ulike personer med forskjellige ferdigheter og erfaringer. Sivilsamfunnet bør også kunne føle seg trygge på at Forsvaret forvalter samfunnsoppdraget på en skikkelig måte, og at Forsvaret i særlig grad bidrar til utvikling av gode normer og verdier i samfunnet gjennom utdanning og tjeneste.

Etikk på dagsorden

PwC-rapporten anbefaler at ledelsen regelmessig må sette etikk og varsling på dagsorden (s.157), og understreker behovet for etikkopplæring og kompetanseheving i organisasjonen. Kompetanseheving og etikk bør i denne sammenhengen handle om å utruste ledere og ansatte med verktøy som gjør dem bedre i stand til å identifisere og håndtere uønskede trekk ved egen organisasjonskultur, trekk som bidrar til at uakseptabel og krenkende adferd ikke fanges opp i de rette kanalene.

Nyheter

Ekstern evaluering av varslingsystemet: – Klare forbedringsområder

Etikk er kanskje først og fremst noe vi knytter til enkeltindividers moralforståelse, men etiske verdier må også institusjonaliseres og etableres som de strukturelle rammene vi handler innenfor. Det handler blant annet om å utvikle etisk kompetanse som gjør oss i stand til å oppdage mangler i den kulturen eller organisasjonen vi er en del av.

Etisk råd for forsvarssektoren har ved flere anledninger understreket behovet for bedre og mer systematisk etikk-opplæring i Forsvaret. For etisk kompetanse og god dømmekraft er ikke noe vi er født med, som den greske filosofen Aristoteles understreket. Gode karakteregenskaper og handlinger er noe vi må læres opp i og stadig øve på.

Kanskje må moralsk styrketrening bli like naturlig som den fysiske styrketreningen i Forsvaret?

---

Etisk råd for forsvarssektoren (ERF).

Medlemmer:

Kjersti Fjørtoft, Leder ERF, Professor ved UiT

Terje Hanssen, Nestleder ERF, Leder strategisk HR, Forsvarsstaben

Norunn Kosberg, Sekretær ERF, Rådgiver Forsvarsdepartementet

Camilla G. Cooper, Førsteamanuensis, Forsvarets høgskole

May Britt Thorseth, Professor ved NTNU

Gudmund Waaler, Domprost i Bergen

Mathea Slåttholm Sagdahl, Førsteamanuensis, UiT

Ole-Anders Turi, Stipendiat ved Samisk Høgskole