Nyheter

Krigens folkerett: – Behov for mer opplæring

En fersk soldatundersøkelse viser at kunnskapen om grunnleggende prinsipper i folkeretten er høy, men at det fortsatt er mange som er usikre. 

KRIGENS FOLKERETT: Soldater inne til førstegangstjeneste har rett på opplæring i krigens folkerett, en ny undersøkelse viser hvor mye de kan.
Publisert Sist oppdatert

– Jevnt over synes vi det er gode resultater, men så ser vi også at det er behov for mer opplæring og øving framover for at soldatene skal bli trygge, sier konstituert generalsekretær i Røde Kors Norge, Simen Saxebøl.

En ny soldatundersøkelse viser at det er en del av soldater og ansatte i Forsvaret som er usikre på hva de har lov til og ikke i en krigs- eller krisesituasjon. 

Samtidig er Røde Kors Norge «overordnet fornøyd med nivået» på respondentene.

Undersøkelsen er et samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Røde Kors Norge, og er gjennomført av Opinion. 

Flere tror tortur er lovlig

Tips oss!

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

I undersøkelsen har ansatte og vernepliktige svart på spørsmål om og holdninger til krigens folkerett. 

Benedicte Røvik, juridisk rådgiver i Røde Kors Norge, sier at selv om Røde Kors er overordnet fornøyd med at kunnskapsnivået er gjennomgående høyt, kan ikke det bli en hvilepute.

Det er fortsatt soldater som er usikre når det kommer til noen av reglene i krigens folkerett.

Røvik nevner flere eksempler på områder hvor personellet er usikre eller svarer feil. Det gjelder for eksempel spørsmål om hvorvidt krigsfanger har rett til kontakt med familien, hvilke oppgaver sanitetspersonell kan utføre i krig for å beholde sin beskyttelse og hvem som har lov til å bruke det røde korset, samt enkelte krigføringsmidler og -metoder.

NY UNDERSØKELSE: Benedicte Røvik i Røde Kors la tirsdag fram den nye soldatundersøkelsen på en folkerettskonferanse på Litteraturhuset.

– Det er også litt urovekkende at for mange svarer at tortur kan være greit i visse ekstreme tilfeller. Tortur er alltid en alvorlig forbrytelse, uansett, sier Røvik.

Hun forklarer videre at flere av spørsmålene setter dem som svarer i krevende dilemmaer. Derfor er det, tross alt, positivt at nivået er høyt.

I undersøkelsen er 15 prosent av soldater i førstegangstjeneste enige i, og 22 prosent usikre på, om «tortur kan forsvares i visse ekstreme situasjoner». På samme spørsmålet er tolv prosent av de ansatte enig og elleve prosent usikre.

På spørsmål om «det er akseptabelt med avhørsmetoder som defineres som tortur dersom det resulterer i informasjon som redder sivile liv», svarer 19 prosent av soldatene at de er enige, 28 prosent er usikre og seks prosent svarte «vet ikke». 

Det er altså under halvparten (47 prosent) av soldatene som er enig i at tortur ikke er tillatt.

Sjefssersjant i Forsvaret, Rune Wenneberg, sier til Forsvarets forum at det er veldig uheldig at enkelte ikke var klar over at tortur er et forbudt krigføringsmiddel. 

Burde øve mer

Røde Kors skriver i en pressemelding at generalsekretæren vil gå i dialog med Forsvaret og departementet for å se på måter kunnskapsnivået kan økes.

RIKTIG VEI: Rune Wenneberg er sjefsersjant i Forsvaret og sier undersøkelsen viser at det som Forsvaret gjør for å øke undervisningen i krigens folkerett, er riktig vei å gå.

– Vi vet jo at Forsvaret har interesse av å bli enda bedre. Fordi det å kunne vite at man har handlet i tråd med det som er gjeldende regler i krig, gjør at soldatene står tryggere i kampsituasjonene. Forsvaret har en egeninteresse i å ha personell som er trygge på reglene og vet hva de har lov til å gjøre og ikke, sier Saxebøl. 

Sjefssersjant Wenneberg sier at han er fornøyd med at undersøkelsen viser en høy og god oppslutning for prinsippene innenfor folkeretten, men er enig i at det er behov for noe mer praktisk trening og etisk refleksjon rundt folkerettslige problemstillinger. 

Wenneberg forteller at det tidligere i år er blitt satt i gang tiltak i Forsvaret for å øke kunnskapen til soldater og ansatte.

– Det er lagt inn mer undervisning i krigens folkerett i soldatutdanningen. Vi har også pålagt flere praktiske timer i undervisningen, og lagt mer vekt på utdanning for militære ledere, sier Wenneberg. 

Han sier også at det som er viktig for å få opp kunnskapsnivået, er mer praktisk øving og at folkeretten integreres i treningen, ikke flere teoritimer.

– Resultatene i undersøkelsen viser jo at det som er blitt gjort for å øke undervisningen, er riktig vei å gå, sier Wenneberg og fortsetter:

– Vi skal fortsette med de tiltakene som er satt i gang tidligere i år for å styrke førstegangstjenestegjørende og ansattes kunnskap om folkeretten. 

Oppdragsbrev 

Forsvarets forum skrev tidligere i år om at en landstillitsvalgt i Forsvaret var bekymret for at soldater kan for lite om krigens folkerett

I ettertid har Forsvarsstaben sendt ut et oppdragsbrev til alle driftsenhetene i Forsvaret med et «krav til utdanning i krigens folkerett for vernepliktige.»

Der står det blant annet at: 

«Pålegget om styrket opplæring gis som følge av klare indikasjoner på for lavt kompetansenivå.»

VIL LÆRE: Johannes Evang, landstillitsvalgt i Forsvaret, opplever at soldater ønsker å lære mer om hvilke regler som gjelder og er relevant for deres stillinger.

Wenneberg sier at Forsvaret har styrket undervisingen fordi de har fått signaler, blant annet fra Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO), om at enkelte soldater ikke får nok opplæring.

Johannes Evang, landstillitsvalgt i Forsvaret, synes det er bra at mange har gode holdninger til folkeretten, men han synes også at soldater burde øve mer på å faktisk anvende den. 

– Det er veldig varierende hvor mye og hva som tilbys av undervisning og opplæring i krigens folkerett i dag. Mange avdelinger er veldig flinke på det, men så er det andre steder det ikke prioriteres like høyt. Uansett burde det bli mer av det, sier Evang. 

Han opplever at vernepliktige soldater har et ønske om å lære mer om hva som gjelder for sin rolle i krise og krig.

– Jeg tror at mange skulle ønske at utdanningen var mer stillingsspesifikt, og at man fikk mer spesifikk trening i det som gjelder for sin rolle i en krise- eller krigssituasjon, sier Evang. 

Powered by Labrador CMS