Nyheter

Krigens folkerett: Professor mener undervisningen er for tynn

– Det er mindre fokus på folkerett og operasjonell rett generelt i alle krigsskolene, sier professor ved Forsvarets høgskole.

MINDRE FOKUS: Professor i krigens folkerett, Camilla Cooper, sier at det er generelt mindre fokus på juss og krigens folkerett i all utdanning i Forsvaret.
Publisert

Professor ved Forsvarets høgskole (FHS), Camilla Cooper, mener dagens undervisning i krigens folkerett for soldater inne til førstegangstjeneste er for tynn.

– Vi forventet at dette temaet skulle bli tatt opp. Hvis man fjerner personellet som skal jobbe med jussundervisning for vernepliktige, så blir undervisningen dårligere etter hvert. Sånn er det bare, sier Cooper.

Professoren mener det er viktig at vernepliktige får opplæringen som trengs for å kunne håndtere posisjonen de er satt i. 

Mikael Leonhardsen i Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) fortalte nylig Forsvarets forum at han er bekymret for at soldater inne til førstegangstjeneste kan for lite om hva som er rett og galt i krig

Krigens folkerett

  • Krigens folkerett er rettsregler som gjelder under krig og væpnet konflikt.
  • Krigens folkerett bygger på de internasjonale avtalene Genève-konvensjonene og Haag-konvensjonene.
  • Norge har undertegnet og ratifisert alle konvensjoner tilknyttet krigens folkerett, og er derfor forpliktet til å følge dem. 
  • Både stater og enkeltindivid kan bli dømt av en folkerettslig domstol dersom de bryter krigens folkerett.

Leonhardsen understreket at Forsvaret har en folkerettslig forpliktelse til å sørge for at alle i Forsvaret kan krigens folkerett. 

– Ekstreme nedskjæringer

Coopers fagområde er krigens folkerett. Hun forteller at før utdanningsreformen i Forsvaret, som var ferdig høsten 2018, var det Høgskolen som hadde ansvaret for å støtte opplæringen i krigens folkerett i førstegangstjenesten og hadde to egne stillinger til dette. Med reformen gikk de som jobbet med operasjonell red ved FHS fra sju til tre faste stillinger. Fokuset skulle være på studiepoenggivende undervisning, og det var ikke lenger kapasitet til å dekke undervisingsbehovet ut over skolene ved FHS.

– Etter utdanningsreformen vurderte FHS det slik at støtte til utdanningen av vernepliktige ikke lenger var en del av Høgskolens oppdrag, og med de ekstreme nedskjæringene hadde det heller ikke vært gjennomførbart, sier professoren. 

SOM FORVENTET: Camilla Guldahl Cooper jobber på Forsvarets høgskole og er ikke overrasket over at TVO er bekymret for at soldater ikke kan nok om krigens folkerett.

I etterkant av reformen kom Røde Kors med en soldatundersøkelse som viste at 68 prosent av soldater i 2018 hadde fått opplæring i krigens folkerett mot 95 prosent i 2013. Cooper sier hun tror nedgangen er en naturlig konsekvens av omorganiseringa. 

Det jobbes med en ny soldatundersøkelse, som har blitt forsinket, men resultatene skal ifølge Røde Kors være klare i løpet av sommeren. 

Delt ansvar

I dag er ansvaret for opplæring i krigens folkerett delt. FHS har ansvaret for å lære opp på sine egne skoler, og har ikke lenger ansvaret for soldater inne til førstegangstjeneste. Ansvaret for å gjennomføre undervisning er nå hos de ulike forsvarsgrenene. Den faglige myndigheten i hva som skal undervises i, sitter sentralt.

Forsvarets sjefssersjant Rune Wenneberg sier han tror en av nøklene til å forbedre situasjonen ligger i hvordan Forsvaret utdanner de militære lederne sine.

– Instruktører må være trygge, ha eierskap til faget, og kunne se når avvik skjer under trening. Hvis en soldat på en øvelse begår det som ville vært en krigsforbrytelse i krig, så må befalet og offiserene kunne se det og gripe inn, sier han.

Tips oss!

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Cooper forteller at Forsvarets høgskole nylig fikk en ny stilling, så de har gått fra tre til fire undervisningsstillinger på operasjonell rett, fordi det var et behov for styrke opplæringen på krigsskolene. Det er også planer om en ny stilling på Sjøkrigsskolen.

– Det er mindre fokus på folkerett og operasjonell rett generelt i alle krigsskolene i dag enn det var før utdanningsreformen. Så det er ikke bare de vernepliktige som behov for mer kunnskap om krigens folkerett, men også krigsskolekadettene. Med de nye stillingene håper vi å komme tilbake til det nivået vi var på før reformen, sier professoren.

– Behov for mer detaljert veiledning

Tidligere i år kom det norske Forsvaret med en revidert versjon av sin egen manual i krigens folkerett. 

– Manualen sier noe om hvordan man i det norske Forsvaret og i Norge skal tolke krigens folkerett, og hva vi forventer av Forsvaret og soldatene, sier Cooper.

IKKE GODT NOK: Forsvarets sjefssersjant, Rune Wenneberg, sier at det de har fått flere signaler om at nivået på dagens undervisning ikke er godt nok.

Hun har ledet arbeidet med å utvikle den reviderte manualen. 

– Oppdateringen har til hensikt å svare ut behovet for mer detaljert veiledning. Da kan man kanskje spørre seg om det hadde vært hensiktsmessig med med mer detaljert opplæring også, sier Cooper.

Wenneberg sier det er et viktig tiltak at manualen oppdateres.

– Nå blir jobben vår å sørge for at undervisningsprogrammet er i tråd med den oppdaterte manualen, sier han. 

Powered by Labrador CMS