Nyheter
Bekymret for at soldater kan for lite om krigens folkerett
Landstillitsvalgt i Forsvaret er bekymret for at soldater i dag kan for lite om hva som er rett og galt i krig.
– Det er Forsvarets ansvar å lære soldater opp i krigens folkerett, sier landstillitsvalgt i Forsvaret, Mikael Leonhardsen.
Leonhardsen er bekymret for at vernepliktige soldater inne til førstegangstjenesten ikke kan nok om hvilke regler de må følge, skulle de havne i en krigssituasjon.
– Vernepliktige blir «tvunget» inn i tjeneste. Hvor de selv kan bli stilt ansvarlig for å etterleve krigens folkerett, sier han.
Leonhardsen viser til at Norge i dag har en straffesanksjonert allmenn verneplikt. Det gjør at en selv ikke kan bestemme om man vil inn i Forsvaret eller ikke.
Norge er også forplikta til å følge krigens folkerett. Derfor mener Leonhardsen at Forsvaret har et ansvar for å gi soldater en god nok opplæring i lovene og reglene som gjelder under krig.
– Forsvaret har en folkerettslig forpliktelse til å sørge for at alle i Forsvaret kan krigens folkerett, og da særlig et ansvar for de vernepliktige, fordi de er der ikke frivillig, sier forsvarsombud Roald Linaker.
– Det er gjennomgående vår erfaring fra tilsynene vi er på, at norske soldater føler seg usikker på krigens folkerett, fortsetter han.
– Riktig og nødvendig
Rune Wenneberg, Forsvarets sjefssersjant, mener det er både riktig og nødvendig at Leonhardsen tar opp denne problemstillinga og bekrefter at det er flere signaler om at nivået ikke er godt nok.
– Forsvaret forvalter organisert vold på vegne av staten, men er samtidig en verdibasert organisasjon. Å kjenne og etterleve krigens folkerett er ikke valgfritt, det er en forutsetning når krigen en dag kommer hit, sier Wenneberg.
I dagens utdanningsprogram for soldater i førstegangstjeneste er det et minimumskrav på to timer teoretisk undervisning i krigens folkerett. Disse timene gjennomføres i rekruttperioden og skal gi et grunnlag som det er ment å bygge videre på senere i tjenesten.
Krigens folkerett skal i utgangspunktet også integreres i øvelser og annen trening i tjenesten der det er relevant, men Wenneberg sier at denne delen av utdanningen er vanskeligere å følge opp.
– Det er der risikoen ligger for at enkelte soldater ikke blir fulgt opp faglig på dette gjennom førstegangstjenesten, sier han.
For tidlig og for lite
Leonhardsen sier at han synes utdanningsprogrammet til Forsvaret i krigens folkerett er på et absolutt minimum, og at den kommer for tidlig i tjenesten.
– Jeg tror alle som har vært, eller er inne til førstegangstjenesten kan kjenne seg igjen i at det er mange inntrykk, og at det er mye som kan virke viktigere, sier Leonhardsen.
– Men utdanning innenfor krigens folkerett er veldig viktig.
Wenneberg er enig i at forutsetningen for å lære det man burde kunne ikke er de beste i rekruttperioden.
– Det er en hektisk og stressende periode med ekstremt mye ny kunnskap. Da er det fort gjort at man ikke klarer å få tatt med seg kunnskapen som man teknisk sett har gjennomført, sier Wenneberg.
Wenneberg forteller også at Forsvaret i dag har færre teoritimer enn det som er anbefalt.
Det er en egen Nato-standard som setter krav til opplæring i krigens folkerett. Norge har ratifisert, og med det forplikta seg til, STANAG 2449.
For å nå Nato-standarden har det tidligere vært anbefalt tolv timer med undervisning i krigens folkerett. I dag gjennomføres det to teoritimer, pluss eventuell praksis.
Et dilemma
Wenneberg forteller at Forsvaret kontinuerlig ønsker å se på hvordan soldatutdanningen er lagt opp, og om de bruker tiden riktig.
– Dilemmaet vårt er at det å være soldat inn mot en moderne krig er så komplisert. Det er veldig mange fagområder som skal dekkes og vi har behov for mer trening, mer øving og bedre kunnskap. Derfor må vi gjøre tøffe prioriteringer på hva vi bruker utdanningstiden på, sier Wenneberg.
Sjefssersjanten tror det er to hovedgrunner til at soldater i dag kan for lite om folkeretten. Han sier det er tiden de har til å lære opp soldater og kompetansen instruktørene som skal lære bort har.
Wenneberg sier at Forsvaret har iverksatt tiltak for å øke antall militære ledre som blant annet skal være instruktører og lære soldater opp i krigens folkerett.
– Vi skal produsere morgendagens ledere i den takten vi skal vokse, sier han.
