leder
Forsvaret styrkes, men kommunene strever
Et sterkere forsvar krever sterke lokalsamfunn. Det vil bli vanskelig hvis ikke kommunene også får støtte.
HJELP: Ordførerne har bedt om hjelp i åresvis. De mangler penger til å gi nye forsvarsfamilier skolene og helsetilbudet de trenger. Her fra Lakselv kommune
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Bak hver brigade og base som skal vokse stort de neste årene, står kommunene som skal huse dem. De skal klare det umulige: å legge til rette for et enormt forsvarsløft, uten å få en eneste ekstra krone for det.
De settes i en umulig situasjon. De må bygge nye boliger og oppgradere renseanlegg for å ta høyde for flere innbyggere, samtidig som de må kutte enda mer i velferdstilbud, psykisk helse og sykehjemsplasser for å få det til.
Det kan ikke ende godt.
Paradokset rammer ikke bare innbyggerne. Det rammer også de forsvarsansatte og deres familier, som skal flytte til disse kommunene.
Slunkne kommunekasser går direkte utover dem.
Det vil bli vanskelig å rekruttere med slike rammer, og det vil bli enda mer krevende å beholde erfarne ansatte. Det blir et dårlig løft for Forsvaret.
I hovedsaken fra vårt siste magasin møter du ordførerne i fire forsvarskommuner.
De som får forsvarsløftet tredd nedover hodet. De har allerede bedt om hjelp i årevis, uten å bli hørt. Nå får de enda mer å bære på sine slitne skuldre.
På tross av alt ønsker ordførerne alle forsvarsansatte som vil flytte til deres kommuner velkommen. Det er vanskelig å ikke la seg imponere. Så er det opp til Staten hva slags velkomst det vil bli, hva slags kommuner forsvarsløftet skal få vokse i.
En historisk satsing på Forsvaret som ikke satser på kommunene kan bli et historisk feilgrep.
