Ingen familiekoordinatorer i Hæren: – Avstanden har nok økt litt

– Jeg får flere og flere spørsmål og henvendelser fordi folk hører mer om meg. Da bistår jeg så godt jeg kan.

Det forteller familierådgiver i Hæren Astrid Berget-Oaland. Hun jobber på Rena i Åmot kommune, og ble først ansatt som familiekoordinator i Hæren i 2023. 

Nå er Berget-Oaland familierådgiver, og etter personellomstillingen i 2024 er det ingen egne familiekoordinatorer igjen i Hæren. 

Familiekoordinatorenes jobb var å tilrettelegge støtte for ansatte og deres familier, gjennom informasjon, praktisk hjelp, og å kunne koble familier til andre ressurser. 

Familiekoordinatorene har også alltid vært et viktig bindeledd mellom det sivile livet og militær aktivitet. De sto for gjennomføring av forskjellige aktiviteter for å ivareta ansatte og deres familie. Koordinatorene har vært en viktig ressurs for å hjelpe forsvarsfamilier med å finne seg til rette i de lokalsamfunnene de bor i.

Drømmer om flere

Berget-Oland forklarer at hun har nok å gjøre. Hun får henvendelser fra familier og forsvarsansatte over hele landet. 

– Det er absolutt en fulltidsjobb og pluss det i perioder. Etter omstillingen er jeg den som får mange av spørsmålene rundt hva som skjer videre, og det blir spennende å se for meg også, sier hun. 

Det jobbes nemlig med en strategi som kan stake ut veien tydeligere for Berget-Oaland og Forsvarets familiepolitikk. Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) og Forsvarsstaben (FST) er i gang med arbeidet.

Forsvarets forum og Kommunal Rapport har spurt FPVS om når første del av arbeidet er klart. FPVS svarte at arbeidet med revidering ikke ble ferdig i høst, og fortsatt pågår. De kan heller ikke svare på om det er snakk om uker, måneder eller år.

I tillegg til sine andre arbeidsoppgaver, kan Berget-Oaland fortelle at hun får mellom 15 og 25 henvendelser i uka fra forsvarsfamilier med forskjellige behov. De fleste gjelder spørsmål rundt utenlandsoppdrag. 

– Min drømmesituasjon er at det kommer inn flere familiekoordinatorer, slik at vi kan jobbe sammen med livsfasepolitikk, sier hun. 

Ute i distriktene jobber en gjeng frivillige med arbeidsoppgaver som ligner noen av de familiekoordinatorene hadde før.

Ingen syklende matbud 

– Vi prøver å skape et miljø for de som flytter opp hit, sier Selma Kristina Karpow.

Mens nordlyset danser på himmelen utenfor, sitter hun ved kjøkkenbordet i en forsvarsbolig på Setermoen. Hun er det man kaller en medflytter. Partneren til en forsvarsansatt som har flyttet dit partneren jobber.

Kjærestene til forsvarsansatte er sentrale for at de skal bosette seg i kommunene de jobber i, men «medflytterne» savner ordentlige boliger, hjemreiser og bedre karrieremuligheter. 

Karpow bor i Bardu kommune, en av forsvarskommunene Forsvarets forum og Kommunal Rapport har skrevet om.

Hun og mannen er opprinnelig fra Østlandet, og de to møttes i Oslo. Da muligheten bød seg om å flytte opp til Setermoen, ble hun med. 

Forskjellen på hovedstaden og Bardu merket Karpow fort. På Setermoen er det ikke syklende matbud man kan bestille i en app. Det savner hun. I tillegg til at man møter folk man kjenner hele tiden. 

Da Karpow kom til Setermoen fikk hun høre at det fantes en medflyttergruppe i bygda. Der ble hun med, og ble senere leder. Selv om det var lett for henne å bli en del av lokalmiljøet, måtte hun likevel gjøre en innsats. 

– Jeg kunne trent på militærleiren helt gratis, men jeg betaler for et dyrt medlemskap på treningssenteret for å møte folk. Her virker det som de bare driver med crossfit, det er den eneste gruppetimen de har. Så da måtte jeg jo bare prøve crossfit, sier hun.

Unike roller 

Siden Bardu-ordfører Toralf Heimdal (Sp) kom til makten i 2015, har han rukket å se endringer i systemene. Slutten på Forsvarets familiekoordinatorer, for eksempel. 

– Rett før jeg ble ordfører, så var det fire her, sier Heimdal.

Under personellomleggingen i 2024 forsvant koordinatorene. Astrid Berget-Oaland gikk over til å bli familierådgiver. 

– Mye av det koordinatorene gjorde før, er det avdelingene som gjør nå, sier hun. 

Én etter én ble familiekoordinatorene borte med omorganiseringen av personellhåndteringen i Forsvaret i 2016 og 2024, og satt inn i andre roller i Forsvaret. FPVS tok over ansvaret, og antallet ble redusert. 

Garnisonssjef ved Setermoen leir, major Svein Ivar Larsstuen, sier han tolket familiekoordinator-rollen som ganske unik, og at de var med på å skape kortere avstand mellom forsvarskommunen og militær aktivitet. 

– Siden vi har mistet dem, så kan man nok si at avstanden øker litt. Det hadde vært et fornuftig tiltak å få familiekoordinatorene tilbake, sier Larsstuen. 

Hærsjef generalmajor Lars Lervik, sier at ledelsen i Hæren har sagt til FPVS at de kan ha behov for familiekoordinatorer igjen i forbindelse med forsvarsløftet.

– Vi har sagt at vi ønsker å se på det. Fordi vi ser at vi mistet noe av det vi opplevde som en god effekt med å ha familiekoordinatorene, sier hærsjefen.

Forsvarets forum og Kommunal Rapport har spurt FPVS om de mener det er behov for flere familiekoordinatorer i Hæren. I en e-post svarer pressekontakt Trine Sylju Arntsen at Forsvaret har som målsetting å ivareta alle ansatte på best mulig måte. 

– Når utarbeidelsen av en livsfaseorientert personalpolitikk i Forsvaret er på plass, vil den peke i retning for hvordan vi best kan ivareta våre ansatte og deres familier fremover, skriver Arntsen.

– Kunne det gjort oppbemanningen av landet lettere - og raskere å gjennomføre - dersom familier allerede nå hadde fått tilbud om familiekoordinatorer i nærheten av tjenestestedet?

– Det er viktig å ta vare på alle enkeltindivider i Forsvaret. Om du er singel, i en familie, pendler eller skal flytte må vi ha en personellpolitikk som ivaretar alle, avslutter Arntsen.

Nå er det opp til garnisonssjefene, ordførerne og andre initiativer som medflyttergruppen til å finne løsninger som fungerer. 

Medflytter Lise Hornnes fra Hornnes i Evje, er veldig positiv til at FPVS nå ser på mulighetene for å få familiekoordinatorene tilbake i Hæren. 

– Flere familiekoordinatorer hadde vært et kjempegodt tiltak som hadde økt trivselen enda mer, slår Hornnes fast.

Hun savner flere møteplasser der hennes familie kan møte andre forsvarsfamilier.

– Selv om man har venner utenfor forsvarsmiljøet, kan det være godt å ha en arena hvor man kan møte andre i samme situasjon som seg selv, avslutter hun.