Troms-kommuner får 23 millioner for å møte forsvarsutbygging

– Det vi opplever nå er ingen normalsituasjon, det er ekstraordinært. Gjennom denne tildelingen settes vi i stand til å imøtekomme den økte saksmengden hos kommunene, sier den strålende fornøyde kommunedirektøren Frode Skuggedal i Målselv kommune til Forsvarets forum og Kommunal Rapport. 

Han leder styringsgruppen i det interkommunale plankontoret. 

De 23 millionene er bevilget av Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Kommunal- og distriktsdepartementet, og skal hjelpe kommunene Balsfjord, Sørreisa, Dyrøy, Målselv og Bardu med behandling av Forsvarets planer for oppbygging.

Økt saksmengde

– Slik at kommunene kan ta sitt ansvar i forbindelse med Forsvarsløftet, skriver Statsforvalteren i Troms og Finnmark i en pressemelding.

Fagdirektør Jan-Peder Andreassen hos Statsforvalteren forklarer at det er snakk om små kommuner med begrenset kapasitet innenfor områdene byggesaker, arealplanlegging og samfunnsplanlegging. Midlene skal gi dem medarbeidere med særskilt ansvar for å følge opp saker som går på forsvarsutbygging, slik at det kan skje så raskt som mulig og med god saksbehandling.

Kommunedirektør Skuggedal forteller at de over flere år har sett en økt saksmengde hos kommunene. De er i utgangspunktet dimensjonert for å håndtere saker knyttet til innbyggerne og næringslivet. 

– Dette har vi jobbet med siden vi forstod at det ville komme et forsvarsløft, så det er et resultat av innsats over mange år.

Gjør ikke kommuneøkonomien bedre

Bardu-ordfører Toralf Heimdal (Sp) er glad for at de nå får penger til et interkommunalt plankontor. Han mener likevel at midlene ikke gjør kommuneøkonomien noe bedre.

- Dette er selvkost, som betyr at de som skal bygge som selv finansierer tjenestene plankontoret tilbyr, sier Heimdal og legger til at plan- og bygging ikke er hovedproblemene til kommunen.

- Pengene gir ikke oss noe løft, fordi pengene som kommer nå ikke hjelper til med å bøte på kommuneøkonomien vår.

Ordføreren mener samtidig at de nye midlene vil hjelpe kommunene i regionen til å gjennomføre utbyggingene som skal skje i forsvarsløftet.

Ikke penger fra operativ evne

Han roser Statsforvalteren for å ha forstått problemstillingene kommunene står i og tatt det videre inn til Kommunal- og distriktsdepartementet. Kommunedirektøren mener det er positivt at det ikke er penger som hentes fra Forsvarets midler. 

– Det ville ikke vært rett at midlene som skulle gå til operativ evne skulle tas. Dette er et statlig anliggende. 

Forsvarets forum og Kommunal Rapport har skrevet om forsvarskommuner i blant annet Midt-Troms som har flere utfordringer i møte med forsvarsløftet. 

Skuggedal sier at disse utfordringene fortsatt er reelle, både knyttet til manglende flyttemeldinger og til at kommunene må levere tjenester til mange flere mennesker enn de som er innbyggere der. Pengene som er bevilget nå er i hovedsak knyttet til byggesaker og saksbehandlingen av dem.

Pengene fra Statsforvalteren kommer i form av skjønnsmidler, mens KDD har bevilget et engangsbeløp på 10 millioner kroner. Skjønnsmidlene er penger som staten kan gi ut der det er spesielle behov, som ikke blir finansiert på vanlig måte.

Denne saken er oppdatert etter publisering med kommentarer fra ordfører Toralf Heimdal.

Les flere saker om kommuneøkonomi:

FORSVARSLØFTET

Mørketallene i nord

leder

Forsvaret styrkes, men kommunene strever

Politikk

Forsvarskommuner kan få mer penger av staten, mener professor