Dette er Stoltenbergs milepæler i Nato

Jens Stoltenberg sitter i et rom på hotellet sitt i Washington. Han siste Nato-toppmøte som alliansens generalsekretær er over.

Belysningen er dunkel. Utenfor vinduet er himmelen dekket av mørke skyer. Etter en uke med trykkende hete, har regnet inntatt den amerikanske hovedstaden.

Mørke ringer under øynene vitner om en lang og slitsom uke, men Stoltenberg snakker fortsatt med energi og entusiasme.

17 toppmøter har han deltatt på. Det første var i juni 2001, før terrorangrepet på USA 11. september. Stoltenberg hadde blitt statsminister året før.

I januar 2014 ble han spurt om å bli Natos generalsekretær. Stoltenbergs far, arbeiderpartipolitikeren Thorvald Stoltenberg, spådde at det ville bli en rolig jobb.

– Faren min, som har vært utenriksminister og forsvarsminister og deltatt på mange Nato-møter helt tilbake til 1950-tallet, sa at han trodde det kunne bli litt stille og kjedelig i Nato. Men det endret seg jo dramatisk. Noen måneder etterpå tok Russland Krym, og så gikk de inn i Øst-Donbas. Og samtidig ble Den islamske staten en stor militærmakt, som kontrollerte store deler av Irak og Syria. Og ikke minst Russlands innmarsj i Ukraina har preget mine ti år, sier Stoltenberg.

Milepæler

Av toppmøtene han har deltatt på, trekker Stoltenberg frem fire som har satt seg i hukommelsen.

– Det som er blant milepælene i min periode, er toppmøtet i Warszawa i 2016. Fordi da fikk vi gjennomslag for for første gang i Natos historie å utplassere kampklare styrker øst i alliansen – i Baltikum og Polen. Det var ingen selvfølge. Det var omstridt den gangen, sier han.

Utplasseringen av styrker var et svar på Russland okkupasjon av Krym i 2014 og krigføringen i Donbas-regionen i Ukraina. Det var også Russland som skulle fremprovosere den neste milepælen, med fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.

– Så vil jeg også si at toppmøtene i 2022 og 2023, der vi sikret medlemskap for Sverige og Finland, kanskje spesielt 2022 , da vi fikk det første vedtaket om å invitere Sverige og Finland.

Historisk optimisme

I tillegg har både det første toppmøtet Stoltenberg deltok på i 2001, og det siste denne uken, satt sine spor.

– Det første fordi det var et så annerledes Nato. Det er før 11. september. Det var da vi fortsatt levde i den ideen om at vi var ved «the end of history», ideen om at nå vil hele verden bli som oss. Bli åpne, frie demokratier, sier han.

I 1992, etter Berlin-murens fall og oppløsningen av Sovjetunionen, skrev den amerikanske historikeren Francis Fukuyama boken The End of History and the Last Man (Historiens slutt og det siste mennesket), der han spådde at liberale ideer og demokratiske idealer ville fortsette å spre seg verden over.

Stoltenbergs siste toppmøte har vært viktig for generalsekretæren, særlig på grunn av vedtakene alliansen har gjort om Ukraina.

– Akkurat nå husker jeg mest dette toppmøtet, fordi det er så nært. Og fordi det har vært et viktig toppmøte. Det har vært 75-årsjubileum. Vi har feiret Nato med fine markeringer. Alt fra basketball - og baseballkamp til en jubileumsfeiring i Mellon Hall, til viktige politiske vedtak om Ukraina. Og det gjør alltid veldig sterkt inntrykk å møte president Volodymyr Zelenskyj, sier han.

– Mer autoritært

Historiens gang gikk ikke som Fukuyama spådde. Verden fortsatte ikke på strak vei mot mer demokrati, frihet og likhet. Hvordan har utviklingen påvirket Stoltenbergs syn på sikkerhetspolitikk?

– Det er lett å gjøre narr av Fukuyama og troen på at verden gikk bare i en positiv retning, sier han.

– Tanken om at det ble mer demokrati, mer frihet og at vi alle ble likere. Globaliseringen og demokratiseringen av verden – det er lett å gjøre narr av det, men jeg trodde på det selv. Fordi det var jo det som skjedde, ikke sant?

Diktaturer i Europa falt. Det samme skjedde med militærdiktaturer i Latin-Amerika. Internett knyttet verden tettere sammen. Mange trodde Kinas økonomiske  vekst ville resultere i politisk liberalisering.

– Vi fikk jo et slags første varsel med 11. september. Og så har vi sett hvordan Kina ikke har blitt mindre, men mer autoritært. Hvordan de har knust demokratiet i Hongkong, hvordan de undertrykker sin egen befolkning, og hvordan de truer naboland: Filippinene, Sør-Kina-havet, hvordan de truer Taiwan, og hvordan de gjennomfører tidenes militære opprustning, sier Stoltenberg.

Autoritære allianser

Autoritære stater har også knyttet sterkere bånd, ifølge generalsekretæren. Kina,  Nord-Korea og Iran bistår alle Russlands krigføring i Ukraina på forskjellige måter.

På toppmøtet i Washington ble Natos medlemsland enige om en uttalelse der Kina blir omtalt som tilrettelegger for Russlands krigføring i Ukraina, med sin støtte til russisk forsvarsindustri.

«Kina kan ikke tilrettelegge for den største krigen i Europa uten at det får negative konsekvenser for landets interesser og rykte», står det i Natos slutterklæring fra toppmøtet.

– Det er det sterkeste Nato noen har uttrykt om Kinas ansvar for denne krigen. Og det i seg selv sender en veldig klar beskjed til Kina, fra 32 land, som til sammen står for 50 prosent av verdensøkonomien, på en måte vi aldri tidligere har gjort, sa Stoltenberg på en pressekonferanse med skandinaviske medier torsdag kveld.

Det kinesiske utenriksdepartementet svarte på Natos erklæring med beskylde alliansen for å ha «ondskapsfulle intensjoner» bak erklæringen.

– Kinas veldig kraftige reaksjoner viser at dette har effekt, sier Stoltenberg.

Restriksjoner

I likhet med toppmøtene i 2022 og 2023, har krigen i Ukraina dominert diskusjonene i Washington. I slutterklæringen slår medlemslandene fast at Nato skal opprette et fast representasjonskontor i Ukraina og at alliansen skal ta over koordineringen av medlemslandenes militære støtte til Ukraina og opplæringen av ukrainsk personell.

Nato-landene har forpliktet seg til å gi 40 milliarder euro i militær støtte til Ukraina i 2025, omtrent snittet av støtten i de to foregående år.

Et ønske Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ikke fikk oppfylt, er muligheten til å bruke donerte våpen så langt inne på russisk territorium som han selv velger.

– Vi vet hvilke militærbaser de bruker for å angripe oss. Det er galskap hvis vi ikke kan svare og angripe de som angrep og drepte barna våre på sykehuset, sa han på en pressekonferanse torsdag.

Ifølge Stoltenberg er det opp til hvert enkelt medlemsland å avgjøre hvilke restriksjoner som kommer med våpendonasjoner.

– I henhold til folkeretten er selvforsvar tillatt. Og selvforsvar omfatter også retten til å slå til mot legitime militære mål på territoriet til angriperen, til aggressoren. Og så har ulike land pålagt ulike restriksjoner på de våpnene de har levert, sier han.

En farligere verden

1. oktober tar den tidligere nederlandske statsministeren Mark Rutte over som Nato-sjef. Stoltenberg sier at Rutte har alle egenskaper som skal til for å bli en god generalsekretær, men er varsom  med å gi etterfølgeren råd.

– Men det er helt åpenbart at den viktigste oppgaven for en generalsekretær i Nato, er å holde denne alliansen, som nå har 32 medlemmer, sammen, men samtidig gjøre det på en måte som gjør at vi kan handle, gjennomføre omstillinger, gjennomføre viktige tiltak, sa han til nordiske journalister torsdag.

Stoltenberg beskriver ofte Nato som tidenes mest vellykkede forsvarsallianse. Etter 75 år står fortsatt medlemslandene samlet.

– Det vi vet, er at verden har blitt farligere. Nato har blitt sterkere og i stand til å håndtere en farligere verden. Jeg tør ikke å spå hva den neste krisen eller krigen blir, men så lenge vi står sammen i Nato, så er vi trygge. Og det er vårt valg om vi velger å slå ring om og styrke Nato, eller om vi tar sjansen på å gå alene, sier Stoltenberg.

– Hvis vi velger det, så er Nato verdens mest vellykkede militære allianse også i de neste 75 år. 

– Og verden er fredeligere sted med Nato? 

– Jeg fikk ikke spå så mye om verden. Den er farligere og mindre fredelig enn den har vært på lenge. Men Nato er i stand til å trygge freden for våre medlemsland. Og så ønsker vi selvfølgelig også å bidra til fred utover Nato-territoriet.

– Vemodig å slutte

– Et veldig klart budskap fra Nato-landene

Slik vil en krig om Taiwan påvirke Norge