Stoltenberg: Frykten for demokrati og frihet ligger bak Putins invasjon av Ukraina

Det sa Stoltenberg da han talte til en sikkerhetskonferanse i regi av Aspen Institute og German Marshall Fund onsdag morgen, på første dag av Natos utenriksministermøte i Bucuresti.

Stoltenberg avviser på det sterkeste at utvidelser av Nato utgjør en sikkerhetstrussel mot Russland. Ukraina har lenge ønsket å bli med i alliansen, og Sverige og Finland søkte i vår om medlemskap.

Viser til Norge

Som eksempel trekker han fram Norge, som ble med i Nato i 1949. På det tidspunktet var Norge det eneste landet i alliansen som grenset mot Russland.

– Den gangen sa Russland at det var helt uakseptabelt at Norge skulle bli Nato-medlem. At det var en provokasjon. Det var ikke en provokasjon, men en fri og uavhengig avgjørelse tatt av nordmenn, sa Stoltenberg.

Stoltenberg sier at det ikke lenger er mulig for Nato å ha en meningsfull dialog med Russland.

– Fordi vi er en militær allianse, må vi fortsette å snakke med Russland for å unngå misforståelser og for å hindre at hendelser som oppstår, kommer ut av kontroll.

Nyheter

Signerte ny forsvarsavtale med Sverige og Finland

– Men dialogen vi prøvde å etablere gjennom for eksempel Nato-Russland-rådet, fungerer ikke i disse omstendighetene.

Økt luftforsvar

Stoltenberg gjør det klart at han forventer at utenriksministrene blir enige om å videreføre og øke støtten til Ukraina på det to dager lange Nato-møtet i Bucuresti.

– Ikke minst når det kommer til luftforsvar, slik at vi kan hjelpe Ukraina til å stå imot angrepene de nå opplever.

Russland har den siste tiden rettet en rekke rakettangrep mot sivil infrastruktur i Ukraina. Nato-sjefen sa før helgen at brutaliteten Putin nå utviser, er et tegn på at han mislykkes.

– Dette er en forferdelig start på vinteren for Ukraina, sa Stoltenberg.

Les også: Om følelser og rasjonalitet i krig – når atomvåpen er i bildet.