USA-angrep på Iran: – Gambling 

I løpet av den siste måneden har USA sendt store militære styrker til farvannene ved Iran.

Samtidig pågår indirekte samtaler mellom landene om det antatt største stridsspørsmålet: Irans atomprogram. Et nytt forhandlingsmøte skal holdes torsdag, ifølge iranske myndigheter.

Fører ikke samtalene fram, har president Donald Trump bekreftet at han vurderer i det minste et begrenset militært angrep på Iran.

Ifølge forsker Arne Strand ved Chr. Michelsens institutt er det mulig å se for seg et scenario der USA angriper forholdsvis kort og målrettet og Iran ikke gjengjelder massivt.

– Men det er gambling, sier han til NTB.

Regionale ringvirkninger

Hvis situasjonen i stedet eskalerer til fullskala krig, er det svært uoversiktlig hva konsekvensene blir.

Det avhenger ifølge Strand av i hvilken grad Iran har bygget opp igjen sine kapasiteter siden den såkalte tolvdagerskrigen som ble utløst da Israel angrep Iran i fjor sommer. I løpet av krigen bombet USA iranske atomanlegg.

Ringvirkningene kan dessuten spre seg til andre land i Midtøsten og Sør-Asia.

– Det kan skape en regional ustabilitet som det er veldig vanskelig å se hva som kommer ut av.

Hva vil USA?

Hva slags angrep USA eventuelt iverksetter, avhenger av hva målsettingen er, påpeker Dag Henrik Tuastad, dosent i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

– Hvis målet er at Iran aldri skal få atomvåpen, da vil angrepet kunne være mer begrenset mot militære installasjoner. Og selvsagt mot Irans atomprogram, sier han til NTB.

Er målet å fjerne det iranske regimet, vil militæroperasjonen trolig ha en annen karakter.

– Da vil man sannsynligvis prøve å ta livet av politisk ledelse og den øverste lederen.

Kan slå tilbake

Blir angrepet begrenset, tror Tuastad at også svaret kan bli avgrenset. Iranerne kan tenke at det gjelder å få roet ned situasjonen raskt uten å bli ydmyket altfor mye.

Begynner USA å drepe iranske ledere, antar han at Iran har lagt planer om mer omfattende motangrep. Alternativer kan være å angripe amerikanske militærbaser i Midtøsten, særlig i Irak, eller å angripe befolkningssentre i land i regionen som er alliert med USA.

– De er vanskelige å beskytte, sier Tuastad.

– Enorm oljeprisstigning

Iran kan også forsøke å lamme skipstrafikken gjennom Persiabukta og ut Hormuzstredet. En stor del av verdens oljeproduksjon fraktes gjennom dette stredet.

– Det er noe som vil merkes veldig fort med enorme stigninger i oljeprisen, sier Tuastad.

Å håpe på en folkelig revolusjon som skal få på plass et nytt regime hvis den politiske ledelsen blir drept, er ifølge Midtøsten-forskeren svært risikabelt.

– Det kan være en oppskrift på kaos og krig mellom ulike elementer innad i regimet.

Slo ned protester

Forsker Arne Strand ser dessuten en risiko for at et angrep på kort sikt kan styrke regimet. Iranerne kan bli mer samlet når de utsettes for angrep utenfra.

Dette skjedde etter tolvdagerskrigen i fjor sommer. Men Tuastad tror ikke det samme skjer igjen og minner om hvordan regimet brutalt slo ned demonstrasjonene i Iran i forrige måned. Mange mennesker som primært protesterte mot dårlige økonomiske kår, ble drept.

– Et regime som skyter på de sultne, ligger dårlig an, sier Midtøsten-eksperten.

Demokratisk erfaring

Tuastad vil ikke utelukke at et amerikansk angrep kan få deler av sikkerhetsapparatet eller militæret til å vende seg imot den øverste religiøse ledelsen.

En fordel iranerne vil ha hvis et nytt styre skal på plass, er at de er vant med demokratiske prosesser og valg på lokalt og nasjonalt nivå – selv om disse valgene inntil nå har vært strengt kontrollert.

– Men det må noen i sikkerhetsapparatet til for å fjerne presteskapet og det teokratiske elementet og flytte makten til de valgte institusjonene, sier Tuastad.