«Nesten alle» statlege verksemder strauk på hacketest

Fredag klokka 09.00 presenterer Norsk tryggingsstyresmakt (NSM), Politiet sin tryggingsteneste (PST) og Etterretningstenesta sine trusselvurderingar for det kommande året.

I sin rapport framhevar NSM ei rekke svakheiter i statlege og sivile verksemder sitt førebyggande tryggingsarbeid.

Blant dei er desse:

• Norske verksemder er for dårlege på trygging av eigne verdiar, særleg når det gjeld IT-sikkerheit.
• Skjermingsverdige verdiar kan i høgare grad enn før bli oppdaga av luftborne dronar.
• Investeringar frå Private Equity-fond i norske selskap kan gjere personane og landa dei kjem frå vanskelege å spore.

I løpet av si vurdering har NSM også utført såkalla inntrengartestar av statlege verksemder sine kontorsystem, med løyve frå verksemdene det gjeldt.

Dei lukkast i å få «fullstendig kontroll» over «dei aller fleste», heiter det i rapporten.

– Trusselaktørane tek stadig større sjansar og metodane blir stadig meir sofistikerte, seier direktør for NSM, Arne Christian Haugstøyl i rapporten.

– Set i verk konkrete tiltak for å få verne om dei viktigaste verdiane dykkar. Reduser konsekvensar av eventuelle vondsinna handlingar som rammar dykk. Etabler redundans og reserveløysingar.

Auka emne til etterretningsverksemd

Etterretningstrusselen frå russiske og kinesiske tenester held fram med å vere vesentleg i 2026, konkluderer både E-tenesta og PST.

– Stormakter prioriterer rask vinning. Vi ser tilbakekomsten av interessesfærar, der den sterkaste sin rett rår, seier sjefen for E-tenesta, viseadmiral Nils Andreas Stensønes i rapporten.

– Mykje av grunnlaget for norsk tryggleik blir utfordra, og vi må innsjå at verdsordenen slik vi kjente den er i oppløysing.

NSM skriv også at «kinesiske tryggings- og etterretningstenester har auka sine emne til å operere i Noreg».

«Risikoreduserande tiltak må bli sette i verk på bakgrunn av konkrete risikovurderingar som tek omsyn til trusselbiletet, verdiar og sårbarheiter», heiter det i deira rapport.

E-tenesta opplyser også at kinesiske cyberaktørar fleire stadar i Vesten har posisjonert seg i system som tilhøyrer infrastruktur.

Den skriv at tilgangen «potensielt kan bli utnytta til å påføre skade i ein tryggingspolitisk tilspissa situasjon».

Terrortrusselen i 2026

Dei mest alvorlege truslane innanfor politisk motivert vald i Noreg er ekstrem islamisme og høgreekstremisme, heiter det i rapporten frå Politiet sin tryggingsteneste (PST).

PST vurderer det som «mogleg» at tilhengarar av begge desse retningane vil prøve å gjennomføre terrorangrep i Noreg i 2026, og skriv vidare:

«Det er ei ny utvikling at personar som sympatiserer med eller har tilknyting til Hamas, inngår i mogleg angrepsaktivitet i Europa.

Sidan dette er nytt, kan det bli vanskelegare å vite korleis eventuelle angrep blir planlagde og gjennomførte.»

Elles blir IS og al-Qaida løfta fram som grupper PST trur vil prøve å «inspirere sympatisørar i Europa til å utføre terror».

Når det gjeld høgreekstrem angrepsaktivitet, har talet på mindreårige involverte «auka markant» det siste året, særleg blant gutar unge og menn i digitale fora, ifølge PST.

Dei legger til at dei ikkje ser noko oppfordring til terror blant norske aktørar, eller tydeleg vilje til å gjere terror.

Nytt fokus på konspirasjonsteoretikarar

Ei anna retning som har blitt meir aktuell i løpet av 2025, og difor blir framheva i rapporten, er «antistatleg ekstremisme».

I kjernen av slike overtydingar er «store og altoppslukande konspirasjonsteoriar» som kan motivere følgarane til å utføre valdelege handlingar basert på deira verdsbilete, skriv PST.

Dette blir skildra som eit «marginalt fenomen» i Noreg som særleg vaks fram etter pandemien, for eksempel med førestillingar om djupstaten.

Mange har hatt ei negativ oppleving med styresmaktene i Noreg, og nokre driv med sokalla militant prepping, skriv PST.

Dei åtvarar mot å forveksle desse overtydingane med vrangførestillingar, då dette kan føre til ei underkommunisering av alvorsgrad og valdspotensial.

PST presiserer at dei fleste styresmaktsfigurar i Noreg ikkje blir utsette for konfrontasjonar. 

LES OGSÅ:

SIKKERHETSPOLITIKK

USA og Russland gjenopptar militær dialog

Materiell

Rekordår for norsk våpeneksport

Kjernevåpen

Atomvåpenavtale avsluttes: – Nå står vi ved et veiskille