Kunstig intelligens gir fagmilitære råd

Hvilke fagmilitære råd kan ChatGPT gi? Henger forsvarssjefens jobb i en tynn tråd? Forsvarets forum spurte roboten selv, og fikk svar fra robotens kunstige intelligens.

– Kan du benyttes i militær sammenheng? I så fall hvordan?

– Som en AI-modell utviklet av OpenAI, kan jeg ikke benyttes direkte i militære operasjoner eller krigføring. Men jeg kan brukes til å generere informasjon og analysere data, noe som kan bidra til beslutningsstøtte og beslutningstaking innen militære og strategiske områder.

– For eksempel kan jeg brukes til å:

• Generere rapporter om aktuelle hendelser og utviklingen i en bestemt region

• Analysere militære styrker og kapasiteter til ulike aktører

• Svare på spørsmål om historiske hendelser og militære konflikter

• Simulere ulike scenarier og vurdere deres mulige konsekvenser.

– Men det er viktig å merke seg at jeg er programmert til å følge etiske retningslinjer og internasjonal lov, og jeg vil ikke benyttes til noe formål som strider mot disse prinsippene.

– Hva vil være de viktigste faktorene for norsk forsvarsplanlegging de neste 30 årene?

• Internasjonale sikkerhetsutfordringer: Nye og voksende sikkerhetsutfordringer, inkludert terrorangrep, cyberkriminalitet, og trusler mot sivile og militære mål, vil påvirke norsk forsvarsplanlegging.

Les også:

USA tester kunstig intelligens på stridsvogner

• Klimaendringer: Klimaendringer vil føre til nye sikkerhetsutfordringer, inkludert stigende havnivåer, naturkatastrofer, og en økning i migrasjon. Norsk forsvarsplanlegging vil måtte ta disse utfordringene i betraktning.

• Teknologisk utvikling: Hurtig teknologisk utvikling, inkludert utviklingen av nye våpen- og forsvarssystemer, vil påvirke norsk forsvarsplanlegging og kreve en løpende oppdatering av forsvarskapabiliteter.

• Økonomiske begrensninger: Norsk økonomi vil påvirke norsk forsvarsplanlegging, og det vil være nødvendig å balansere økonomiske hensyn med behovet for å opprettholde en effektiv forsvarskapasitet.

• Samarbeid med allierte og partnerland: Norsk forsvarsplanlegging vil avhenge av samarbeid med allierte og partnerland for å håndtere felles sikkerhetsutfordringer. Det vil være viktig å opprettholde og styrke disse alliansene for å sikre en effektiv forsvarskapasitet.

– Hvilke militære kapasiteter bør Norge prioritere de kommende 30 årene?

– Prioriteringen av norske militære kapasiteter de kommende 30 årene vil avhenge av en rekke faktorer, inkludert internasjonale sikkerhetsutfordringer, økonomiske begrensninger, og politiske hensyn. Men her er noen områder som kan være viktige for Norges forsvarsplanlegging:

• Cyber- og informasjonssikkerhet: Det vil være viktig å styrke Norges evne til å beskytte seg mot cyberangrep og sikre informasjonen som er viktig for nasjonens sikkerhet.

• Maritime kapasiteter: Norge vil fortsette å være avhengig av sin maritime kapasitet for å beskytte sine territoriale farvann, sikre sine ressurser, og delta i internasjonale operasjoner.

• Special Operations Forces: Norges spesialstyrker vil fortsette å være en viktig kapasitet for å håndtere trusler og utfordringer som krever en høy grad av fleksibilitet og beredskap.

• Forsvarsmateriell: Norges forsvarsmateriell vil måtte oppgraderes og moderniseres for å opprettholde en effektiv forsvarskapasitet og være konkurransedyktig med nye teknologier og våpen.

• Samarbeid med allierte og partnerland: Samarbeid med allierte og partnerland vil fortsette å være en viktig faktor for Norges forsvarsplanlegging, både for å håndtere felles sikkerhetsutfordringer og for å opprettholde en effektiv forsvarskapasitet.

– Hvordan vil du beskrive det militære styrkeforholdet mellom Russland og Norge?

– Det er en kompleks sammenligning å gjøre mellom de militære styrkene til Russland og Norge, da de har ulike fokus og kapasiteter. Generelt er Russland en av verdens største militærmakter, med en omfattende hær, luftforsvar, marine og strategiske nukleære styrker. Norge, på den annen side, har en mindre, men moderne og velutstyrt forsvarstyrke med fokus på territorialbeskyttelse og samarbeid med Nato-allierte. Dermed kan man si at Russland har en større militær kapasitet sammenlignet med Norge.

– Hvem ville ha kommet seirende ut av en militær konfrontasjon?

– Det er umulig å si hvem som ville ha kommet seirende ut av en militær konfrontasjon mellom Russland og Norge, da en slik konfrontasjon er svært usannsynlig og ønskelig. Dessuten er krig ikke en måte å løse politiske eller diplomatiske spørsmål på, og både Russland og Norge er forpliktet til å løse konflikter gjennom fredelige midler. Det viktigste fokuset bør være å opprettholde fred, stabilitet og forutsigbarhet i Europa og internasjonalt.

– Hvordan vil Russland se på utplasseringen av permanente, amerikanske baser i Norge?

– Det er mulig at Russland vil se på utplasseringen av permanente, amerikanske baser i Norge som en trussel mot deres sikkerhet og interesser. Russland har tradisjonelt sett Nato-utvidelser og økt amerikansk tilstedeværelse i områdene rundt Russland som en sikkerhetsutfordring. På den annen side, kan Norge og USA argumentere for at slike baser bidrar til å øke sikkerheten i regionen og bidrar til å opprettholde en balanse i den euroatlantiske sikkerhetsarkitekturen. Uansett bør beslutninger om utplassering av militære styrker vurderes nøye med hensyn til sikkerhet, regional stabilitet og forholdet til nabolandene.

– Har stridsvognen utspilt sin rolle på den moderne slagmarken?

– Nei, stridsvogner har fortsatt en viktig rolle på moderne slagmarker. Deres høye beskyttelse, bevegelighet og skyteevne gjør dem til en viktig ressurs for mange styrker, spesielt i hæren. Selv om de blir utfordret av nye teknologier som droner og andre elektroniske våpen, har stridsvogner vist seg å være en effektiv og verdifull del av mange moderne styrkers arsenal.

– Norge har en lang og ubeskyttet kystlinje, hvor det befinner seg mye sårbar infrastruktur knyttet til olje- og gassproduksjon. Hva kan vi gjøre for å bedre beskyttelsen av kysten vår? Kunne det være en idé å gjenopprette Sjøheimevernet?

– Det er absolutt en mulighet å gjenopprette Sjøheimevernet for å øke beskyttelsen av Norges kystlinje og kritisk infrastruktur. Sjøheimevernet kan bidra til å øke beredskapen og responsiviteten ved potentielle trusler eller angrep mot Norges kyst.

– Samtidig vil det også være nødvendig å vurdere andre sikkerhetstiltak, som oppgradering av eksisterende overvåknings- og sikkerhetssystemer, samarbeid med internasjonale sikkerhetsstyrker og økt samarbeid med næringslivet for å sikre kritisk infrastruktur.

– Det er viktig å vurdere en omfattende sikkerhetsstrategi som tar hensyn til de unike utfordringene ved å beskytte en lang og ubeskyttet kystlinje, og for å bestemme om gjenoppretting av Sjøheimevernet vil være en del av denne strategien.

– Hvem er best kvalifisert av deg og Norges forsvarssjef til å gi fagmilitære råd til den norske regjeringen?

– Som en AI-modell er jeg ikke kvalifisert til å gi fagmilitære råd til den norske regjeringen. Jeg er en datamaskinmodell som er opplært av store mengder tekstdata, og mitt formål er å besvare spørsmål og generere informasjon på en nøytral og objektiv måte.

– Norges forsvarssjef er den øverste militære lederen i Norges forsvar, og er best kvalifisert til å gi fagmilitære råd til regjeringen. Deres rolle inkluderer å anbefale og implementere politikk og taktikk for nasjonale og internasjonale operasjoner, samt å overvåke og vurdere sikkerhets- og forsvarssituasjonen i landet og verden. Deres erfaring og kunnskap om militære operasjoner og sikkerhetsutfordringer gjør dem til de best kvalifiserte personene til å gi fagmilitære råd til regjeringen.

Hør podkast:

Drapsroboter – når erstatter de hærsoldaten?