75 år med Nato verdt å feire

Om få dager er det duket for Nato-toppmøte i Washington. Her hvor Atlanterhavspakten ble inngått for 75 år siden. Nato ble opprettet etter 2. verdenskrig på ruinhaugene av et krigsherjet Europa. Et kontinent på randen av å ødelegge seg selv. 

Tolv europeiske land dannet i 1949 en felles forsvarsallianse. Og Norge var med fra starten. Kommunismens fremmarsj i Europa anført av Russland tømret Vesten sikkerhetspolitisk sammen.

Nato kommer helt sikkert til å feire seg selv på toppmøtet i Washington. Og det med god grunn. Det er ingen tvil om at Nato gjennom den kalde krigen sikret freden i Europa. 

Lagt under lupen

Nato-landenes forsvarsutgifter vil bli lagt under lupen på toppmøtet. Stadig flere av medlemslandene innfrir alliansen byrdefordelingskrav om å bruke minst to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. 

20 av Nato-alliansens 32 medlemsland bruker nå to prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar, ifølge ferske tall fra Nato.

Norge tropper opp i Washington med en rykende fersk Langtidsplan for forsvaret, nettopp vedtatt av Stortinget. Norge skal bruke over 1600 milliarder kroner på Forsvaret frem mot 2036, og toprosentmålet vil nås med god margin. Norge skal være en troverdig alliert. Det er i vår egen interesse.

Nyheter

Vil ha Forsvaret tilbake til nedlagt leir

Vi kan ikke forsvare Norge alene. Forsterkning fra allierte er avgjørende for vår sikkerhet. Vi har sikkerhetsutfordringer langt større enn det vi kan håndtere på egen hånd. Norges medlemskap i Nato, og vårt bilaterale forsvarssamarbeid med nære allierte er helt avgjørende for vår sikkerhet, uansett hvor mye penger vi putter inn i vårt eget forsvar. 

Norge må som med resten av Europa være villig til å betale mer for egen sikkerhet. USA har verken finansiell styrke eller militær kapasitet til å ivareta Europas sikkerhet på egen kjøl, og samtidig ivareta egne sikkerhets interesser i Øst-Asia og Stillehavsregionen. Det er skriften på veggen til Europa.

Utsatt uten nære allierte

Artikkel 5 er kjernen i Nato-samarbeidet, det vil si et angrep på et medlemsland er angrep på hele alliansen. Forutsetningen er at artikkel 3 er ivaretatt. Den pålegger medlemslandene å ha egen nasjonal forsvarsevne og holde sine forsvar i god stand. Dette er fundamentalt for Nato-solidariteten og avgjørende for Natos fremtid. 

Europa er igjen herjet av krig. Natos mål om å garantere medlemslandene frihet og sikkerhet med politiske og militære midler har fått fornyet betydning. 

Russlands invasjon og hensynsløse krigføringen i Ukraina forsterket samholdet i Nato. Russlands selvforståelse om at landet har vetorett i nabolandenes utenriks- og sikkerhetspolitikk, ser vi nå de mest brutale utslag av i Ukraina. 

Den russiske invasjonen i Ukraina viser hvor utsatt et naboland til stormakten Russland er, uten nære allierte. Det er hovedårsaken til at Nato i dag består av 32 medlemsland. Russland er farlig og uforutsigbart. Russland er ikke som oss og ønsker ikke å være som oss. Russlands brutalitet og forakt for internasjonal rettsorden har sendt sjokkbølger gjennom Europa. Russland er ikke endret, men krigen i Russland har vist Kremls sanne ansikt. 

Derfor er Nato i dag minst like viktig for Europas sikkerhet som for 75 år da Atlanterhavstraktaten ble undertegnet. Det er absolutt verdt en feiring på plenen foran Det hvite hus når statslederne møtes 11. juli!