Vegard er gardisten som ikke får lov til å gå slottsvakt

Alle som skal inn i Forsvaret må gjennom en sikkerhetsklarering, hvor ens pålitelighet og lojalitet blir vurdert. Hvis man blir nektet sikkerhetsklarering kan man miste muligheten til å tjenestegjøre.

Det har vært flere tilfeller hvor vernepliktige har blitt nektet sikkerhetsklarering etter seks måneder, hvor de har blitt dimittert på grunn av dette, eller soldatene har fullført 12 måneder tjeneste uten å ha fått sikkerhetsklarering.

I tillegg blir flere nektet sikkerhetsklarering uten at det har blitt gjennomført en helhetlig og individuell vurdering av saken, slik loven krever.

Har du tips eller innspill til denne saken? Kontakt oss på tips@fofo.no

Gardist må stå «rest-vakt»

Vegard Borge er soldat i Hans Majestets Kongens Garde. Borge dro inn til førstegangstjenesten i januar 2020, men har enda ikke fått sikkerhetsklarering. Borge forteller at han ikke vet hvorfor han ikke har fått sikkerhetsklarering.

Det er troppssjefen hans som har tatt hånd om saken. Borge forteller at troppssjefen sender inn klager ofte, og at ifølge troppssjefen så burde det ikke være et problem for Borge å få sikkerhetsklarering.

På grunn av dette så får han ikke stått vakt på slottet, siden han ikke kan være på samband uten å ha sikkerhetsklarering. I stedet har han noe de kaller «rest-vakt», som er å være vakt på kasernen, han har fått en såkalt «ventetjeneste».

Dette har vært situasjonen til Borge siden han kom inn for ti måneder siden, og han er heller ikke den eneste. Borge forteller at det er tre andre som sitter i samme situasjon som han, hvor de må ta «rest-vakt» i stedet for å stå på slottet.

– Situasjonen er uheldig

Oberstløytnant Kim Svarem jobber i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), hvor de jobber med behandling av sikkerhetsklarering.

Svarem forteller at situasjonen til Borge er uheldig, og at det jobber med å unngå slike situasjoner. Forsvaret ser blant annet på klareringsbehovet for vernepliktige, for da om mulig kunne redusere antallet vernepliktige som klareres.

– De vanligste forholdene som ligger til grunn for å miste, eller ikke få, sikkerhetsklarering er: straffbare handlinger, tilknytning til andre land, økonomiske forhold, forhold til narkotika og alkohol og helsemessige forhold som kan svekke påliteligheten, lojaliteten eller dømmekraften, skriver Svarem.

Tall fra 2019 viser at 127 personer ikke fikk klarering på grunn av tilknytting til andre land. 43 stykker fikk ikke klarering grunnet rusmidler, 75 på grunn av straffbare forhold, 30 stykker på grunn av økonomi og 6 stykker grunnet helsemessige forhold.

Angående klage-prosessen forteller Svarem at alle som får avslag på sikkerhetsklareringen får et egen underretning. I denne står hvilke hjemler og forhold som ble lagt til grunne i vurderingen, og rettigheter i forbindelse med klage. Det blir også sendt en underretning til autorisasjonsansvarlige om at vedkommende ikke har fått klarering.

Les flere saker fra Soldatnytt:

Geir Ove og Lena trodde de var ferdige med Forsvaret. Så ble de kalt inn til Heimevernet

Interessegruppe er ikke fornøyde

Frode Nilsen er talsmann for interessegruppen «Militært ansatte med klareringsutfordringer». Gruppen som ble dannet i 2019, bistår andre som har utfordringer med sin sikkerhetsklarering, med råd og støtte innen klageprosess. De består av mange med utfordringer med sikkerhetsklareringen, og har derfor stort kjennskap til temaet.

Nilsen forteller at de mener at det ikke er nok informasjon om hvordan man skal gå fram i en klagesak når man mistet sikkerhetsklareringen eller fått den underkjent.

– Som ett eksempel har det i mange måneder manglet veileder fra NSM som viser hvordan man søker om innsyn i saken sin, noe som ytterligere svekker rettssikkerheten, skriver Nilsen.

Han sier videre at man trenger juridisk hjelp for å lage en god klagesak. Ansatte har muligheten til å gå til fagforeningen for å få hjelp, men dette er ikke en mulighet for de vernepliktige. Det blir derfor enda vanskeligere for vernepliktige å slå igjennom med sine saker.

– Har myndighetene hjemmel til å nekte klarering på grunn av enkelte land, spør Frode Nilsen.

Nilsen forteller at de ikke ser noe problem med lovverket, men problemet er at det ikke blir fulgt. Ut i fra de sakene som de har fått inn i interessegruppen, så mener de at sikkerhetsmyndighetene ikke følger loven.

Les flere saker fra Soldatnytt:

Troppssjef: Hadde ikke tatt med Ahre-Ketil på skytebanen

Det blir ikke foretatt en konkret, helhetlig og individuell vurdering slik loven faktisk anviser, noe som gjør at vi stiller spørsmål til om vurderingene er tilstrekkelig vurdert etter kravene i lov og forskrift, forteller Nilsen.

Mulig løsning

I januar i år startet et prosjekt for å digitalisere klareringsprossesen, og det skal ferdigstilles i 2023. Med digitaliseringen vil klareringen av de vernepliktige kunne skje før de møter til tjeneste. Da unngår man problemet med at de vernepliktige blir flyttet til en annen tjeneste eller blir dimittert underveis i tjenesten. De skal også se på forbedringer på kildeinnhenting og automatisering av prosesser.

På påstanden fra interessegruppen om at lovverket ikke blir fulgt, svarer Svarem.

– Vi mener vi jobber på en måte som etterlever både lover og andre føringer for vårt arbeid.