Tilbake i grønt

– Jeg visste at jeg hadde 19 måneders tjeneste, sier Lena Henriksen.

– Men jeg var ikke klar over at det kunne ta hele seks eller syv år før jeg ble innkalt til Heimevernet. Jeg trodde man ble innrullert etter to til tre år.

Soldatnytt var med da Geir Ove Rapp (27) og Lena Henriksen (26) ble ført tilbake til militærtjeneste - og Heimevernet.

I forsvarsloven heter det at norske statsborgere som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har verneplikt fra det året de fyller 19 år, til utgangen av det året de fyller 44 år. Alle vernepliktige kan bli pålagt inntil 19 måneder ordinær tjeneste. Men hva betyr egentlig dette?

Les også:

Senket kravene til båtførere - vil ha flere «mekkere»

Forsettelse av verneplikten

I førstegangstjenesten er det mest vanlig å tjenestegjøre i 12 måneder. Etter du er ferdig med førstegangstjenesten kan du bli innkalt til repetisjonsøvelse, Sivilforsvaret eller Heimevernet. En repetisjonsøvelse er del av verneplikten, og innebærer å bli innkalt til øvelse for å vedlikeholde ferdigheter og kunnskaper om din rolle i krise eller krig.

Sivilforsvaret er statens sivile forsterkningsressurs for å beskytte sivilbefolkningen. Det kan på mange måter ligne på Heimevernet (HV). Forskjellen er at HV er et territorielt forsvar, utstyrt med våpen. Sivilforsvaret har ikke våpen, og er derfor heller ikke et legitimt militært mål slik HV er.

Tilbake i grønt

Heimevernet er en nasjonal beredskaps- og innsatsstyrke i Forsvaret bestående av 40 000 soldater. Det er til sammen 11 distrikter, fordelt i 223 områder. Hvert distrikt har årlig nytilføring. Det vil si at nye vernepliktige blir innkalt til HV-tjeneste slik som Geir Ove og Lena.

I Heimevernsdistrikt 12 i Trøndelag ble det gjennomført nytilføring denne høsten. Det var her både Geir Ove og Lena ble innkalt. Hvert år frafaller det et sted mellom 400-500 soldater grunnet helse og alder. For å erstatte disse blir det hvert år innkalt det samme antallet. De som blir innkalt, har gjennomført førstegangstjenesten sin, og blir nå pålagt de resterende månedene deres med ordinær tjeneste.

Les også:

200 ville feire rekrutten - Svingen måtte stenge

Geir Ove tjenestegjorde i Bardufoss for syv år siden. Det er lenge siden han har praktisert de grunnleggende soldatferdighetene. Å skulle fiske frem gamle ferdigheter for å være klar til en eventuell krise eller krig er ikke det enkleste. For i det hele tatt å være klar til en sånn situasjon trenger Geir Ove utstyr og et innskutt våpen.

Jeg skulle gjerne vært innkalt litt tidligere. Det hadde passet bedre i forhold til livssituasjonen.

Syv år siden

På nytilføringen møter Geir Ove og Lena opp tidlig på morgenen. Dagen starter med informasjon om hva Heimevernet er. Mange av de som er innkalt er ikke klar over hva HV er, og hva deres arbeidsoppgave som HV-soldat går ut på. Geir Ove var ikke helt klar over at det var hele 19 måneder med ordinær tjeneste han er pålagt.

– Pappa var inne i tjeneste i Heimevernet, så jeg visste at man slapp etter man er 44 år, sier Geir Ove.

For Lena sin del er det også syv år siden hun tjenestegjorde i GSV. Hun trodde hun skulle slippe. – Jeg skulle gjerne vært innkalt litt tidligere. Det hadde passet bedre i forhold til livssituasjon.

Ressurssterke

Heimevernet er ikke bare en nasjonal beredskaps- og innsatsstyrke som bistår i krise eller krig. Dersom noen blir meldt savnet kan HV bli innkalt og støtte med leting etter vedkommende. Når et militært objekt trenger vakthold, er det ofte HV-soldater som bistår med dette. HV er også en viktig ressurs under naturkatastrofer som flom, skogbrann og orkaner.

Mange HV-soldater har annen sivil erfaring som er gunstig for oppdragene. Hvis et lag får i oppgave å bygge en veikontrollpost og en i laget har traktorlappen, kan han eller hun bistå med sivil erfaring. Med en traktor har man mulighet til å flytte store og tunge objekter som man trenger for å bygge en skikkelig veikontrollpost. En HV-soldat med elektrikerfagbrev kan hjelpe til dersom det skulle skje noe med elektrisiteten i et bygg eller område. En kombinasjon av sivil erfaring og militær erfaring gjør at HV er fleksible.

Innsatsstyrke

Etter en innledning på hva HV faktisk er, blir de presentert for mulighetene i HV. Som vanlig HV-soldat har du bare seks obligatoriske treningsdager i året for menige, og ni for befal. Utenom dette er det muligheter for å bli med på opptaket til innsatsstyrken i HV.

I HV-12 heter innsatsstyrken Rype. For å bli en del av denne krever det et opptak. Innsatsstyrken består av frivillige på kontrakt. De har pålagt 30 dager trening i året. Utenom det kan de også trene mer på eget initiativ. Innsatsstyrkene er en ressurs som kan settes inn utenfor HV-distriktet de tilhører, og er derfor veldig fleksible i en eventuell krise eller krig.

Innskyting og bekledning

For i det hele tatt kunne være soldat, trenger man utstyr. Det neste de nytilførte gjør er å dra på depot. Her blir de ført gjennom hyller med utstyr. De har selv ansvaret for å plukke med seg riktig antall. Så får de utlevert våpen.

Heimevernet har nå fått HK416 som standardvåpen. De nytilførte i HV-12 får splitter nye våpen hentet fra Tyskland. Våpenet de får utlevert skyter de inn. Dette får de kun 20 skudd på.

Etter våpenet er innskutt og utstyret pakket, skal de være klare dersom noe skulle skje. For mange er det uvant å skulle skyte med våpen igjen, og ferdighetene varierer. Hvordan var det man egentlig gjorde «tøm våpen kontroller», eller pusset våpenet?

Nytilføringen som skjer i distriktet handler om å gi de nye HV-soldatene en start. Nå har Geir Ove og Lena informasjon om HV, våpen og utstyr. Resten av opplæringen får de i området sitt, og i den årlige treningen.