KINESISK HANGARSKIP: Det 305 meter lange kinesiske skipet Shangdong fotografert i 2019, det samme året som det ble operativt. Skipet har kapasitet til totalt 44 flymaskiner, inkludert 32 Shenyang J-15, som er et fjerde generasjons kinesisk kampfly.Foto: Li Gang, Xinhua, AP, NTB
Rapport: Kina får flere operative hangarskipgrupper
Den kinesiske marinen dimensjoneres for oppdrag i hele det indopasifiske området, skriver Försvarsberedningen i sin rapport Allvarstid.
I perioden 2000 til 2022 er Kinas BNP og landets
militærutgifter mer enn seksdoblet. Landet hadde i 2022 verdens nest høyeste
forsvarsutgifter i 2022, som ble anslått til 292 milliarder dollar,
tilsvarende 1,6 prosent av BNP. Dette ifølge en rapport som ble publisert mandag av Försvarsberedningen, der alle svenske riksdagspartier har deltatt.
Annonse
«Kina har en numerisk større flåte enn den amerikanske og ventes i løpet av de nærmeste årene å ha et økende antall operative hangskipsgrupper»
Strategiske ubåter
Rapporten understreker at Kinas militære evne nå påvirker handlingsfriheten til en rekke land, og USAs stilling som ledende militærmakt i den indopasifiske regionen.
Kinas kjernevåpenarsenal er under markant utvidelse, både kvantitativt og kvalitativt, hevder rapporten.
Forøvrig nevnes det at Kina utvikler en strategisk ubåtflåte, droner med flere stridshoder som kan rettes mot ulike mål, og interkontinentale systemer som kan penetrere droneforsvar:
«Utover utvikling av moderne våpensystemer og plattformer inkluderer Kinas militære modernisering også organisatoriske reformer. De militære styrkene kan ta en mer aktiv del i den kinesiske utenrikspolitikken»
Försvarsberedningen
Et forum for rådføring mellom regjeringen og representanter for de politiske partiene i den svenske nasjonalforsamlingen riksdagen.
De åtte riksdagspartiene er representert i Försvarsberedningen, som også består av sakkyndige og eksperter, samt et sekretariat.
340 krigsskip
Försvarsberedningen oppfordrer svensker til å være mer oppmerksom på at Kina på ulike områder utfordrer og truer svenske interesser, med Kinas rolle i 5G-utbygging og tilgang til rombasen Esrange nær Kiruna, som to av mange eksempler.
Kinas flåte passerte den amerikanske marinens flåten i størrelse omkring 2020, og Kina har nå omlag 340 krigsskip, ifølge CNN. Det forventes at Kina skal ha totalt 400 krigsskip i 2025.
Til sammenligning har den amerikanske flåten rundt 300 skip, men Pentagons mål er 350 bemannende skip innen 2045, skriver CNN.
DET INDOPASIFISKE OMRÅDET: Omfatter de tropiske delene av Indiahavet, vestlige og sentrale deler av Stillehavet og innhavene i den sørøstasiatiske øyverden.Illustrasjon: Eric Gaba, Wikimedia Commons
