Meninger

ILLUSTRASJONSBILDE: Trening på militære operasjoner i urbant terreng i Mauken skytefelt under øvelse Arctic Bolt i 2022.
ILLUSTRASJONSBILDE: Trening på militære operasjoner i urbant terreng i Mauken skytefelt under øvelse Arctic Bolt i 2022.

Urbane treningsanlegg møter ikke Hærens behov

Anleggene som Hæren bruker til å trene og øve på militære operasjoner i urbant terreng (MOUT) er ikke store nok, mange nok eller tilstrekkelig spredd utover. Utvid eksisterende anlegg, eller fortsett stagnasjonen.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Anleggene som Hæren benytter for å utdanne, trene og øve på militære operasjoner i urbant terreng ( MOUT) er for små til å øve over troppsnivå defensivt og kompaninivå offensivt. 

Antall bygg er for lavt, byggene er for små og anleggene strekker seg over et for lite geografisk område. 

Bakgrunnen for denne påstanden er studier av reglementer og min egen formelle kompetanse og personlige erfaringer fra utdanning og trening i MOUT. Basert på mine erfaringer og observasjoner, vil jeg forklare hvorfor MOUT-anleggene er for små og argumentere for hvorfor de må utvides. 

Kompetansen jeg har er troppssjef fagkurs infanteri med SIBO- instruktør (Strid i bebygd område) nivå 1, tiltenkt troppsnivå. Jeg har vært med å utdanne åtte kontingenter soldater og tre kontingenter spesialsoldater. 

På øving har jeg hatt noe mekanisert støtte i rollen som infanteritroppssjef og vært kompanisersjant i infanterikompani i Hans Majestet Kongens Garde.

Dette har foregått opp til kompanistørrelse ved øvingsfeltene i Hengsvann, Terningmoen, Rødsmoen og Mauken. 

Urbane konflikter er «fremtiden»

Befolkningsvekst gjør at ca 85 prosent av verdens befolkning forventes å bo i det urbane terrenget innen 2025 og konflikter vil utspille seg i byer som blir regnet som viktig terreng.

80 prosent av Nato-operasjoner siden 2005 har vært i urbant terreng og dette forventes å fortsette. Skildringer fra 22 urbane slag fra 2. verdenskrig til dags dato, viser at operasjonene ofte trekkes inn via det rurale og videre inn i det urbane

RYDD-operasjonen Phantom Fury, i november og desember 2004 i Fallujah i Irak, britiske fallskjermsoldater (3 Para) med COIN-operasjoner i Helmand og mange andre eksempler fra kriger i 2022 og 2023, viser at den forsvarende part ofte står sterkt i urbane områder og at en offensiv part vil skaffe seg disse. 

I studier om ikke-regulære styrkers geografiske kampområder, tas også byer frem som foretrukket område å stride i. Oppdragene i en konflikt vil kunne spenne seg over hele operasjonsspekteret, og en forsvarende part kan forventes å benytte operasjonsformer som å «(…) sikre og holde urbane sentrale objekter (…) [å] vinne befolkningens oppslutning (…) [og] konfrontasjon og oppta full strid». 

For en angripende part vil oppdragene være i motsatt rekkefølge. Først ta, deretter hold.

Spesialoperasjoner vil fortone seg på en annen måte, men om målet er å arrestere en person i en by, må nødvendigvis operasjonen inn i det urbane terrenget. 

Dette må Hæren ta høyde for og utlede at det i mye større grad må trenes i urbant lende. Både grunnleggende utdanning for vernepliktige og ansatte, men også systemtrening i avdelingsrammen. 

Påfølgende må øvingsområdene være dimensjonerte for dette. Dette må få utslag både i kvalitet, men aller viktigst kapasitet på treningsområdene.

Forutsetninger for kapasitet

Sekkepostdefinisjonen MOUT rommer flere operasjonsformer med ulike taktiske oppgaver, der begrepet «three block war» stammer fra U.S. Marine Corps general Charles Krulak på 90- tallet. 

Begrepet beskriver at en militær styrke kan hjelpe sivilbefolkningen i ett kvartal, gjennomføre fredsbevaring i neste kvartal, mens det gjennomføres regelrette stridsoperasjoner i et tredje kvartal

Operasjonsformer som er så ulike, vil trolig ha tydelig geografisk spredning og av den grunn vil det også kreve et stort og helst variert treningsområde for å muliggjøre øving i denne begrepssfæren. 

Grunnet kompleksiteten i det urbane terrenget vil styrkeøkonomiseringen bli betydelig påvirket, som i defensive høyintensitetsoperasjoner; «This requires a higher density of troops and smaller defensive sectors than in natural open terrain. 

Units occupy defensive frontages about one-third the size of those in open areas. An infantry company, which might occupy 1,500 to 2,000 meters in open terrain, is usually restricted to a frontage of 300 to 800 meters in built-up areas».

En infanteritropp skal altså kunne ha en frontbredde på rundt 150 meter med ett til to kvartals bredde og ett kvartal i dybde. Et angripende kompani vil ha en angrepssektor på 200 til 300 meter, mens en bataljon kan ha angrepssektor på 400 til 600 meter

Kombineres dette med ønsket om «three block war», må MOUT- anleggene øke kapasiteten betraktelig.

Det urbane terrengets beskaffenhet og regionale karakteristikker gjør at særegenhetene krever analyse og tilpasninger i operasjonsformer. At terrenget er urbant betyr at det er bymessig, eller et terreng som er typisk for byer.

Disse mulighetene eksisterer ikke i Norge per dags dato, da alle øvingsbyggene er ganske like. Man er heller aldri virkelig inne i byen. 

Når man passerer første bygg på tur inn i MOUT-anlegget er man samtidig på tur ut av det, uansett hvilken retning man går.

Hvorfor trene MOUT?

I Norge er flere avdelinger plassert i og nært byer og et forsvar av Norge kan i praksis bety byene der befolkningen faktisk bor. Det sannsynliggjøres også at fremtidige konflikter i den tredje verden vil være i urbane områder, hvor Hæren kan ende opp i en fredsoperasjon. 

Forsvar av, angrep mot eller andre operasjoner i urbant terreng er noe som norske avdelinger må være forberedt på. 

Om tanken om «three block war» også skal tas høyde for må Hæren gis betydelig bedre mulighet til å trene og bygge kompetanse på et stort, komplekst og variert urbant terreng.

Kapasiteten som uteblir

Det største MOUT-anlegget i Sør-Norge er på Rødsmoen og består av 13 bygg, hvorav et søksbygg og én ruin. Dette utgjør et kvartal på 100 x 120 meter,  som på papiret så vidt vil være stort nok til én tropp i defensiv strid eller ett kompani offensivt, men ikke «three block war». 

Av gjentatte erfaringer etablerer en forsvarende enhet seg i de fremste byggene selv om dette bør unngås, da de fremste byggene er ekstremt eksponert og lett å ta ut med langtrekkende presisjonsvåpen

Om en forsvarende styrke skal praktisere prinsippet dybde, må det gjøres på utsiden av det urbane. En offensiv operasjon begrenses til et urbant innbrudd med en dybde på maksimalt tre hus i hver retning. 

Dermed blir det vanskelig for en avdeling å øve på militære prinsipper ved samstrid mellom infanteri og  stridsvogn eller stormpanservogn – der vogn gir ildstøtte til infanteriet og får beskyttelse av infanteri i front for å oppnå et godt urbant samspill.

De små MOUT- anleggene tvinger aldri vogn inn i det urbane og vogn vil kunne gi kontinuerlig støtte til infanteriet uten å måtte bekymre seg for urbane motangrep. Vognen vil kunne manøvrere ganske fritt utenfor anlegget med frie og lange skuddfelt. 

I 21 av 22 case- studier fra U. S. Marine Corps (USMC) har stridsvogn hatt betydning. Samstrid har vært avgjørende i 75 prosent av disse. Statistikk fra USMC viser at 90 prosent av målene i urban stridskontakt er kortere enn 50 meter. Dette må MOUT- anleggene være designet for å gjenskape. 

MOUT-anleggene er langt innenfor normert bredde og dybde og det er heller ikke plass til en tilstøtende enhet, fordi det området rett og slett ikke finnes. I tillegg vil mangelen av spesifikk trening i MOUT gi tapstall som er langt høyere enn nødvendig. 

Utbytte av øving i urban samstrid uteblir på grunn av MOUT-anleggenes små størrelser.

En militær enhet som trener i Norge vil aldri være virkelig inne i det urbane og får aldri oppleve kompleksiteten og påkjenningen man møter i en stor by. Prinsippet dybde kan hverken planlegges med eller trenes på. 

Evakuering av skadde og etterforsyning blir altfor enkelt, da samleplass (casualty collection point, CCP) kan legges i innbruddspunktet, uten behov for å sikre transporten inn eller ut.

 Samspill mellom infanteri og vogn går heller ikke. Fokus på og muligheten til å trene MOUT må heves, da det er lav overføringsverdi mellom rural og urban trening siden operasjonsformer, teknikker og spesielt lendet er for ulikt. 

Enheten opplever aldri helt å bli utslitt i kampene, og omrokkering av styrker inne i et urbant terreng blir ikke mulig. Treningen er over omtrent idet den har kommet i gang – selv i det største anlegget – fordi det rett og slett er for lite dybde og bredde å ta av.

Effekten av forbedring

Fordelen med større MOUT-anlegg må sees på flere områder. Flere kan utdannes samtidig og det bli dermed enklere å nå utdanningsmål. 

Fleksibiliteten økes, ukene kan enklere planlegges og oppdukkende muligheter vil kunne benyttes i mye større grad. Er ressursen tilgjengelig i nærområdet, vil tid og kostnad til transport til et større MOUT-anlegg i utlandet fjernes. 

Større MOUT-anlegg vil muliggjøre høyere kompleksitet og lengre gjennomføringer, noe som vil gi et bedre læringsutbytte når planlegging i forkant og prioriteringer underveis vil stille betydelig høyere krav til operasjonsledelse samtidig som «three block war» muliggjøres. 

Utvid eksisterende MOUT– anlegg, eller fortsett stagnasjonen.

Å utvide MOUT-anleggene er helt essensielt for at Hæren skal kunne bli bedre på militære operasjoner i urbant terreng. 

En utbygging bør iverksettes med friske midler for å gi en størrelse som gjør det mulig å trene defensivt som kompani og offensivt som bataljon. En bredde på 300 meter, helst 800 meter, i alle retninger, bør skapes for å oppnå størrelsen som trengs for å oppnå dette. 

En myriade av feltfunksjoner må også være mulig å trene for å fremme instinktet til å krige. Bygg som på Rødsmoen vil være å foretrekke, der dybde, bredde og kompleks gatestruktur skapes, men dette kan også oppnås raskt med billigere løsninger. 

Skall som ligner hus uten tak, med åpninger som vinduer og dører vil være et alternativ, siden inntrykket vil være som en by, men kostnaden vil gå drastisk ned. 

En ruinpreget bydel kan etableres billig med HESCO-vegger, gamle stridsvogner, betongelementer og langstrakte løpegraver. Kontainere kan brukes og raskt endres slik at man blir tvunget til å analysere lende og beslutte taktikk og teknikk deretter. 

MOUT-anleggene må kort og godt bli større for å gi kompleksitet og størrelse som både en defensiv og en offensiv avdeling trenger, og med det muliggjøre et fullverdig urbant terreng. 

Først når dette er gjort har Hæren gode muligheter til å utdanne, trene og øve på militære operasjoner i urbant terreng. 

Powered by Labrador CMS