Så mye skryter soldater, offiserer og ansatte av lunsjen at man begynner å undres om de ljuger. Men nei da. De gjør ikke det. De mener det på ramme alvor. Det var nesten så vi vurderte å avlyse vårt besøk en vanlig tirsdag bare for å oppleve herligheten: fredagslunsjen.
Men vi kjørte på.
Lunsjen er dagens høydepunkt, uansett dag. Her er det nok av varmretter, pålegg og ikke minst godt brød. Denne dagen var det både chilikjøttboller, kyllingspyd og ostegratinerte tacochips. Foruten det «vanlige» er det laks i både kald- og varmrøkt utgave, et berg av ferdig skrellede reker og flere sildeslag. Skal du ha en halv skive med alt, så ender du på nærmere 20 blingser.
Messa ble utvidet da utdanningen på Mågerø ble flyttet til Sørreisa. Her serveres det fra 40 til 140 personer hver dag, avhengig av hvilke uker stasjonen er inne i. Mange ansatte velger å spise lunsjen sin her, rett og slett fordi tilbudet av matvarer er for godt til å kunne droppes. Dessuten er det sosialt å spise i messa, humoren er på plass, og praten går livlig.
Sørreisa sprenger nesten skalaen vår med lunsjen, det er så vi har lyst til å slenge på en ekstra tallerken. Hadde middagen vært hundre prosent perfekt, ville vi faktisk vurdert å utvide skalaen. For dessverre for Sørreisa var de innbakte kyllinglårene ikke helt perfekte. Denne dagen måtte kjøkkensjefen servere «ferdigmat» som hun kalte det, altså halvfabrikat som varmes. Ferieavviklingen var noe av årsaken til det.
Disse innbakte kyllinglårene så svært innbydende ut, var varmet til skinnet var sprøtt, men de var altfor salte. Det ødela for mye til å gå bananas med skalaen.
Sammen med deilige nypoteter, smørdampede grønnsaker og kyllingsaus var dette et måltid nesten helt i toppklasse. Dagens dessert, bringebærgele med krem og vaniljesaus, er av det ordinære dessertslaget, men smakte godt etter et godt krydret måltid.
Så kan en jo lure på hva i all verden som er så spesielt med fredagslunsjen. Ifølge de som har opplevd den, mangler det ikke på noe. For i tillegg til et enormt utvalg av lunsjmat, disker kjøkkenet da gjerne opp med krabbe, hummer, reker, posjerte egg, lefserull, hjemmebakt loff, flere varmretter og andre egenkomponerte retter i en slags matorgie.
Dette toppes av et bord med seks til syv forskjellige kaker – hver eneste fredag.
Dette toppes av et bord med seks til syv forskjellige kaker – hver eneste fredag
Soldater må være ekstremt strenge med seg selv og sørge for god trim og trening, for det er visstnok eksempler på dem som har gått opp både fem og ti kilo i løpet av førstegangstjenesten…
Men vi var jo ikke der på en fredag, så vi holder oss fremdeles like godt.
***
Kjøkkensjefen
For 27 år siden jobbet Merete Nøstvik på kjøkkenet den gang Messetoppen ga Sørreisa toppscore. Hun husker det ennå. De skar ned kjøtt selv og kjørte grillmiddager ut av en annen verden. Det var så grillosen forstyrret på innflygningen til Bardufoss.
– Ja, det var stor stas. Jeg husker vi var veldig stolte, sier 56-åringen.
Nå er eget slakt historie, for det har de ikke tid til lenger. Nøstvik har vært kjøkkensjef for en stabil gjeng med fem ansatte de siste tolv årene. En av dem har jobbet der siden 1973, så det sier jo sitt om trivselen.
Men hva er det som gjør at nettopp Luftforsvarets stasjon på Gumpen, litt bortgjemt opp i en dal sørvest for Sørreisa, serverer så nydelig mat – både før og nå?
– Min viktigste prioritet er soldatene. De skal ha god mat til enhver tid. Det handler om vilje og innstilling hos oss på kjøkkenet, sier Nøstvik. Hun utdyper:
– Her lager vi mye mer mat fra bunnen av enn de store kjøkkenene. Med god planlegging klarer vi å opprettholde det gode tilbudet av retter gjennom stort sett hele året, sier Nøstvik.
Hun er lokal innkjøper i tillegg til at hun er barsjef i offisersmessa. Og hver høst tar hun med seg en av de ansatte til Geilenkirchen i ti dager for å diske opp julebord og festmiddager for nordmennene som er stasjonert i Nato.
– Da sier offiserene at det «lukter som på Sørreisa». Da må vi jo ha gjort noe riktig!
