Fregattkjøpet – en langsiktig investering i maritim forsvarsevne

Regjeringen, Stortinget og fregattutvalget må holde tungen rett i munnen og tenke langsiktig, velge den beste fregatten ut fra en ren sjømilitær vurdering, basert på krigens krav, og absolutt ikke ut fra øyeblikkets politiske strømninger.

Våre 5 (6) nye fregatter blir operative utover i 2030-årene. De skal være ryggraden i vårt lands maritime forsvar frem til 2060-2070. For USAs del er det en tidsperiode på et titall presidentperioder frem i tid, med kanskje fem-ti presidenter. 

Folkeforførere

I Norge finnes det nå folkeforførere som vil at våre politiske og militære ledere skal bedømme forholdet til USA og Nato ut fra hvordan president Trump geberder seg gjennom de neste fire år. 

Hvorvidt noen av hans måter å styre USA på vil bli videreført eller forkastet etter 2028, er et åpent spørsmål og trolig ganske avhengig av om velgerne i USA føler at president Trump har lykkes med den ultimate målsettingen «Make America great again». 

Vi må spørre oss selv: Vil vårt lands sivile og militære ledere lytte til nevnte folkeforførere – som til de grader har iført seg kortsiktighetens skylapper – i dette tilfellet hva angår fregattkjøpet? Jeg vil her ta for meg noen forhold som har betydning for vår maritime forsvarsevne.

Norge er først og fremst et land med en lang kystlinje, enorme havområder, rike naturressurser (olje, gass, fisk og metaller), verdens tredje største handelsflåte (målt i verdi) og en interessant industriproduksjon. 

Norge har, med sin store handelsflåte, et internasjonalt medansvar for å sikre fri ferdsel på alle hav. Det at Norge deltar med fregatter i hangarskipsstyrken CSG25, når styrken nå deployerer til Asia under Nato-kommando, er en del av denne forpliktelsen.

Størrelse har betydning

Norge, Sverige og Finland er underlagt Joint Force Command Norfolk Operations (JFCNF), beliggende i Norfolk, USA. Kommandoen er ansvarlig for Atlanterhavet og Nordområdene, Norskehavet og Nordsjøen. Våre nye fregatter skal operere i dette operasjonsområdet i fleksibelt samarbeid med andre Nato-styrker, primært (US Navy og Royal Navy). 

FREGATTER

Mener Norge bør vurdere amerikanske fregatter

I åpent hav med vekslende værforhold, har størrelsen på fartøyet stor betydning for kampevnen. Våre korvetter av Sleipner-klassen (780 tonn) hadde en sterkt nedsatt funksjonalitet i dårlig vær. Oslo-klassen (1950 tonn) slingret voldsomt med vind og sjø på tvers, hvilket gikk ut over fregattens funksjonalitet. 

Nansen-klassen (5290 tonn) fungerer bra i all slags vær, men har liten plass for organisk vekst (droner, laservåpen, og så videre.). 

Amerikanske Constellation (7291 tonn), britiske Type 26 (7700 tonn) og tyske F 127 (10.000 tonn) er store nok til å mestre dårlig vær og samtidig gi rom for organisk vekst (droner og ny teknologi), hvilket den franske fregatten FDI ikke er. 

Jeg hadde gleden av å få en omvisning om bord i FGS «Sachsen-Anhalt» sist mandag i Oslo. Fartøyet er på 7200 tonn og på størrelse med Constellation og Type 26. Tyskland tilbyr imidlertid Norge den nye F-127 som med sine 10.000 tonn er mer en krysser enn en fregatt.

All erfaring tilsier at effekten av en skrogsmontert sonar innenskjærs har liten effektivitet. Sonarbøyer sluppet fra fly eller «dipping sonar» fra helikopter er langt mer effektive. Våpenvalg gjøres etter forholdene. 

For de nye fregattene er ikke mangel av skrogmontert sonar ekskluderende. I denne forbindelse skal det anskaffes 28 standardfartøyer, 10 store og 18 mindre. Det antas at de store standardfartøyene blir utrustet for effektiv bekjempelse av undervannsbåter i kystnære farvann og i leden. 

Forsinkelser og tilpasninger

Den fregatten med best luftvern (AAW) og som er best utrustet for anti-ubåtkrig (ASW) må velges. Constellation har det beste luftvernet (AAW), nemlig Aegis. Det er et ypperlig anti-luft system som beskytter fregatten og styrken den inngår i. Fregatten kan i tillegg beskytte byer og militære landmål. 

Aegis vil fungere utmerket sammen med F-35 kampfly, P-8 maritime overvåkningsfly og egne Seahawk-helikoptre (1 eller 2). Constellation er også utrustet med det beste utstyr for ASW, nemlig Thales CAPTAS – 4VDS og TB-37 Multifunction Towed Array. Dersom Norge skulle ønske det, kan Constellation utrustes med skrogmontert sonar.

FREGATTER

Fregattvalget: – Vi har det travelt

Forsinkelsen i designet har forårsaket videre forsinkelser, hovedsakelig på grunn av at Constellation skal kunne operere på alle hav under alle værforhold, inkludert i Arktis. Dessuten antas at det måtte gjøres tilpasninger for Seahawk og Aegis. 

Det forventes at designet fryses om kort tid. Uansett er det ikke plattformen som har størst betydning for kampkraften. Fregatten kommer med kjent teknologi som Aegis, SPY, Seahawk og MK 41 missillaunchere (for missiler som Norge velger).

Norge blir naturligvis en «kunde», uansett hvilken fregatt-type som velges. 

Det følgende er viktig vedrørende Constellation:

1. Mesteparten av problemene Nansen-klassen har hatt med understøttelse via FMS, skyldes våre egne beslutninger knyttet til å ha norske unike løsninger (mindre radar, mindre redundans, billigere løsninger), samt liten vilje til å delta i oppdateringer av komponenter og delsystemer underveis. 

Dette har medført at vi har hatt en økende grad av unik norsk konfigurasjon og ukurans. Av andre problemer med understøttelse via FMS, er bakgrunnen vår egen manglende forståelse av ledetid på kontrakter og evne til å tenke fremover. 

Dermed har det i mange tilfeller tatt tid å få de nødvendige kontrakter på plass for å anskaffe, oppgradere, vedlikeholde, sertifisere eller reparere en komponent. Her er ikke svakheten FMS-systemet, men manglende systemforståelse og konfigurasjonsstyring i egne rekker.

2. Ingen land i verden, inkludert USA, som selger høyteknologisk militærutstyr, gir fra seg underliggende høyteknologisk informasjon som kjøper ikke har bruk for. 

I de tilfeller (FMS) der det er et behov for innsyn, løses dette ved en søknad til U.S. State Department om Third Party Transfer, der kun nødvendig dokumentasjon overleveres til dem som trenger det for en gitt periode, inntil behovet er dekket. Dette har vi gjort ofte, for eksempel ved integrasjon av Naval Strike Missile (NSM), helikopterradar og Identification, friend or foe (IFF) for vår versjon av Aegis.

3. Det at vi har et system (Aegis) som deles av mange brukere gir en rekke fordeler. For eksempel oppdages det feil på alle plattformer (som ved all kodet software). 

Når feilen rettes, kan rettelsen sendes til alle brukere. Med hundrevis av brukere, får vi altså et fantastisk mye bedre system for feilretting, enn om vi bare benytter et kampsystem som Norge og et fåtall andre bruker.

4. Aegis baseline 10 er nytt i den forstand at det er nye datamaskiner og en mer moderne måte å kode funksjonalitet på, sammenlignet med versjonen som finnes på Nansen-klassen i dag. 

Men dette skjer på «baksiden», og er noe som operatørene ikke ser en forskjell på. Operering av systemet er helt likt som i dag for dem som sitter på konsollene. 

Selve kildekodingen som sørger for oppdateringer, rettelser og integrasjon er altså mer moderne. Dette er også ting Norge ikke har behov for å ha innsyn i, så lenge vi får integrert det vi ønsker med nødvendig funksjonalitet og forståelse av virkemåte. Slik fungerer det også i dag. Utover nye datamaskiner og en mer moderne måte å kode på, er erfaringen Norge har høstet gjennom år, nyttige og relevante for en eventuell ny klasse med baseline 10.

5. Norge vil få plass i Joint Program Office. I tillegg vil det norske verftet Vard spille en betydelig rolle i den virksomheten som vil sikre at Norges fregatter blir oppdatert på samme måte som de amerikanske fregattene, verdens største fregattklasse, som etter hvert vil operere på alle hav.

Til sist, en gjentagelse: Besetningen om bord i en norsk fregatt av Constellation-klassen og den britiske Type 26 vil være 135-150. 

Les mer om fregatter her:

Må overbevise Norge: – Vi er vant til tøffe situasjoner

– Vil være en katastrofe å velge USA

Verftsdirektør advarer mot å velge USA som fregattpartner