Gravid i Sjøforsvaret, må det være så «big deal»?

Helenes historie, presentert i denne saken, er ikke første gang vi hører en negativ historie knyttet til kombinasjonen graviditet og tjeneste på fartøy. Marit Haugen fortalte om sine opplevelser i Forsvarets forum i 2021 og i en episode av podkasten «Mamma jobber» kan vi høre Sandra Stahl dele sin historie.

Selv har jeg ett svangerskap med noe diskusjon med arbeidsgiver og ett helt problemfritt å vise til. 

Begge gangene ble graviditeten godt mottatt, og jeg ble ønsket varmt velkommen tilbake etter endt permisjon.

Dette ble jeg intervjuet om av journalisten som skrev saken, nevnt innledningsvis, men det ble dessverre ikke tatt med og gir et unyansert bilde av situasjonen for gravide som tjenestegjør på fartøy.

bakgrunn

– Det føles illojalt å bli gravid

De positive historiene finnes det nemlig også mange av. Jeg forstår at det ikke hjelper med solskinnshistorier for de som opplever det motsatte. Så hva kan vi gjøre for å unngå de negative i fremtiden? Jeg har gjort meg noen betraktninger rundt dette.

Snu på situasjonen

Sjøforsvarets gravidpolicy, et dokument som beskriver hvordan gravide skal forvaltes, er et stort steg i riktig retning. Den hjelper den gravide å få oversikt over de særegne forholdene som gjelder for gravide i Sjøforsvaret, og den er en håndbok for linjelederne. Dokumentet er per dags dato under revidering, og en ny og enklere utgave som i større grad vil fungere som et verktøy enn et oppslagsverk vil gjøre enda større nytte.

I tillegg til å ha det administrative på plass, er holdninger linjeleder og andre kolleger utviser mot den gravide viktig. En typisk negativ holdning er at den gravide blir ansett som et problem for besetningen fordi hun skaper en vakanse. 

All den tid vi bemanner etter «lean manning» prinsippet så vil hun kanskje skape en utfordring. Dette er dog en utfordring som ytterst sjelden er umulig å løse. Snu heller på situasjonen, og se på det som en mulighet. Dette er en mulighet for utvikling hos den enkelte kvinne og avdelingen hun skal tilbake til. 

Kurs, utdanning, tjeneste i annen avdeling og hospitering er eksempler på hvordan hun både kan få en givende arbeidshverdag og personlig utvikling. Hun vil også bygge nyttig kompetanse og erfaring å ta med tilbake. 

Hvis arbeidsgiver er åpen for kreative løsninger, og den gravide selv bidrar til å utforske hvilke muligheter som finnes og hva hun ønsker å gjøre, tror jeg en periode med annen tjeneste vil bære frukter for begge parter. Slik kan man også forebygge at den gravide opplever det som illojalt å bli gravid, slik Helene beskriver.

Veksten er viktigere enn noen gang

Et annet aspekt er å tenke langsiktig. Et svangerskap er en midlertidig situasjon, det samme er en eventuell ammeperiode som må tilrettelegges for. Å bidra til god tilrettelegging for den gravide i denne relativt korte perioden vil øke sjansene for at hun kommer tilbake og fortsetter å tjenestegjøre i mange år for Sjøforsvaret. 

Ivaretakelse av personellet er viktig uavhengig av graviditet. Med personellutfordringene vi har, og veksten vi står ovenfor, er det viktigere enn noen gang å ta vare på de vi har. 

Ved å ikke ivareta kvinner på en verdig måte gjennom svangerskapet mister vi muligens personell vi egentlig ikke har råd til å miste permanent. Et svangerskap utgjør en ørliten del av en hel karriere.

Historiene som fortelles, enten de er negative eller positive, er ikke nyttige i seg selv. Jeg tror det er mye læring å hente for Sjøforsvaret ved å se på hvilke faktorer som spiller inn. Hva gjør at man ender med å føle seg illojal, og hva gjør at man stolt forteller at man venter barn?

Ved å se på de konkrete tingene som gjøres og måten man kommuniserer med den gravide på kan vi finne ut hvilke suksesskriterier som skal til, og hvilke feil som må unngås.

En del av normalen

Til slutt, må det egentlig være en så «big deal» med en gravid arbeidstaker? For den enkelte kvinne kan en graviditet oppleves som noe ekstraordinært, naturligvis, men for arbeidsgiver og linjeleder burde det ikke være nødvendig å reagere så voldsomt. 

Gravide arbeidstakere vil dukke opp fra tid til annen. På samme måte som en brukket arm, et sykt barn, dødsfall, influensa og annet stort og smått som skjer i løpet av et liv. Dette er en del av normalen, og noe vi enkelt burde håndtere. 

Behandle den gravide med respekt og etter gjeldende føringer. Gir du henne en oppriktig gratulasjon i tillegg, så tror jeg vi kommer langt.

les også

nordkisa

Sømløs krise ble mønsteravdeling

Meninger

Uniformstilpasning for gravide – legg til rette lokalt

Av Arne Opperud

mangfold

Innsats for gravide belønnet med pris