Nyheter:
Forsvarsbudsjettet 2020: Ubåtene blir forsinket
Tilbudet møter ikke norske og tyske krav, skriver Forsvarsdepartementet.
Norge skal kjøpe fire nye ubåter som skal erstatte dagens seks ubåter i Ula-klassen. Regjeringen har valgt Tyskland som strategisk partner, og Norge skal sammen med den tyske anskaffelsesorganisasjonen anskaffe seks nye ubåter – to tyske og fire norske.
I Forsvarsdepartementets (FD) budsjett som ble lagt frem mandag 7. oktober, kommer det frem at ubåtene mest sannsynlig blir forsinket. Den første skulle etter planen leveres i 2025, og prosjektet skulle avsluttes i 2032. Det var Aldrimer.no som først skrev om forsinkelsen.
Ikke fornøyd med tilbudet
Forsinkelsen skyldes blant annet at tilbudet fra hovedleverandøren Thyssen Krupp Marine Systems, ikke møtte norske og tyske krav. Det første tilbudet ble overlevert de norske og tyske anskaffelsesorganisasjonene i oktober 2018. Etter at dette ble avvist sendte Thyssen Krupp et nytt tilbud i slutten av juli 2019. Forsvarsdepartementet skriver at den foreløpige evalueringen har ført til at partene ser at de trenger mer tid.
«Denne tidsplanen
blir sannsynligvis påvirket av den nåværende
situasjonen, og ny tidsplan vil bli fastsatt gjennom
de forestående kontraktsforhandlingene», heter det blant annet i statsbudsjettet fra regjeringen.
Ubåtene er basert på designet til den tyske 212A-ubåten (og har arbeidsbetegnelsen 212 Common Design).
– Kompleks kontrakt
Programleder for ubåtprogrammet i Forsvarsdepartementet, Øyvind Dunsæd, sier at det ikke er noe dramatikk i at de nye ubåtene trolig kommer noe senere enn planlagt.
– Vi bruker tid på å få på plass en kontrakt som sikrer oss det vi trenger, og vi er trygg på at verftet kan levere ubåten vi behøver, sier kommandør Dunsæd til Forsvarets forum.
Han sier blant annet at industrisamarbeid, og eventuelle gjenkjøpsavtaler mellom Norge og Tyskland, er ett av punktene det er viktig å komme til enighet om. Han kan likevel ikke gå inn på detaljer for hvorfor ubåtanskaffelsen blir forsinket. På Forsvarets egne sider «Prosjekt nye ubåter» står det blant annet: «I tillegg til selve anskaffelsen, vil samarbeidet omfatte utdanning, trening, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger».
– Pris er også alltid et spørsmål i forbindelse med så store og komplekse anskaffelser, sier Dunsæd.
Kommandøren forteller at de vurderer hvilke grep som er nødvendige for å seile Ula-klassen noe lenger enn det som var tiltenkt.
Forlenger Ula-ubåtene
Leveransen av første nye ubåt var planlagt mot slutten av 2026. Denne tidsplanen blir sannsynligvis påvirket av den nåværende situasjonen, og ny tidsplan vil bli fastsatt gjennom de forestående kontraktsforhandlingene. Prosjektet har en kostnadsramme på 44 milliarder kroner.
Ubåtene som Forsvaret har per i dag, Ula-klassen, er planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022. Forsvarsdepartementet skriver at foreløpige studier indikerer at dersom nødvendige tiltak gjennomføres tidlig, er det mulig å utvide levetiden til Ula-klassen i et begrenset omfang. Prosjektet vil ha en kostandsramme på rundt 593 millioner kroner.
«Dermed vil Norge kunne beholde et antall operative ubåter, selv om de nye ubåtene blir noe forsinket.» skrives det.
SÅRBAR LØSNING
Forsker ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, understreker at ubåtvåpenet er en svært viktig kapasitet for Forsvaret. At det lagt opp til at våpenet skal bestå av fire ubåter fra 2022 fram til den nye ubåtklassen er på plass, mener han gjør oss sårbare.
– Vi burde ha alle seks, og det er tull å redusere. Ved å redusere antallet til fire, er vi fortsatt forpliktet til å gjennomføre de samme oppgavene. Men det koster jo mer da, sier Ulriksen til Forsvarets forum.
– Er Ula-klassen fortsatt kapabel til å løse oppdraget fram til den utfases – nå trolig senere enn planlagt?
– Det blir langt dyrere å holde den i drift, og det vil koste å oppgradere den. Den har likevel ikke AIP (Air Independent Propulsion), sier Ulriksen som peker på det som et problem.
AIP er en teknologi som gjør at ubåter ikke trenger å gå opp for å «snorkle» etter luft, og dermed blir de vanskeligere å oppdage.
