Usikker fremtid for ingeniørutdanningen i Forsvaret

Forsvaret tilbyr bachelorgrader innen ingeniørfag som telematikk, maskinfag, elektro, bygg og anlegg, samt elektronikk og data. Dekan ved Forsvarets høgskole (FHS) uttalte i mars 2021 at «i Forsvaret får du en fullverdig bachelorgrad med høyt akademisk nivå, og med en tettere oppfølging enn ved de fleste andre studiesteder».

Dagens militære ingeniørstudenter har blitt lovet en bachelorgrad som er lik tilsvarende utdanninger ved sivile høgskoler. Det løftet ligger an til å bli brutt, og det er utfordrende å se på situasjonen til ingeniørkadettene ved min egen utdanningsinstitusjon og påvirkningen det har på mine fremtidige kollegaer.

Møter ikke kravene

En intern faglig bedømmelseskomité ved FHS har kommet frem til at ingeniørutdanningene ikke møter de rammer og retningslinjer gitt i forskrift om rammeplan for ingeniørutdanninger, eller det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og studietilsynsforskriften.

Les også:

Utdanningen gir ikke godkjent ingeniørbachelor: –Kadettene føler seg ført bak lyset

Fagmiljøet er for lite og tilfredsstiller ikke krav til minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse, det er ingen internasjonalisering i utdanningen, det produseres lite til ingen ingeniørfaglig forskning, antall studiepoeng overskrider de normerte 60 studiepoengene og FHS systematiske kvalitetsarbeid er manglende. Når en i tillegg ser halveringen av antall årsverk i FHS i sammenheng med tiltaket i forsvarssjefens gjennomføringsplan for URE (utdanningsreformen i Forsvaret) hvor reduksjon av de totale utdanningskostnadene gjennom økt samarbeid med sivile utdanningsinstitusjoner var et mål, blir bildet mørkere.

Halvering av antall ansatte og utsetting av studiepoeng, spesielt innenfor ingeniørfagene, har selvfølgelig innvirkning på fagmiljøet ved institusjonen.

Tilliten er svekket

Dette er en tap-tap-situasjon for Forsvaret som ikke får en kvalifisert arbeidstaker til å besette stillinger som krever ingeniørgrad og for den enkelte som underskrev utdanningskontrakt i god tro om å bli beskikket med en ingeniørtittel i den andre enden. Ja, det jobbes i herdig med å få på plass en løsning på problemet; en løsning for de studenter som nå tar utdanningen og løsninger for fremtidige studenter.

Men at vi har havnet i denne situasjonen er helt utrolig og tilliten hos ingeniørstudenter til Forsvaret som en leverandør av ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet er svekket.

Følelsen av å ha blitt lurt er det flere som kjenner på.

Ligger ikke på latsiden

Før man går videre, la meg eksemplifisere situasjonen slik den oppleves fra kadetter ved ingeniørutdanningen: Du blir tatt opp til utdanning ved Krigsskolens ingeniørlinje med fordypning i bygg og anlegg etter et tøft opptak hvor du har sloss med andre som ønsker å kombinere ingeniørutdannelsen med militær ledelsesutdanning. Fire semester passerer, og du merker at den samlede arbeidsmengden muligens bryter med studietilsynsforskriften om maks 1500-1800 timer per år for heltidsstudier, og selv om et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng er du glad for de 52,5 studiepoengene ekstra og utfordringene som følger med.

Les også:

Jeg sluttet ikke i Forsvaret, Forsvaret mistet meg

Man har jo tross alt ikke valgt Forsvaret for å ligge på latsiden og den gjennomsnittlige arbeidsbelastningen ute i avdeling ligger på drøye 1,7 årsverk så du blir fortalt at å arbeide må man bare bli vant til. I ditt 6. semester hører du snakk om problemer rundt akkrediteringen av graden, og det er først halvveis ut i det 7. og siste semesteret det kommer frem at utdanningen ikke tilfredsstiller de krav som er satt i henhold til lovverket.

Det er ikke mange uker til du skal besette stillinger i en av Hærens avdelinger uten å kunne si at du har en godkjent ingeniørgrad.

Slik kan vi ikke ha det.

Lover ikke godt

Forsvaret har over lengre tid snakket om viktigheten av å rekruttere og beholde militært personell og slikt situasjonen er nå lover ikke godt for hverken rekrutteringen av nye ingeniørkull eller ivaretakelsen av kadetter inne til tjeneste.

Det ble gjennomført en undersøkelse i et ingeniørkull ved Krigsskolen hvor spørsmålet var:

«Hadde du søkt utdanningen hvis du visste det du vet nå?».

Ingen svarte «Ja».

I FFI-rapporten «En analyse av sluttrater og stillingsrotasjon i Forsvaret» kom det frem at spesielt Hæren har over tid hatt klart høyest sluttrate blant yrkesbefal blant forsvarsgrenene og det presiseres at Forsvaret har begynt å føle konkurransen rundt personell med ingeniørkompetanse og teknisk kompetanse, som er ettertraktet i det sivile arbeidsmarkedet. «Øker denne konkurransen kan det bli vanskelig for Forsvaret å skaffe relevant kompetanse til alle oppgaver i organisasjonen», heter det i FFI-rapporten.

Får konsekvenser

Å stille spørsmålet hvordan endringen i utdanningen vil påvirke rekrutteringen til, og sluttratene i ingeniørvåpenet vil kunne gi et svar ingen ønsker å høre. Arbeid for å komme frem til en løsning som innebærer at kadettene får resterende av utdanning de er lovet pågår i aller høyeste grad.

Det gjenstår å se form, farge og implikasjoner for den enkelte i fremtidig arbeidshverdag, tapt karrieremessige avansementer, plikttjeneste og videre masterutdanninger.