Nyheter

TRUET: Nå er selv Krim-halvøya, som Vladimir Putins Russland okkuperte i 2014, truet. Her er Putin avbildet på et møte med militæret, 21. desember i år.
TRUET: Nå er selv Krim-halvøya, som Vladimir Putins Russland okkuperte i 2014, truet. Her er Putin avbildet på et møte med militæret, 21. desember i år.

Ekspert: Tap av Krim kan være starten på slutten for Putin

Ukraina har null interesse av forhandlinger med Russland nå og vil drive okkupanten ut av Krim, mener ekspert Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier til NTB. Det kan være Vladimir Putins endetid, mener hun.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Når årsskiftet nærmer seg, har Russland gått på flere nederlag i Ukraina. Det siste store var tapet av byen Kherson, som var den første og viktigste fylkeshovedstaden Russland tok i sin angrepskrig.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Nå er selv Krim – som ble tatt fra Ukraina i 2014 – truet. Det har ført til frykt for at Putin blir presset inn i et hjørne og kan bli enda farligere.

– Det er ikke farlig at Ukraina rykker stadig nærmere Krim. Det farlige er Putins villighet til bruk av brutalitet for å nå sine mål. Krim har en helt spesiell plass i russisk tenkning, og Putin har brukt enorme krefter på å dyrke forestillingen om at dette er rettmessig russisk territorium, sier Karen-Anna Eggen, ved Institutt for forsvarsstudier til NTB

– En tilbakeføring av Krim til Ukraina vil derfor utløse sterke reaksjoner, men leder ikke automatisk til atomkrig. Et annet scenario kan være at et slikt nederlag heller får konsekvenser for Putin internt og kan være en faktisk «start på slutten» for hans tid på toppen, legger hun til.

Les også: Minst ti drept i angrep mot Kherson i Ukraina.

Kan Putin bruke atomvåpen i Ukraina?

EKSPERT: Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier
EKSPERT: Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier

Mens flere eksperter tidligere i år sa at et eventuelt russisk atomangrep i Ukraina kunne føre til at Nato gikk til angrep på russiske stillinger i Ukraina, har tonen endret seg noe utover høsten.

Stadig flere peker nå på at det ikke er sikkert Nato vil risikere en atomkrig selv om et russisk atomangrep i utgangspunktet er å krysse en rød linje.

– Skulle Russland finne på å bruke atomvåpen mot Ukraina, er det heller ikke gitt at det automatisk fører til atomkrig. Her har for eksempel Vesten flere konvensjonelle tilsvar de kan benytte seg av og Nato har nok nøye planlagt for ulike scenarioer av denne typen, sier Eggen.

– Det kan også hende Russland klarer å stanse ukrainske fremrykninger og vi heller får en langvarig utmattelseskrig. Det finnes med andre ord flere mulige utfall, sier hun.

Utover høsten og vinteren har også diskusjonen om forhandlinger som en løsning på krigen, dukket opp igjen. Det ble aktualisert i Oslo da et omstridt fakkeltog for fred tok til orde for forhandlinger.

Ukrainsk overtak på slagmarken

Eggen sier at Ukraina nå har initiativet og overtaket, og derfor har null interesse av forhandlinger for å få en pause i kamphandlingene. Samtidig er det vanskelig å se for seg at Moskva vil ha en enighet som innebærer at Ukraina får områder Russland har annektert, selv om Ukraina nå kontrollerer deler av områdene.

– For at forhandlinger skal være interessante for Russland må det enten være fordi de forhandler om kontroll av større deler av Ukraina, helst med regimeskifte som mål for øye. Dette er urealistisk gitt hvor dårlig de gjør det på slagmarken, sier Eggen.

– Derfor er det andre forhandlingsinteressen til Russland knyttet til å få på plass en pause. En slik pause vil brukes til å fortsette mobilisering, sikre okkuperte områder de fremdeles kontrollerer, og forsøke å skaffe mer våpen. Dette i forberedelse til en ny offensiv til våren, sier hun.

Ukraina har ingen interesse av å oppfylle de russiske kravene, mener Eggen.

– Det er nesten umulig for Zelenskyj å sette seg ned ved et forhandlingsbord med Russland gitt de enorme krigsforbrytelsene landet har påført Ukraina, sier hun.

- Uttalelser fra Zelenskij om våpenhvile før jul hviler derfor på første premiss, men kan også sees på som del av ukrainsk informasjonsstrategi. Russland forsøker å skape et narrativ om at de er åpne for forhandlinger, mens Ukraina ikke er fleksible men søker å forlenge krigen, sier Eggen.

– Russland vil fortsatt kontrollere Ukraina

Eggen mener at Russlands overordnede mål med å sikre kontroll over Ukraina fortsatt gjelder.

– Alt Putin har gjort i høst og vinter, mener jeg tyder på dette: massemobilisering, ta ut energinettverk, gråsoneoperasjoner i Europa, store budsjettoverføringer til forsvaret, innstramminger på hjemmebane og så videre. Dette tyder på at målet fremdeles er kontroll, ikke bare sikring av områder i Øst-Ukraina, sier Eggen.

– Om det er realistisk, er et annet spørsmål, og lite trolig. Men det vil bli en krevende vinter, og det murrer i mange europeiske hovedsteder på grunn av høye priser og inflasjon. Så da er spørsmålet hvem som klarer å holde ut lengst, sier Eggen.

Hun påpeker at Putin satser på at Vesten med tiden ikke vil, eller klarer, å etterforsyne Ukraina med luftvernraketter og annet utstyr.

– Ukraina og Russland har begge god utholdenhet, så mye står og faller på Vestens evne til samhold og videre støtte til Ukraina, sier hun.

Powered by Labrador CMS