Nyheter

Arild Edinsen sjefsmester Sjøforsvaret
FLAGGMESTER: Arild Edinsen er sjefsmester i Sjøforsvaret. Graden betegner det befal med høyest ansiennitet i sin avdeling. De fem første årene av forsvarskarrieren tilbragte han i Hæren, der han var med på å opprette Telemark bataljon.

Sjefsmesteren: – Sover bedre nå enn før Ukraina-krigen

KNM FRIDTJOF NANSEN (Forsvarets forum): Arild Edinsen sier at Sjøforsvaret har flyttet noen av øvelsene sine til gassinnstallasjoner.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi seiler maksimalt av det vi kan seile utifra behovet for vedlikehold, og vi har økt seilingsfrekvensen. Vi har flyttet noen av øvelsene våre som vi tradisjonelt har ett sted, til områder der vi også skal ha tilstedeværelse ved gassinnstallasjoner, sier sjefsmester i Sjøforsvaret Arild Edinsen, til Forsvarets forum.

Edinsen er kommet om bord KNM Fridtjof Nansen i Harstad, i forbindelse med marineøvelsen Flotex. Han kan bekrefte at den spente situasjonen i Europa har påvirket jobben hans.

– Det er et dypere alvor, selv om akkurat nå sover jeg bedre enn jeg sov før Ukraina-krigen. Det gjør jeg fordi Kola-halvøya er tømt for landstyrker. De har blødd tomme nede i Ukraina og stridsvognene er skutt opp.

– Barents Observer har rapportert om russiske provokasjoner som for eksempel en marineparade utenfor Svalbard i norsk territorialfarvann. Og de har sendt «forskningsfartøy» nærme rørledninger. Er Norge nok «på» der?

– Ja, absolutt. Der er vi «på». Vi følger situasjonen veldig nøye. Vi ruter om fartøyene våre. Vi ser på drone-aktiviten at de tester oss og bøller med oss for å skape usikkerhet i samfunnet. De prøver å tøye den strikken. Men de kan ikke være interessert i å gå til et militært angrep for de er så svake.

KNM FRITDJOF NANSEN: Sjef i Sjøforsvaret Rune Andersen snakker til mannskapet. Helt til høyre står sjefsmester Arild Edinsen som vokste opp på et fiskevær på Nordmøre. Etter å ha vært i Hæren havnet han i Sjøkrigsskolen, og senere i Kystjegerkommandoen (KJK). KJK var han to turer til Afghanistan og opplevde daglig høy risiko.
KNM FRITDJOF NANSEN: Sjef i Sjøforsvaret Rune Andersen snakker til mannskapet. Helt til høyre står sjefsmester Arild Edinsen som vokste opp på et fiskevær på Nordmøre. Etter å ha vært i Hæren havnet han i Sjøkrigsskolen, og senere i Kystjegerkommandoen (KJK). KJK var han to turer til Afghanistan og opplevde daglig høy risiko.


Edinsen understreker at grunnen til at russerne seiler i områder med rørledninger er å teste oss og se om vi er der:

– Det er maritime sikkerhetsoperasjoner som er greia vår. Vi bruker kapasiteter i Sjøforsvaret langs kysten. Kystjegerne inspiserer fartøy, både sammen med Kystvakten og alene. De viser tilstedeværelse og skaper usikkerhet for russerne. Hvis de bruker den type fartøy og ser at vi har bordet et tretti-talls fartøy, så vil det skape usikkerhet også i deres innhentingskapasitet, sier Edinsen.

– Fregattene har kommet til sin rett

Flaggkommandør og sjef for Sjøforsvaret, Rune Andersen, var også om bord på KNM Fridtjof Nansen. Ifølge Andersen innebærer Flotex både øving på ferdigheter, og en tilpasning til den skjerpede beredskapen.

– Vi trenger denne øvelsen en gang i året for å gi fartøyene øvingsmomentene de trenger for å holde nivået både sikkerhetsmessig og ferdighetsmessig. Samtidig har vi gjort noen justeringer for å flytte aktiviteten til områder der det er viktig å være tilstede, sier Andersen til Forsvarets forum.

– Kan du si noe mer om denne fregattens taktiske og operative rolle fremover, relatert til russisk aktivitet?

– I de siste fem, seks årene har et signifikant utviklingstrekk vært økt aktivitet i Nord-Atlanteren, spesielt under vann. Norge og Nato har et dermed et økt behov for situasjonsforståelse og kontroll med de russiske bevegelsene under vann.

Han sier videre at fregattenes hovedoppgave er å følge disse bevegelsene i samspill med fly og andre sensorer fra Norge og andre land.

– Fregattene har virkelig kommet til sin rett i denne oppgaven, sier Andersen.

I et intervju med Forsvarets forum i oktober om den ramsalte fregatt-kritikken fra Riksrevisjonen, sa Andersen:

– Både Riksrevisjonens undersøkelse og havariet med Helge Ingstad var en katalysator for å begynne å finansiere opp mangler på reservedelsiden og styrke vedlikeholdet. Men det er fortsatt en vei igjen å gå.

– Det tar tid fra man gjør et slikt grep til det får en konkret operativ effekt. Samtidig er fartøyene nå mer i drift, vi har flere seilingsdøgn enn noen gang med fregatt.

Havariøvelse på fregatten KNM Fridtjof Nansen.
SANITET I MESSA: Havariøvelse på fregatten KNM Fridtjof Nansen i november 2022.

Les også: – Spesialbygget for nordområdene

– Virkelig store tap

Ifølge etterretningssjef Nils Andreas Stensønes er Russland potensielt den største trusselen mot norske havområder. Samtidig mener han at Russland er interessert i å opprettholde lav spenning i nord.

– Det er hensiktsmessig for dem, med henblikk på å sikre den nukleære kapasiteten sin. Det andre er å utvikle næringslivet, olje og gass, handel og så videre, sa Stensønes nylig til Forsvarets forum.

Han sa også at krigen i Ukraina har ført til større endringer på bakken i nordområdene enn til havs.

– Tre fjerdedeler av landstyrkene i Nord er sendt til Ukraina, og de har tatt store tap, virkelig store tap. Så den landmilitære kapasiteten i nord, den er svært begrenset nå. Og det illustrerer jo at de egentlig ikke er bekymret for det området. For Russland handler dette om Ukraina, og de prøver å isolere konflikten til Ukraina, sa Stensønes.

Powered by Labrador CMS