– Det er mye trøkk på Ahus også, men ikke helt som de siste to ukene i Kabul
Lucas Ragnvald Latorre Weibel (29) mottar medalje for sin rolle ved feltsykehuset i Kabul under uttrekningen fra Afghanistan.
DEKORERES: Lucas Ragnvald Latorre Weibel (29) mottar medalje for sin rolle ved feltsykehuset i Kabul under uttrekningen fra Afghanistan. Foto: Jo Straube / Fofo
Til daglig er han anestesisykepleier ved sentraloperasjonen på Ahus.
I
tillegg har han en beredskapsstilling som anestesi- og akuttsykepleier i
pleieavdelingen til Forsvarets sanitet (Fsan).
Weibel er en av dem som mottar Forsvarets
medalje for internasjonale operasjoner med forgylt laurbærgren 8.mai.
Medaljen går til de som var
igjen helt til slutt på feltsykehuset som Forsvarets sanitet driftet på Hamid Karzai
International Airport i Kabul, og deltok under den dramatiske evakueringen og uttrekningen i augustdagene i
2021.
I begrunnelsen står det at Weibel har vist evne
til å håndtere stort press og samtidig løse krevende oppgaver over tid. Hans
bidrag under håndteringen av masseskaden etter selvmordsbomben i Abbey Gate
fremheves.
KABUL: Feltsykehuset Forsvarets sanitet driftet på Hamid Karzai International Airport i Kabul, og som ble evakuert etter den dramatiske uttrekningen august 2021.Foto: Forsvaret / Berit Karita Mørseth
Ante fred og ingen fare
HEDRES: Lucas Weibel mottar medalje torsdag.Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
– Jeg satt på Deichman bibliotek og skrev på
masteren min da jeg fikk vite det. Det var sjef Hæren (Lars Lervik, journ.anm)
som ringte, sier Weibel om da han fikk beskjeden om at han kom til å motta medaljen.
– Først ble jeg alvorlig redd for at jeg hadde gjort noe virkelig
galt, men han ville bare gratulere. Etterpå måtte jeg ta ti minutter for å
reflektere i stillhet. Det er utrolig stas, rett og slett veldig, veldig fint,
sier han.
KOLLEGA: Ola Hoel Johannessen.Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Ifølge kollega Ola Hoel Johannessen, som også har hatt Weibel som student, er han nøye og faglig interessert, og har pådratt seg breddekunnskap både i hvit og
grønn tjeneste.
– Han er flink til å oppsøke læringssituasjoner og tilegne seg ny
kunnskap. Han kan bære medaljen med stolthet, sier Johannessen.
Øvelse gjør mester
I dagene før medaljeutdelingen deltok Weibel på en
tre dager lang øvelse på Sessvollmoen. Der har de satt opp et feltsykehus
tilsvarende det Fsan hadde i Kabul.
– Feltsykehuset har et svært enkelt oppsett, å mestre grunnleggende medisinske ferdigheter er en forutsetning for å
improvisere og skape gode løsninger. Det er essensielt når vi ikke har alle
hjelpemidlene man har på vanlige sykehus,
forteller Weibel.
Treningen simulerer at feltsykehuset er satt opp
et sted der de er i beredskap for å ta imot pasienter over tre døgn: Det kan
komme én pasient, flere eller en masseskade.
– Man blir flink på stresshåndtering, prioritering
av ressurser og improvisere og se løsninger, sier han.
STOR PÅGANG: Slik kunne det se ut på sykehuset Fsan driftet i Kabul.Foto: Forsvaret/ Berit Karita Mørseth
Taliban nærmer seg
Weibel var del av den tredje kontingenten på
feltsykehuset i Kabul, og skulle etter planen være der fra mars til
september 2021.
– Men det var usikkert hvor lenge oppdraget skulle
vare.
Endelig dato for uttrekning var usikker. Første del av perioden var rolig‚ mest
preget av trening og covid, minnes han.
Men etterhvert tok Taliban mer og mer terreng.
– Vi fulgte tett med på Al Jazeera. Taliban vant
stadig nye provinshovedsteder. 15. august sto Taliban utenfor Kabul. Det var
spesielt, sier Weibel.
Natt til 16. august gikk første alarm. Sivile
hadde kommet inn på basen. Det var bare første av en lang rekke alarmer.
Weibel forteller at det fort ble klart for dem at
de sto overfor en stor humanitær krise.
DRAMA I KABUL: En amerikansk soldat får tak i den lille babyen og løftet den over piggtrådgjerdet på flyplassen i Kabul 19. august i fjor. Det lille barnet ble senere tatt hånd om av norske helsearbeidere på feltsykehuset.Foto: Omar Haidari/AP/NTB
Bleieskift og kalashnikover
– Sykehuset fungerte
som flyktningeleir, barnehjem og
sykehus. I samarbeid med politiet
driftet vi en flyktningeleir i bakgården.
Arbeidsdagene var lange, det var alltid noen som
trengte hjelp. Når han ikke var på sengepost, hjalp han til i akuttmottaket
eller logistikkavdelingen.
Som 25-åring hadde han ikke skiftet mye bleier i
sitt liv.
– Men i Kabul sto jeg og skiftet bleier på en
baby, mens skudd fra kalasjnikover gikk av i bakgrunnen. Skuddene gjennom
dagene ble etter hvert som hvit bakgrunnsstøy. Det var fryktelig surrealistisk
med lydene av barn og skudd, lyder som ikke hang sammen.
LEK: I ledige stunder gjorde Lucas Ragnvald Latorre Weibel og de andre på sykehuset det de kunne for å muntre opp barna på sykehuset.Foto: Privat
Bakenfor Abbey Gate
Ettermiddagen den 26. august, en dato som er kjent
for mange, tok han imot en amerikansk marineinfanterist, som hadde stått i en
av portene.
De som kom derfra hadde sett så mye fælt at de
ofte var apatiske og «tomme» i blikket når de ankom sykehuset.
– En flashbang hadde gått av i hendene hans og han hadde skader som
krevde avansert kirurgi. Soldaten var samvittighetsfull og frustrert over å måtte bli
innlagt før hjemreise, fremfor å støtte kollegaene i avdelingen sin.
Weibel kontaktet en feltprest for å ta soldaten med til barnehjemmet drevet av
UNICEF, slik at han kunne hjelpe til der.
– I det vi sier farvel kom det melding på jobbtelefonen om at en
bombe har gått av i Abbey Gate og at det forventes et stort antall sårede. Den
tidligere noe apatiske marineinfanteristen var nå stram i kroppen og klar for å
hjelpe. Senere den kvelden så jeg ham, hendene bandasjert, geleide skadde til
dit de skulle og hjelpende med det han kunne. Det var et utrolig sterkt
inntrykk jeg neppe kommer til å glemme.
GLEDE: Faren til babyen som ble løftet over gjerdet på flyplassen, ble gjenforent med barnets far (t.h.). Han var tolk for de amerikanske styrkene ved basen hvor det norske feltsykehuset lå.Foto: Bent Anders Salberg, Forsvaret
Alt man ikke tenker på
De siste ukene i Kabul var alt støtteapparatet
rundt sykehuset tatt ned. De som var igjen, drev sykehuset helt alene.
Tre soldater fra ingeniørbataljonen i Hæren, som
også mottar medalje, sammen med logistikkavdelingen og avdelingen for
smitteoppsporing (PAD), ifølge Weibel avgjørende for å
holde sykehuset i gang.
– De hjalp til med vannforsyning, biologisk
avfall, det elektriske anlegget, samt vedlikehold av senger. Alt man ikke
tenker på som er på et sykehus. De gav oss helsepersonell forutsetningene vi trengte
for å gi god pasientbehandling, sier Weidel.
TYDELIG MERKET: Tatoveringen tok han for ett års tid siden. – Jeg er stolt av å være sykepleier, sier Lucas Ragnvald Latorre Weibel.Foto: Jo Straube / Forsvarets forum
Verdifull erfaring
Anestesisykepleieren sier han har tatt med seg mye
fra tiden i Afghanistan. Han har alltid hatt stor interesse for førstehjelp,
taktisk førstehjelp og akuttmedisin.
– Min utdannelse fra de siste sju-åtte årene kulminerte
i de dagene der. Etterpå fikk jeg vite at jobben vår ble løst på en veldig god
måte. Det er jeg stolt over å ha bidratt til.
DEKORERES: Lucas Ragnvald Latorre Weibel er en av dem som mottok Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med forgylt laurbærgren for sin deltakelse uttrekningen fra Afghanistan i 2021. Han deltok på øvelse senest tidligere i uken.Foto: Jo Straube / Forsvarets forum
Personlig har han også lært nytten av å være modig
nok til å snakke om hvordan man har det. Folk reagerte forskjellig på å være
i en slik surrealistisk situasjon over lengre tid.
– Jeg reagerte med å være positiv og distraherte
meg selv med arbeid. Etter flere god samtaler med
venner, kollegaer og familie har jeg fått reflektert og bearbeidet det man stod
i de siste dagene i Kabul.
Oppdraget ga Weibel også et globalt perspektiv og
gjorde han bevisst på hvor fint vi faktisk har det.
– Det som er trøbbel for oss i hverdagen er bare
småtterier, eller ikke egentlige problemer. Jeg tror det er fornuftig å ta en
tur ut i den store verden og se hva som skjer.
HEDRET: Lucas Ragnvald Latorre Weibel med medalje for sin rolle ved feltsykehuset i Kabul under uttrekningen fra Afghanistan.Foto: Jo Straube / Fofo
8. mai
8. mai 2025 er det 80 år siden Norge igjen ble fritt
etter fem års okkupasjon. Hvert år feires det at Norge er fritt og demokratisk.
Denne dagen hylles motstandsfolk, krigsseilere og sivilpersoner, som tok opp
kampen mot okkupantene.
Siden 1945 har over 100 000 nordmenn
tjenestegjort i rundt hundre internasjonale operasjoner verden over. I 2011
etablerte regjeringen veterandagen. Denne ble samkjørt med frigjøringsdagen,
som fikk navnet frigjørings- og veterandagen.
I år ønsket regjeringen å rette en særlig takk til
veteranene fra andre verdenskrig, veteranene som deltok i uttrekningen fra
Afghanistan i 2021, samt Forsvarets personell som fortsatt bidrar til
luftevakueringen av skadde ukrainere.