Dersom Russland fortsetter angrepene mot Ukrainas energiinfrastruktur, vil risikoen for en atomulykke øke betraktelig gjennom vinteren. Det advarer flere land mot, deriblant Norge.
AVHENGIG: Det russiskokkuperte kjernekraftverket Zaporizjzja er avhengig av stabil strømforsyning for å opprettholde kjølingen av reaktorene og sikre trygg drift. Flere russiske angrep på Ukrainas energiinfrastruktur kan få svært alvorlige konsekvenser for atomsikkerheten. Bildet viser kraftverket på den andre siden av Dnipro-elven, sett fra byen Nikopol i Ukraina 21. oktober 2022.Foto: Finbarr O'Reilly, The New York Times, NTB
NTB NTB
PublisertSist oppdatert
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
38 land, deriblant Norge, advarer mot svært alvorlige konsekvenser dersom Russlands angrep på ukrainsk energiinfrastruktur fortsetter.
Annonse
Landene oppfordrer i en uttalelse Russland om å stoppe angrepene mot ukrainsk energiinfrastruktur. Utover vinteren øker risikoen for en atomulykke.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sier i en uttalelse at faren for atomulykke er større enn på 40 år, med henvisning til Tsjernobyl-ulykken i 1986.
– Dette er en påminnelse om den alvorlige situasjonen Europa er i. Risikoen for en atomulykke i Europa er nå på det høyeste på 40 år, men det er viktig å understreke at situasjonen i Ukraina ikke har umiddelbare konsekvenser for Norge, sier Vestre.
Frykter nedsmelting
Direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) ser med dyp bekymring på de russiske angrepene mot Ukrainas energinettverk. Senest mandag er det strømproblemer i seks forskjellige ukrainske regioner etter russiske angrep.
– Dette kan potensielt føre til et fullstendig sammenbrudd i det nasjonale strømnettet i Ukraina, med alvorlige konsekvenser for sikkerheten ved alle atomanleggene, sier Strand.
HØY: Risikoen for en atomulykke i Europa er nå på sitt høyeste siden den gang, advarer helseminister Jan Christian Vestre. Helseministeren henviser til ulykken ved Tsjernobyl-kraftverket i 1986. Bildet viser skadene etter hendelsen.Foto: Volodymyr Repik, AP, NTB
DSA understreker at de ukrainske kjernekraftverkene er avhengige av stabil strømtilførsel for å kjøle ned reaktorer og andre viktige funksjoner.
– Uten kjøling vil temperaturen i reaktorkjernen stige, og resultatet kan i verste fall bli en kjernenedsmelting og radioaktive utslipp, skriver DSA i en pressemelding.
Vil ramme landbruket
Strand er også leder av HERCA, som består av ledere for europeiske stråleverns- og atomsikkerhetsmyndigheter og NORA, som samler lederne for de nordiske stråleverns- og atomsikkerhetsmyndighetene.
Vestre understreker at Norge er beredt ved en eventuell atomhendelse, og at vestlige land etter Tsjernobyl-ulykken har bygget opp god atomberedskap. Landbruket vil lide mest.
– En hendelse vil først og fremst føre til konsekvenser for landbruk og matproduksjon, og det kan også påvirke drikkevannskvaliteten. Regjeringen varsler i dag derfor også et innkjøp av ytterligere måleutstyr, for å styrke beredskapen ytterligere, sier Vestre.