Returnerte medalje

– Jeg har ett eneste mål: Nemlig at Forsvaret stikker fingeren i jorden og spør seg hvordan vi kan løse dette. De må si nøyaktig hva veteranene trenger for å bevise at de har fått psykisk skade fra noe som tilsvarer krigshandlinger.

Petter Kjendlie, veteran fra Libanon, Sudan, Kosovo og Afghanistan, har lenge villet levere tilbake medaljen han fikk i 2014. 

Han mener at veteraner som har blitt såret i strid ikke får anerkjennelsen de fortjener.

Kjendlie er ikke noen hvem som helst blant norske veteraner. I 2014 mottok han Veteranprisen for sitt engasjement for veteraner. Han var blant annet med å starte Club Unifil og FN-soldatenes hjelpefond.

Gitt tilbakevirkende kraft

Etter at Forsvarets medalje for sårede i strid (FMSS) ble innstiftet i 2005, har 89 soldater fått den. Høsten 2024 besluttet forsvarssjef Eirik Kristoffersen å utvide ordningen slik at medaljen kan gis med tilbakevirkende kraft tilbake til 1947, så veteraner såret før 2004 også kan få den.

Selv fikk Kjendlie Forsvarets innsatsmedalje med rosett i mai 2014. Han ville egentlig ikke ha den fordi han mener innstillingen var tilfeldig, og ikke fordi han hadde utmerket seg.

Han mener at flere som fortjener medalje ikke får det, og har derfor lenge villet returnere sin, som han selv synes er ufortjent.

– Jeg har sett den hver dag og irritert meg hver dag.

Ned fra veggen

– Jeg har blitt lei av det her nå. Og nå begynner vi gamlinger å dø ut, for nå har det gått altfor lang tid. Det er trist at Forsvaret ikke kan gi den anerkjennelsen, sier Kjendlie to år etter at ordningen ble utvidet.

Kjendlie ville helst gi medaljen til forsvarssjefen og få sagt noen ord, eller levere den tilbake til Forsvaret. Men siden det ikke er noen returordning og Veterantjenesten ikke har ønsket å ta den imot, har han etter nøye overveielse bestemt seg for å levere den fra seg på sin måte.

Han tar medaljen ned fra veggen og pakker den i sekken for å sette den igjen på veteranbenken på Akershus festning.

Kjendlie mener nemlig at Forsvarets medalje for sårede i strid i praksis ikke blir gitt med tilbakevirkende kraft, slik Forsvarssjefen har besluttet i 2024.

De fleste avvist

Han har forsøkt å innstille flere veteraner til medaljen, men så langt har de fleste blitt avvist.

– Jeg sender med papirer som viser at de har fått erstatning fra NAV, samt dokumentasjon på at de har fått PTSD fra kamphandlinger, og kan i tillegg dokumentere hvilke skarpe oppdrag og trefninger det er snakk om. Likevel blir det for vanskelig for Forsvaret, sier han.

Han mener at Forsvaret isteden burde bidra til å finne rett dokumentasjon  som kan bekrefte innstillingen, siden de har tilgang til alle involverte.

Kjendlie sammenligner det med at apoteket skulle overprøve resepten legen har gitt deg. Papirer fra psykolog eller psykiater som har diagnostisert veteranene og gitt dem rett på yrkesskadeerstatning, holder ikke nødvendigvis når Forsvarssjefens dekorasjonsråd behandler søknadene.

Må tigge

– Forsvaret fortsetter å lage problemer fordi «de mangler papirer». Selv om papirene er gode nok til å gi dem erstatning.

Kjendlie mener at hele ordningen er laget sånn at vedkommende selv «må tigge om medaljen» fordi de selv må sende inn papirer. Sånn syns han ikke det skal være.

– Etter avslag er det jo mange som ikke orker det, sier han.

Normalt bør det være overordnede eller kamerater som fyller ut en innstilling og Forsvaret som sørger for å bekrefte om de ikke stoler på dem som var til stede, mener Kjendlie.

Må være etterprøvbart

I statuttene står det at «Forsvarets medalje for sårede i strid kan tildeles norsk militært personell som har fått traumatiske (fysiske eller psykisk) skade i kamphandlinger, eller situasjoner som kan oppfattes som kamphandlinger, og som er forårsaket av en av partene i konflikten».

I en e-post til Forsvarets forum skriver sjefsersjant i Forsvarsstaben, Guttorm Bentdal at de har forståelse for at kravene til dokumentasjon ved medaljetildeling kan oppleves som krevende og byråkratiske.

– Særlig gjelder dette hendelser som ligger langt tilbake i tid, hvor dokumentasjon kan være mangelfull eller vanskelig å fremskaffe. Vi er klar over at manglende dokumentasjon ikke nødvendigvis betyr at en hendelse ikke har funnet sted. Dette er en utfordring vi må ta på alvor, samtidig som vi skal sikre en rettferdig og etterprøvbar behandling, skriver han.

Direkte årsakssammenheng

Bentdal oppgir at det er viktig å skille mellom erstatning og medaljetildeling fordi det er ulike ordninger med forskjellige vilkår.

– For å bli tildelt Forsvarets medalje for sårede i strid må det være en direkte årsakssammenheng mellom strid eller kamphandlinger og skaden. En veteran kan derfor ha rett til erstatning uten at vilkårene for medalje er oppfylt, skriver Bentdal videre.

For eksempel vil psykiske belastningsskader som følge av langvarig tjenestebelastning kunne gi rett til erstatning, men ikke til medalje, nettopp på grunn av kravet om at skaden må skyldes direkte kamphandlinger.

Hva som kvalifiserer til krigsrelaterte psykisk skade, er et medisinsk spørsmål. Rådet vurderer om de øvrige vilkårene er oppfylt.

Men fordi Forsvaret ønsker et medaljeinstitutt som er relevant, rettferdig og gir veteranene den anerkjennelsen de fortjener, legger han til:

– Vi må også være åpne for å diskutere om dagens ordninger er gode nok. Veteranenes erfaringer og innspill er viktige i dette arbeidet.

– Hva er nært nok?

Kjendlie mener at det er nettopp her i begrepsbruken «situasjoner som kan oppfattes som kamphandlinger» at noe av problemet ligger.

– Når Forsvaret sier at du må ha vært i direkte kamphandlinger eller «situasjoner som kan oppfattes som kamphandlinger», så må de nesten definere det. På mange av kontingentene jeg var med på var det bombekasternedslag i området. Da vil jeg at Forsvaret skal kunne si noe hva som er nært nok. Jeg har vært innenfor fem meter av et bombekasternedslag, men er det nært nok til at det kan oppfattes som å ha vært i en kamphandling?

Hvis man godkjenner at å tråkke på en mine er tilsvarende en kamphandling, mener Kjendlie at det å gå seg fast i et minefelt også bør kunne bli definert som det.

Kjendlie har også vært på flere patruljer og fått varselskudd som slår ned rett ved seg.

– Er det en kamphandling? Jeg vil si at alle jeg kjenner som har fått godkjent yrkesskade i utenlandstjeneste har vært med i noe som tilsvarer kamphandlinger.

At mange sliter med å dokumentere konkrete kamphandlinger fordi Forsvaret ikke har arkiver, mener også Kjendlie er feil at blir brukt mot veteranene.

– Gjør det enkelt

Kjendlie sitt poeng er at soldatene må bli trodd når de har dokumentasjon på PTSD fordi psykolog eller psykiater allerede har utspurt dem om hvilke traumatiske nær døden-opplevelser de har hatt i tjenesten.

– Det blir for dumt at det sitter en lekmann i dekorasjonsrådet og mener noe ut fra hvordan en psykolog eller psykiater har ordlagt seg, sier Kjendlie.

Når Kjendlie blir orientert om svaret fra Forsvarsstaben, synes han det er en fin invitasjon, men at Forsvaret må invitere til videre dialog.

– En byråkrats ord alene betyr ikke noe. Forsvaret bør gjøre det enkelt. I tillegg til dekorasjonsrådet kunne Forsvaret laget et forum med psykologer, psykiatere, tidligere sjefer og personell som har vært ute i ulike kontingenter og som kan si hva slags kamphandlinger de var ute for. Da blir veteranene vurdert av sine egne, sier han.

Les også

Veteraner

Stiller klare krav til ny veteranlov

stortinget

Skal forme Noregs første veteranlov

Meninger

Norsk veteranpolitikk på vent