Nyheter
Skal forme Noregs første veteranlov
Eitt år etter at Stortinget bestemte at det skulle bli til, er veteranutvalet på plass. Veteranorganisasjonane SIOPS og NVIO skal begge bidra til den nye lova.
– Gratulerer med dagen, ropast det kring koppar med kaffi og stykke med marsipankake.
Fredag er det nemleg lagt ned eit utval på Stortinget.
Det skal forme Noregs første lovverk for dei som har vore ute i teneste for Forsvaret.
Bjørnar Moxnes i Raudt, som vann fram med lovforslaget på Stortinget i fjor, er glad for at arbeidet er i gang.
– Det betyr mykje for dei som har vore ute, for familiane deira, og også for dei etterlatne av dei som har mista livet, seier han.
– Og så handlar det om å gjere opp i gammal urett når staten sender folk ut på oppdrag for staten. Ein må ta vare på dei når dei kjem heim igjen.
Viktigaste politiske gjennomslag
Med i utvalet er både veteranforbundet SIOPS og Noregs veteranforbund for internasjonale oppdrag (NVIO).
Dette er det viktigaste politiske gjennomslaget organisasjonane har hatt nokosinne, seier politisk rådgivar i SIOPS, Njål Kjølholdt-Gustavsen.
– Eg meiner at det absolutt er sterke tryggingspolitiske koplingar på det arbeidet som blir utført i dag, seier han.
– Det vil aldri bygge kampvilje i eit folk dersom våre komande utlandssoldatar ser at dei ikkje blir godt ivaretekne eller anerkjende i ettertid.
Kjølholdt-Gustavsen håpar at utvalet vil gå igjennom alle saker som gjeld norske veteranar – frå anerkjenning til erstatning, og helsebehandling til arbeidsliv.
SIOPS vil særleg at resultatet er ei lov som betre vernar om rettane til skadde utlandsveteranar.
Lenge etterlyst
Også generalsekretæren i NVIO, Bjørn Robert Dahl, er nøgd med at dei er med. Dei har kjempa for ei veteranlov heilt sidan 2005.
– Tida frå 11. juni i fjor til i dag synest eg har vore litt lang. Det vi skulle få på plass var eit utval og eit mandat, og så har vi brukt eitt år på det, seier han.
– Men det som er viktig no, det er å fokusere framover.
Det største og kanskje vanskelegaste oppdraget, meiner Dahl, er å tydeleggjere i lova kva det betyr å vere veteran.
I tillegg vil han vri bevisbyrda for veteranar som meiner dei har PTSD frå tenesta, over på staten.
– Vi ser at folk står i erstatningskamp i ti til elleve år fordi dei har PTSD, som spesialistar seier er frå teneste, men staten seier ikkje er godt nok bevist. Då skal du vere frisk, eigentleg, for å kunne stå i den prosessen, seier han.
– Motarbeidd av staten
Også Moxnes er oppteken av denne bevisbyrda.
– Ein ting er at ein opplever traumatiske ting i teneste, men då er du ekstra belaste når du kjem heim og ikkje blir trudd, og eigentleg motarbeidd av staten når du ønsker å få ein rettmessig kompensasjon, seier han.
Raudt vil at det skal vere opp til staten å bevise at skadane ikkje har sprunge ut av tenesta, i staden for veteranen å bevise at dei har det.
– Ein del synest det er litt rart at Raudt er partiet som har gått i bresjen, men eg synest ikkje det i det heile, seier han.
– Vi er ueinige med andre parti om synet på deltaking i USA-leidd utanlandskrig. Men det å ta vare på dei som har reist ut for staten, burde vere eit minstemål.