Ekspert: Ukraina kan stå imot ny russisk offensiv - gitt noen forutsetninger

Lederen for Ukrainas nasjonale sikkerhetsråd Oleksij Danilov sier landet forbereder seg på en russisk storoffensiv, som kan komme i forbindelse med årsdagen for invasjonen.

Danilov utelukker ikke at Russlands president Vladimir Putin kan forsøke seg på et angrep fra nord, sør og øst slik han gjorde 24. februar i fjor.

– De samler alt de har, øver og trener. Vi utelukker ingen scenarioer, sa han til Sky News.

Russland forbereder en ny storoffensiv som kan starte den 24. februar, på årsdagen for invasjonen, sier Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov.

Les også: Informerte Stortinget om Ukraina-støtte: – Nå trapper vi opp

Ifølge Reznikov har Russland samlet rundt 500.000 soldater til offensiven, skriver BBC. Han tror at russerne kan «prøve noe» for å markere fjorårets invasjon. Angrepet vil i så fall også sammenfalle med Forsvarere av fedrelandets dag 23. februar, som feirer det russiske militæret.

Mobiliserer stort

Russland kunngjorde i september en mobilisering på 300.000 soldater, men ifølge Reznikov kan langt flere være hentet inn for å kjempe i Ukraina.

– Offisielt kunngjorde de 300.000, men når vi ser styrkene ved grensa, er vår vurdering at det er langt flere, sier Reznikov til den franske TV-kanalen BFM. Antallet er ikke verifisert.

Mange har spådd en russisk offensiv og en ukrainsk motoffensiv i vår. Ukrainske offiserer vil forsøke å «stabilisere fronten og forberede en motoffensiv» før det mulige russiske inntoget, ifølge Reznikov.

Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Sverre Diesen, sier at Russland har en fordel med sin nær ubegrensede tilgang på personell, i tillegg til deres totale likegyldighet til egne tap.

Nyheter

Russland hevder å ha ødelagt norsk­produsert luftvern­system i Øst-Ukraina

– Skulle de imidlertid forsøke en offensiv i nord, øst og syd samtidig, er sannsynligheten stor for at de vil feile. Da vil de ikke være sterke nok på noe frontavsnitt til å skape en avgjørelse. I tillegg er det ingenting av det vi har sett av russisk stridsledelse så langt, som tyder på at de er i stand til å koordinere offensiver på tre frontavsnitt samtidig, sier han.

– Er det sannsynlig at Russland har lært av sine feil i den innledende fasen i den første invasjonen 24. februar i fjor?

– Russerne er ikke dumme, og de er åpenbart klar over hvor det har sviktet hittil. Derfor vil de sikkert forsøke å rette på mange av de mest åpenbare feilene. Neste bølge av mobiliserte reservister kommer antagelig til å være bedre trent og utstyrt enn den første, som nærmest ble kastet inn i krigen uforberedt da det holdt på å rakne for russerne i høst.

Diesen mener likevel at det fortsatt ikke er balanse mellom den styrken som er satt inn i Ukraina og Russlands evne til å utdanne nye avdelinger og at nylig mobiliserte avdelinger fortsatt vil være relativt dårlig trent.

Vestlig støtte er avgjørende

Ifølge Diesen kan Ukraina være i stand til å stå imot en ny russisk storoffensiv, men noen forutsetninger må være til stede for at de skal lykkes.

Han sier det viktigste er at Russland ikke oppnår luftoverlegenhet i Ukraina. Med fravær av vestlige kampfly krever det at det bakkebaserte ukrainske luftvernet ikke svekkes.

– Da må leveransene av vestlige luftvernsystemer fortsette, i tillegg til Patriot og SAMP/T med kapasitet mot ballistiske missiler som de nå er lovet. Så vil ukrainerne etter hvert også trenge kommando- og kontrollsystemer som setter dem i stand til å utnytte de mange forskjellige systemene de til nå har fått på en bedre måte.

- Hva vil være det viktigste bidraget fra Vesten for at Ukraina skal kunne stå imot?

– Konstant etterforsyning av artilleriammunisjon og luftvernmissiler er antagelig det aller viktigste, så lenge de farligste truslene er russiske fly og store mengder russisk infanteri til fots.

Vesten skal også donere moderne stridsvogner til Ukraina, men Diesen tror ikke vestlige stridsvogner vil komme i tjeneste tidsnok til at de kan spille en avgjørende rolle mot en russisk vinteroffensiv.

– Der er det dessuten en svakhet som er gått hus forbi i all diskusjonen om stridsvogner. Nemlig at det hjelper fint lite å utstyre ukrainerne med komplette, mekaniserte hærforband hvis russerne har luftherredømmet.

Les også: Norge kjøper 54 tyske stridsvogner

Diesen forklarer at en vellykket ukrainsk motoffensiv med mekaniserte styrker utstyrt med vestlig materiell forutsetter som et minimum at det ukrainske luftvernet kan holde himmelen fri for russiske fly - helst forutsetter det også tilførsel av vestlige kampfly.

Det kom ingen store mekaniserte offensiver som følge av den kalde perioden med frost i bakken i Ukraina. Verken fra russisk eller ukrainske side. Diesen finner dette interessant og sier det er noe som kommer til å bli studert i tiden fremover.

Når Ukraina går mildere tider i møte vil det vanskeliggjøre manøvrering utenfor vei med stridskjøretøy. Ifølge Diesen vil det igjen føre til at det blir en styrkeprøve mellom artilleriet på begge sider og infanteri som beveger seg til fots.