Slutt på dog tags

Identitetsmerker (ID-merker), bedre kjent som dog tags, er blitt et symbol på det å være soldat. Mange har enten selv fått et slikt merke i førstegangstjenesten eller sett det i en amerikansk krigsfilm.

Men merkene har også reell funksjon. De skal bidra til å identifisere soldater som blir drept eller såret. 

– Muligheten til å fastslå hva som har skjedd med en avdød soldat, og å kunne gi pårørende et sikkert svar, er en viktig del av den humanitære beskyttelsen som internasjonal humanitærrett søker å ivareta, skriver Tobias Köhler, sjefjurist i Norges Røde Kors, i en e-post til Forsvarets forum.

For mange vernepliktige er ID-merket også et synlig symbol på at de har gjennomført førstegangstjenesten og tjenestegjort for Norge.

Slik er det ikke lenger i Forsvaret.

– Forsvaret har ikke hatt fast produksjon av ID-merker siden 2019, skriver Brage Steinson Wiik-Hansen, talsperson for Forsvaret, i en e-post til Forsvarets forum.

Tidligere var det Forsvarets sanitet (FSAN) som produserte ID-merker. Produksjonen var knyttet til test av blodtype som ble tatt av soldatene.

Utstyret som ble brukt til produksjon av merkene var ifølge Wiik-Hansen gammelt. Produksjonen var i praksis en manuell prosess som krevde personellressurser.

I 2019 opphørte denne ordningen og Forsvaret så ikke lenger noe grunnlag for at produksjonen skulle ligge hos FSAN. Derfor får ikke vernepliktige lenger utdelt ID-merkene når de starter i førstegangstjenesten.

Begrenset produksjon

Produksjonen fortsatte imidlertid for personell som skulle delta i internasjonale operasjoner, opplyser Wiik-Hansen. Det gjelder likevel ikke alle.

Forsvarets forum har vært i kontakt med vernepliktige som var med KV Hopen til USA i juli-august. De opplyser at de ikke fikk utlevert ID-merker før oppdraget.

Heller ikke mannskapet om bord på KNM Roald Amundsen fikk utlevert ID-merker i forbindelse med operasjon Highmast i 2025, opplyser Thomas Gjesdal, kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, i en melding til Forsvarets forum. Operasjonen tok mannskapet gjennom områder som Rødehavet, Malaccastredet og Sør-Kina-havet.

Forsvarets forum har verken fått svar på om noen har fått utlevert ID-merker siden 2019, om det finnes visse kriterier for eventuelt å få utstedt merkene eller hvordan merkene har blitt produsert siden 2019.

Essensiell ordning

Tobias Köhler, sjefjurist i Norges Røde Kors, forklarer at reglene om identifisering av falne i væpnet konflikt har et klart humanitært formål.

– Muligheten til å fastslå hva som har skjedd med en avdød soldat, og å kunne gi pårørende et sikkert svar, er en viktig del av den humanitære beskyttelsen som internasjonal humanitærrett søker å ivareta, skriver Köhler. 

– De skal bidra til å redusere menneskelig lidelse ved å forhindre at personer blir savnet uten spor, og dermed spare familier og pårørende for den langvarige usikkerheten som oppstår når man ikke kjenner en kjærs skjebne eller hvor vedkommende befinner seg.

Dette hensynet står sentralt i Genèvekonvensjonenes regler om håndtering og identifisering av døde og er noe Røde Kors foreninger og Den internasjonale Røde Kors-komiteen jobber med i flere land, skriver Köhler. 

Bør være på plass før krigen

Selv om Genèvekonvensjonen ikke inneholder et uttrykkelig krav om at soldater til enhver tid må bære et bestemt ID-merke, mener Köhler likevel at det kan argumenteres for at staten på forhånd bør ha gjort nødvendige tiltak for å sikre at forsvarspersonell har identifiserende opplysninger på seg.

I dag blir det gitt ut ID-kort fra Forsvarsdepartementet til alle ansatte i Forsvaret. Köhler mener imidlertid at identitetskort alene ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å identifisere falne soldater.

– Kort kan gå tapt, bli ødelagt eller være utilgjengelige når en person blir drept, mens et identifikasjonsmerke som bæres på kroppen i større grad bidrar til sikker identifisering.

– Etter vår vurdering er det derfor gode folkerettslige argumenter for at statene ikke bare har en plikt til å forsøke å identifisere falne soldater, men også en plikt til å etablere praktiske ordninger som gjør slik identifisering mulig. Bruk av ID-merker må sees som et viktig, og etter omstendighetene nødvendig, virkemiddel for å oppfylle disse forpliktelsene, skriver Köhler. 

Köhler legger til at han syntes det er positivt at Forsvaret nå ser nærmere på hvordan arbeidet med ID-merker kan styrkes. 

– Tiltak som bidrar til bedre identifisering av falne vil kunne styrke etterlevelsen av de humanitære hensynene som ligger til grunn for Genève-konvensjonene, skriver Köhler.

Ingen klar løsning 

Ifølge Wiik-Hansen pågår det nå en koordinering for å avklare hvor ansvaret for produksjon og utlevering av identitetsmerker skal ligge. 

Som en del av dette arbeides det også med anskaffelse av nødvendig utstyr og etablering av logistikken som må være på plass for å kunne produsere og distribuere merkene.

– Ambisjonen er å gjenoppta ordinær produksjon og utlevering av identitetsmerker til Forsvarets soldater, skriver Wiik-Hansen til Forsvarets forum. 

Det er foreløpig ikke avklart når en slik løsning vil være klar.

Les også

Soldatliv

Ingrid har dysleksi – fikk kontorjobb

Jørstadmoen leir

Bekymret for soldatenes mentale helse

Nyheter

Misfornøyde med messa – kaster maten