OMDØMME: Praten rundt kaffemaskinen de siste måneder har vært bekymringsfull. Våre egne kjenner på det. Flau, frustrert, forbanna er ord som brukes, skriver sjefen for Heimevernet, Elisabeth Michelsen.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Ja, alvoret er forstått!
Skal vi lykkes med varig endring, må vi adressere det som er en del av rotårsaken til varslingssakene. Vi har en kulturell utfordring, og den må vi løse.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Både riksdekkende og lokale media har de siste måneder satt søkelyset på Forsvarets
håndtering av en rekke varslingssaker. Sakene vinkles gjennomgående negativt mot Forsvaret og
retter seg mot både ledelse, kultur og system. Er Forsvaret kommet i utakt med samfunnet vi er satt
til å beskytte? På dette spørsmålet vil nok flere svare ja, både internt og eksternt. Det er alvorlig!
Vi får det omdømmet vi fortjener og varslingssakene har åpenbart påvirket Forsvarets
omdømme negativt. Men omdømme for en organisasjon som Forsvaret er viktig. Viktig for å
rekruttere og beholde personell, viktig for motivasjon og identitet hos de ansatte og de som
tjenestegjør, viktig for tillit og lojalitet internt, men også tillit og legitimitet fra samfunnet og
befolkningen vi skal beskytte. Praten rundt kaffemaskinen de siste måneder har vært bekymringsfull.
Våre egne kjenner på det. Flau, frustrert, forbanna er ord som brukes.
Fundamentet for trygghet er tillit
Det er ingen tvil om at mye av
kritikken som fremkommer er berettiget og at den pågående eksterne gjennomgangen/granskingen
er nødvendig for å forbedre systemet knyttet til varsling. Her er resultatene snart klare og de vil helt
sikkert hjelpe oss å utvikle varslingssystemet. Skal vi imidlertid lykkes med varig endring, må vi
adressere det som er en del av rotårsaken til varslingssakene. Om vi kaller det ugress eller ukultur, er
for meg mindre viktig. Vi har en kulturell utfordring, og den må vi løse.
Forsvaret ønsker soldater og ansatte som er både mentalt og fysisk robuste. Den mentale
robustheten fordrer god psykisk helse, og god psykisk helse starter med trygghet. Fundamentet for
trygghet er tillit. Tillit til at en blir verdsatt for den en er uansett kjønn, legning, kompetanse eller
livssituasjon.
Tillit til at du ikke bli utsatt for psykisk og fysisk mobbing av noe slag. Tillit til at du ikke
blir utsatt hersketeknikker som eksempelvis usynliggjøring, latterliggjøring, fordømmelse eller
påføring av skyld og skam. Tillit til at lederne respekterer deg for den du er og ikke misbruker sin
makt eller posisjon. Tillit til at hendelser eller utfordringer som oppstår blir tatt tak i av ansvarlige
ledere.
Mannen blir normen
Forskning på Forsvaret de siste tiårene beskriver en organisasjon med en hegemonisk
maskulin kultur som favoriserer de maskuline verdiene. Selv om Norge har kommet langt mot et
likestilt samfunn, kobles maskulinitet og feminitet fortsatt ofte til kjønn. Mannen blir derfor normen,
og forskningen stadfester at kulturen vår har både påvirket og til dels begrenset kvinners atferd. En
kan også si at kulturen skaper en usynlig rangstige, samtidig som den danner grobunn for
fordommer. Fordommer som eksisterer blant begge kjønn på grunn av kulturen.
Kvinnene har til dels
også internalisert menns syn på kvinners fysiske og moralske svakheter. Flere undersøkelser viser at
kvinner i Forsvaret i mye større grad enn menn systematisk over tid har opplevd mangel på respekt,
diskriminering, mobbing og trakassering. Dette bekreftes i stort av de store undersøkelsene om
mobbing og seksuell trakassering (MOST) fra både 2018 og 2020. Endring er nødvendig. Vi har
kommet et stykke, men vi har en vei å gå.
Når jeg ser tilbake på mine 30 år i Forsvaret har jeg vært en del av vår kultur på godt og
vondt. Jeg har ikke alltid vært like bevisst som jeg er nå, og det er mange faktorer som har gjort at jeg
har blitt i Forsvaret. Fellesskapet, samholdet og alle mulighetene er noen av de. Men jeg har også
både sett og selv opplevd flere negative konsekvensene av vår kultur. Jeg har tilpasset meg for å
passe inn, jeg har følt fordommer på kroppen og blitt utsatt for hersketeknikker. Men jeg har også
valgt å bli, og jeg ville valgt det samme igjen.
Forsvaret har noe grunnleggende godt med seg, en
profesjon jeg er stolt av å være en del av. Men vi må utvikle kulturen slik at vi komme i takt med
samfunnet. Hvordan? #metoo har startet prosessen, og modige kvinner har satt dette på agendaen
gjennom å fortelle sin historie. Statistikk blir levende og vi forstår bedre. Jeg vet at det koster, men
det er verdt det. Som toppleder i Forsvaret skal jeg også gjøre mitt til at dere også føler at det er
verdt det. Takk!
Utvikling av kultur kan ikke beordres, det krever hardt arbeid. «Sånn gjør vi det her» er en
enkel oppsummering av det vi kaller kultur. Vi i Forsvaret må være tydelig på hvilken kultur vi ønsker
og hvorfor. Verdier er et meget godt sted å starte. Forsvarets verdier respekt, ansvar og mot (RAM)
opplever vi blir utfordret. Den største utfordringen er at mange erfarer verdiene som kun tomme ord
som ikke forplikter, og det gir ingen konsekvens hvis du ikke følger dem. Men jeg tror også det er
viktig med en debatt rundt hvilke verdier vi har i Forsvaret.
Tydelige rammer
Jeg liker godt tidligere kollega Jon Reichelts refleksjoner rundt oss mennesker og verdier. Han
sier at vi av natur er mer primitive, tankeløse og instinktive enn vi liker å tro. Vi har også en naturlig
tilbøyelighet til å dømme oss selv lettvint ut fra våre gode intensjoner, samtidig som vi gjerne
dømmer andre basert på deres verste handlinger. Dette er det viktig å være bevisst.
Verdiene må være vårt kompass som hjelper oss å ta riktige valg. Jeg erfarer at jo bedre vi
kjenner våre felles verdier, jo lettere er det å velge rett. Det vi har erfart gjennom de siste måneder
er at verdiene ikke alltid etterleves i praksis. Det indikerer at grensene og rammene er utydelige, eller
forpliktelsen til å etterleve verdiene ikke tydeliggjort.
Utarbeidelse av etiske kjøreregler er en måte å
tydeliggjøre hva verdiene betyr, gjøre de normative. Dette gjør vi nå i Heimevernet gjennom den
pågående utviklingen av «Sånn gjør vi det her». Tydelige rammer og grenser skaper trygghet, selve
fundamentet for tillit. Kjørereglene vil være et verktøy som gjør det lettere å vite hvor grensene går,
samt slå ned på brudd på dem.
Men vi må også erkjenne at brudd på verdiene vil skje. Vi er mennesker styrt av følelser. Det
må være lov å gjøre feil, men tråkker du feil rydder du opp etter deg. I enkleste form kan det være å
si unnskyld, andre ganger betyr det å ta «sin hatt og gå». Hva som er riktig vil det være mange
meninger om, men du må også selv ha en mening. Hvis du blir gjort klar over at dine handlinger så til
de grader er i utakt med hva andre synes er gode verdier har du også selv et ansvar. Men det er ikke
enkelt. Vi gjør alle feil.
RAM, Omsorg og Raushet
De siste måneders hendelser i Forsvaret har vist oss at det kan være krevende
å velge rett. Men vi må også kunne tilgi, og lære av våre feil. Et system som ikke gir rom for feil og en
ny start blir nådeløst og fjerner all risikovilje. Vi trenger risikovilje i Forsvaret. Samtidig er det
situasjoner der det er totalt feil av oss å støtte og dekke enten det er bevisst eller ubevisst.
Vi bør også ta en debatt om Forsvaret har de riktige verdiene til å underbygge den kulturen vi
ønsker. Skal Forsvaret oppnå en inkluderende kultur preget av likeverd må utviklingen sikte mot en
kultur preget av både maskuline og feminine verdier. Her mener jeg respekt, ansvar og mot (RAM) er
gode verdier, men de er litt harde og maskuline av natur.
Jeg tror det vil være fornuftig å beholde
RAM, men vi bør utvide med noen verdier som tydeligere også underbygger de feminine verdier.
Dette vil hjelpe oss å utvikle kulturen. Personlig liker jeg Omsorg og Raushet. Det skaper balanse og
fokus i min ledergjerning der det både handler om å løse oppdraget, men også ta vare på folkene.
Trygg på at vi lykkes
Jeg vil utfordre alle til å reflektere over egne og Forsvarets verdier. Etterlever du verdiene?
Har vi de riktige verdiene? Sier du fra hvis du ser noe eller opplever noe som er urett? Kulturen vår
skaper fordommer. Har du kanskje ubevisste fordommer?
Fordommer som resulterer i at noen føler
utenforskap fordi de ikke passer inn i idealet. Fordommer som utfordrer prinsippet om likeverd.
Fordommer som vanskeliggjør inkludering av mangfold.
For å starte kulturendringen bør hver enkelt
av oss øke bevisstheten rundt egne holdninger og innebygde fordommer for deretter å utfordre egne
tanke, språk og adferdsmønstre. Vi må også tydeliggjøre grensene og konsekvensen av å bryte de.
Skal vi lykkes må alle bidra! Vi er alle rollemodeller og vi må alle ta et ansvar, men lederne har et
særskilt ansvar. Ingen har sagt at det blir lett, men jeg føler meg trygg på at vi skal lykkes; vi har
forstått alvoret.