– I dag har vi en ny sikkerhetssituasjon og Forsvaret bør i større grad finansieres etter behovet for kampkraft og ikke teoretiske talløvelser i Forsvarsdepartementet, sier Tybring-Gjedde.
På bakgrunn av av forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) som legges fram til våren, er stortingsrepresentanten klar på at Frp er innstilt på en konstruktiv prosess i etterkant og at finansieringen av Forsvaret ikke kan foregå gjennom årlige budsjetter.
– Forsvarskommisjonen ser på alle disse forholdene og den ser lenger fram i tid enn hva forsvarssjefen gjør i FMR. Derfor må den rapporten være det viktigste dokumentet som legges frem i år, sier han til Forsvarets forum.
Forsvarskommisjonens rapport legges fram 3. mai 2023.
Langtidsbudsjettering
Signaler fra ulike deler av Forsvaret har i lengre tid varslet om et betydelig etterslep i forsvarsgrenene. Spesielt har fokuset vært på den materielle ressurssituasjonen knyttet til krigen i Ukraina.
– Forsvaret trenger forutsigbarhet og da må det innføres langtidsbudsjettering. Det betyr at Stortinget må bindes over flere år, mener han.
Langtidsbudsjetteringen har tidligere møtt stor politisk motstand.
– Ser man på støttepakken til Ukraina, som går over fem år, viser det derimot at flere partier slutter seg til en slik ordning, sier han.
Videre mener Tybring-Gjedde at det vil være fornuftig å skille mellom anskaffelser og drift. Der anskaffelser bør finansieres utenfor de årlige budsjettene og det årlige forsvarsbudsjettet bør forbeholdes driften av Forsvaret.
– Det gjør at forsvarssjefen vil kunne anskaffe kampkraft i henhold til behov og kan drifte Forsvaret gjennom forutsigbare budsjettrammer basert på toprosentmålet, sier han.
Les også: Norsk innovasjon kan redde liv i Ukraina
Oljefondet
– I tillegg til å fullfinansiere toprosentmålet i statsbudsjettet, bør man i noen år kunne hente penger direkte fra oljefondet inntil strukturen er finansiert slik at forsvarsbudsjettet først og fremst benyttes til å drifte Forsvaret, sier Tybring-Gjedde.
Han påpeker at det er enighet om at Forsvaret må styrkes, men er bekymret for at enigheten ikke vil vare når pengene skal på bordet og det må prioriteres.
– Mye av utfordringen knyttet til realismen i oppbyggingen av Forsvaret videre, ligger i om det er felles politisk vilje til å prioritere forsvar høyere enn andre deler av samfunnet i budsjettårene som kommer, sier han.
Politisk erkjennelse
Høyres stortingspolitiker Hårek Elvenes håper på en bred politisk erkjennelse av at behovet for mer penger til forsvarssektoren er helt nødvendig. Han legger til at landets sikkerhet og innbyggernes trygghet burde være høyeste prioritet i tiden som kommer.
– Vi må ta konsekvensene av at vi lever i en tid preget av svært høy spenning og høyt konfliktnivå, og at vi er nabo med et svært militaristisk og revisjonistisk Russland, som fører en hensynsløs, brutal og folkerettsstridig krig – som dessverre ser ut til å bli langvarig, sier han.
– Forsvarskommisjonens rapport og FMR vil samlet og hver for seg utgjøre svært viktige faglige grunnlag for den neste langtidsplanen for forsvarssektoren, som Stortinget etter alle solemerker skal behandle neste år, tilføyer Elvenes.
Forsvar av eget land
Partileder i Rødt Bjørnar Moxnes mener gjenreising av invasjonsforsvaret og økte bevilgninger til mer personell, både ansatte og reservister, i alle forsvarsgrenene er et klart mål for å blant annet kunne doble den norske Hæren innen 2030, fremskynde luftvernsanskaffelser og langtrekkende presisjonsartilleri.
Rødt-lederen argumenterer med at tidligere regjeringer har redusert Hæren, Heimevernet og luftvern.
– Nå har vi et forsvar som kan delta i krig over hele verden, men som ikke er rustet for å forsvare Norge, sier han til Forsvarets forum.
I tillegg ønsker partiet å reetablere Sjøheimevernet og gjenreise forsvarsevnen i kystsonen.
– Det er god sikkerhetspolitikk at det norske forsvaret selv gjøres i stand til å hevde suverenitet i nordområdene, sier Moxnes.
Opprusting
Nylig la regjeringen fram et forslag til opprustning av Forsvaret, med fire nye prosjekter for om lag 17 milliarder kroner, og samtidig endre pågående prosjekter på 6,3 milliarder kroner.
Tybring-Gjedde ser positivt på signalene fra regjeringen, men er tydelig på at han ser dette kun som en begynnelse på opprustningen.
– Vi kan ikke lenger leve i den tro at vår deltagelse i utenlandske operasjoner erstatter behovet for et invasjonsforsvar. Vi må la oss inspirere av den finske og svenske modellen for et totalforsvar, hvor sivilsamfunnet og Forsvaret sees i sammenheng, sier han.
Stortingsrepresentanten støtter at regjeringens avtale med ammunisjonsprodusenten Nammo om kjøp av ammunisjon for 2,6 milliarder kroner økes. Han kaller dette for et klokt valg, men stiller samtidig spørsmål ved produksjonskapasiteten knyttet til TikToks planlagte datasenter på Hamar.
– Det er et paradoks at man legger til grunn at Nammo skal evne å utvide sin produksjon all den tid datasenteret til TikTok legger beslag på den strømmen Nammo hevder at de trenger, for å kunne levere på regjeringens bestilling, påpeker Tybring-Gjedde.
– Regjeringen har, med Stortingets støtte, uttalt at forsvar og beredskap er vår høyeste prioritet. Da må ord følge handling, avslutter han.
Les også: Forsvarets klimamål: Redusere utslipp fra operativ virksomhet med 20 prosent
