Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
«Gi respekt, få respekt» er årets tema for soldataksjonen. Soldataksjonen har i flere år vært en satsning fra Tillitsvalgtsordningen i Forsvaret (TVO). Aksjonsdagen er det de vernepliktige tillitsvalgte som leder planlegging og gjennomføring av. I Jegerbataljonen/GSV har vi nylig gjennomført årets aksjonsdag. Vernepliktige og ansatte har sammen diskutert og løst caser, hørt på ulike foredrag, og deltatt i bataljonsmesterskapet i Haka-dans. En strålende dag, med fokus på et særs viktig tema og en av Forsvarets fem kjerneverdier - Respekt.
Det siste året har utfordret alle oss i Jegerbataljonen/GSV og i Forsvaret. Verden har blitt annerledes, og min avdelings oppdrag i fred, krise og krig har blitt aktualisert og tydeliggjort. Det er vår oppgave som en vernepliktsavdeling i Finnmark Landforsvar å «blø for drakta» når det måtte kreves. Det er min jobb å lede Jegerbataljonen/GSV.
Les også: Det er på høy tid å se seg selv grundig i speilet
Jeg har ansvaret for at oppdragene løses, jeg har ansvaret for å overvåke og forsvare Norges grense mot Russland, men ikke minst så har jeg ansvaret for alle mine soldater, ansatte og vernepliktige. Dette er et ansvar som jeg hver eneste dag, tar på alvor. Jeg blir glad når jeg opplever motiverte soldater og deres måloppnåelse. Soldater som sprudler over av glede når de lykkes med å løse oppdrag.
På samme måte blir jeg trist når oppdrag ikke løses, når noen ikke har det bra, ikke trives eller opplever kritikkverdige forhold. I rammen av dette er kanskje et av mine viktigste oppdrag å bevare og utvikle en avdelingskultur som omfavner og tar vare på mine soldater, som bidrar til at de i størst mulig grad er klare for å løse oppdrag. Jeg tenker daglig på om vi har den kulturen som trengs.
Ansvar på vegne av sin generasjon
Det har vært mange saker i media det siste året som har synliggjort at vi har en lang vei å gå for å skape en positiv organisasjonskultur i Forsvaret. Og det er spesielt her jeg savner en mer synlig tillitsvalgtordning og vernepliktige, hvor de vernepliktige tar et enda større ansvar til det beste for Forsvaret. Vernepliktige som i enda større grad ser på seg selv og ikke bare peker på hva som er galt og legger ansvaret på Forsvarets ledere og ansatte. Vernepliktige som også tar sin del av ansvaret på vegne av sin generasjon og den generasjonskulturen de er en del av.
Det tok omtrent ti sekunder inn i introen før salen gynget med som om vi var på landstreff i Kongeparken.
Målet med dette innlegget er ikke å klappe meg selv og mine ansatte på skulderen og legge skylden for alt galt på de vernepliktige og forherlige oss som har runda halvveis i livet. Målet er heller ikke å forsøke å minimere våre utfordringer, våre uønskede hendelser, eller vårt behov for videreutvikling av vår avdelingskultur, kulturuttrykk og bruk av riter og artefakter, men å utfordre debattantene til å se på sakskomplekset fra enda flere vinklinger og perspektiver. Ikke minst TVO og de vernepliktige. Dere er en del av Forsvaret. Det er ikke Forsvaret som har en kultur hvor dere står på utsiden. Dere er også kulturen og kulturutøverne.
Balladen om den grønne beret
Forsvarets og Hærens kultur har i lengre tid vært synliggjort og aktualisert, nylig i en lengre artikkel i Forsvarets forum med utgangspunkt i «reality-serien» «Klar til strid». En av utfordringene som tas frem er «Stormersangen» og at vi skaper samhold og krigerstemning med sanger som inneholder seksualisert språk. GSV sin avdelingssang, «Balladen om den grønne beret», ble skrevet som en konsekvens av Sovjetunionens styrkeoppbygging på grensa i 1968, ment for å skape samhold i en liten avdeling med et vanskelig oppdrag. Jeg er helt enig i at vi i Forsvaret må utvikle oss, våre riter og artefakter må utvikles sammen med samfunnet. Vi i Jegerbataljonen/GSV har også diskutert om vår historiske sangtekst også må fornyes. Vår sang har ikke noe seksualisert i seg, men benytter i stor grad kjønnsbetegnede ord som han, mann og lignende. Bør dette endres for å inkludere alle bedre?
Les også: Det skal være trygt å være soldat i Hæren
Om vi ser på akkurat sangtekster i en litt større kontekst så blir diskusjonen rundt «Stormersangen» etter min mening ganske liten og endimensjonal. Når jeg i det daglige danser inn i et altfor trangt styrkerom og gleder meg til en økt sammen med mine soldater, så er ofte det første som møter øret, en tung bassrytme, plagsomt høyt volum, selv om jeg ikke har 9 i hørsel lengre, og tekster som «Ass up, face down, smack my bitch, suck my dick, og i kveld er det lov til å være hore» og så videre.
Mer spesifikt, i låta «Creem» av Roc Boyz, er teksen noe slikt som: «Hun bare flekker den ass'en opp før hun går ned på kne». Den sistnevnte låta brukte bataljonssersjanten og jeg som intro på sist sjefens time med utdanningskompaniet, hvor vi sammen med 350 ivrige rekrutter snakket om varsling, mobbing og seksuell trakassering. Eller med andre ord, respekt, akseptabel adferd, ordbruk og avdelingskultur. Det tok omtrent ti sekunder inn i introen før salen gynget med som om vi var på landstreff i Kongeparken.
Jeg klarer ikke å skape en sunn krigerkultur alene, de yngste må også bidra og ta et større ansvar.
I søken om å evaluere denne seansen har jeg snakket med flere av de tidligere rekruttene. Noen av tilbakemeldingene jeg har fått er at det var unødvendig av meg å trekke inn ungdomskultur og russebuss-låter. «Det er jo bare sanger, vi oppfører oss ikke sånn». Og akkurat dette kommer etter min mening ikke godt nok frem i debatten om kulturen i Forsvaret. Kultur skapes av de som er i organisasjonen. Hva har de vernepliktige og unge nyansatte med seg når de kommer inn. Jeg kunne ikke vært mer uenig i at ungdomsmusikken ikke påvirker vår kultur og adferd, men mulig jeg også opptrer som en dinosaur.
Kulturuttrykkene i Forsvaret speiler samfunnet
Jeg ser utfordringer ved at mange av mine soldater går ut av russebussen på en fredag og har innrykk i Forsvaret mandagen etterpå. Fra og med den mandagen så har jeg ansvaret. Og jeg tar det ansvaret, men jeg trenger hjelp. Jeg får nesten ukentlig tilbakemelding fra militærpolitiet om slåssing, overstadig beruselse, kritikkverdig adferd mot politiet og bruk av falsk legitimasjon på byen. Dette med det resultat at alle vernepliktige blir avgrenset tilgang til hoteller og utesteder. Er det mitt ansvar alene?
Jeg har behov for at alle i organisasjonen ser på seg selv, sin bagasje, sine verdier og sin adferd. Mitt hovedpoeng er at mye av kulturuttrykkene i Forsvaret speiler samfunnet, og mye av den «ukulturen» vi opplever og diskuterer, er en del av, og kommer fra omgivelsene ellers.
Jeg ønsker ikke å forsvare det uønskede, men vil at utfordringene nyanseres, og i debatten om forsvarskultur, så savner jeg en tydelig stemme fra de vernepliktige og ikke minst TVO. Jeg klarer ikke å skape en sunn krigerkultur alene, de yngste må også bidra og ta et større ansvar.
Så min utfordring til de vernepliktige og TVO. Vis at dere er en del av Forsvaret. Ta ansvar, bre ut debatten og ta tak i «ukulturen» dere tar med dere inn i Forsvaret, skru av sutre-rappen og russebusslåtene, og sett på Metallica neste gang vi møtes i styrkerommet. Ta tak i utfordringer vi møter med rusforherligelse, seksualisert språk og manglende evne til å oppføre seg på byen. Ikke bare pek på enkeltindividet og Forsvaret.
Vi er alle soldater og jeg trenger hjelp. Det er på tide at alle tar et større ansvar for å skape en optimal kultur i Forsvaret. Kulturutvikling starter på toppen, men ansvaret stopper absolutt ikke der.
