Reality check for Forsvaret

Er det så jævlig vanskelig å skjønne norsk?

runger det fra et befal til en rekrutt over oppstillingsplassen utenfor en kaserne på Setermoen militærleir. De nærmere 50 soldatene driver med såkalt «mønstring», for å få oversikt og kontroll over utstyret sitt.

Rekruttene har fått beskjed om å «sette sammen» et hanskepar. De må få ullhansker inn i et beskyttende yttertrekk, men en av dem sliter med å forstå hvordan han skal gjøre det.

Samtidig som rekrutten famler med hanskene, kommanderer befalet de andre rekruttene om å stå i ferdigstilling frem til den ene rekrutten har fått sammen vindhanskene.

Mens rekrutten gjør seg ferdig, må de andre ta armhevinger. En annen av rekruttene klarer ikke å ta ti armhevinger, og blir beordret til å ta burpees i stedet for. Han skiller seg tydelig ut på oppstillingsplassen.

Et av befalet sier «lar vi en i troppen ta noe alene?», «Nei» svarer rekruttene. Derfor må alle bli med på å ta burpees.

«Jeg har aldri kjent på en såpass sterk ydmykelse før», sier rekrutten i etterkant av hendelsen.

Scenen er hentet fra NRK-serien «Klar til strid» om førstegangstjenesten i to av Hærens avdelinger, og viser det flere mener er unødvendig stemme- og ordbruk, uthenging av enkeltsoldater og kollektiv avstraffelse. Serien består av ti episoder, og gir publikum et usminket innblikk i ungdommenes reise fra rekrutt til kriger i dagens norske forsvar.

Destruktiv ledelse

Til tross for en del murring i sentrale miljøer både i og utenfor Forsvaret om hvordan ungdommen som skal bruke et år av livet sitt i militærtjeneste for Norge blir behandlet, har det ikke seilt opp en større offentlig debatt. En av dem som savner en bredere diskusjon om ledelsen de ferske soldatene blir utsatt for, er tidligere hærsjef Robert Mood.

Samfunnsdebattanten, som har fått Fritt ords pris for ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet, mener at mye av det han ser i serien kan minne om trakassering, latterliggjøring og kollektiv avstraffelse.

Det fremstår som en karikert og destruktiv måte å lede unge mennesker på, som jeg ikke trodde fantes i Forsvaret lenger. Det vi ser er en ledelsesutøvelse som nærmer seg ukultur og som bryter med Forsvarets grunnverdier (respekt, ansvar og mot, red.anm), sier Mood.

Det unge befalet og offiserene som er med i serien har reflektert rundt sin egen lederstil. Flere av dem Forsvarets forum har snakket med påpeker at serien er tatt opp gjennom et helt år, og deretter klippet ned til ti episoder med «god TV». Noen av dem tar til orde for at det er nødvendig å møte ungdommen fast og bestemt.

Det må være et nivå av stress og disiplin når rekrutter skal begynne sin reise mot å bli soldater. Uten det skaper man soldater som ikke takler stress, sier troppssjef Nicholas Tidemann i Artilleribataljonen.

Men mens Mood har etterlyst og savnet den større debatten i det offentlige rom, har det vært et større ordskifte om serien bak lukkede dører, etter det Forsvarets forum kjenner til. Den har gitt ledere og soldater på alle nivåer en mulighet til å se seg selv utenfra og diskutere hvordan soldatene faktisk skal behandles. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har tatt del i noen av disse diskusjonene, erfarer Forsvarets forum. Selv har han avslått flere forespørsler om intervju om behandlingen av dagens vernepliktige. Generalen mener det er Hæren som skal svare for det som skjer i serien, men avslutter en e-post til Forsvarets forum med:

«Serien har skapt debatt internt i Forsvaret. Det er bra, og bidrar til utvikling.»

Under årets Skup-konferanse var Kristoffersen gjest. På sin gjesteopptreden ble han spurt om serien og forholdene som kommer frem der. Han sa da at det var «scener i den her serien som ikke skal være en del av Forsvaret». Konferansieren spurte Kristoffersen om det skjer ting han vil ha vekk fra Forsvaret.

– Helt opplagt og det er jo en kulturendring som Forsvaret er gjennom nå, som jeg tror også kommer til å være en del av historien. Det henger igjen en kultur i mange militære organisasjoner, der det å trene opp rekrutter gjøres på en annen måte enn det det burde vært - det jobbes det hardt med, svarte Kristoffersen.

Forsvarets forum spurte Kristoffersen om han ville utdype det etter foredraget, men forsvarssjefen ville ikke gå mer i detalj om hva han mener ikke skal være en del av Forsvaret.

– Det hører ikke hjemme noe sted

I perioden «Klar til strid» ga nordmenn hjemme i TV-stuen et innblikk i dagens førstegangstjeneste var Forsvarets sjefssersjant Rune Wenneberg på besøk hos landets store rekruttskoler. Selv om reisen var uavhengig av serien, ifølge ham selv, ble den et stadig tilbakevendende samtaleemne.

En av hendelsene som flere av de Forsvarets forum har snakket med til denne artikkelen har bitt seg merke i, skjer under beretløpet til Panserbataljonen. En rekrutt faller om av utmattelse. Han blir liggende på bakken og klarer ikke reise seg. Et befal røsker tak i den unge mannen, rister i ham og skriker at han skal «ta seg sammen» og at han skal komme seg opp og gå videre. Soldaten stabler beina under seg, men sjangler og kollapser igjen etter noen meter.

Mood, som har vært sjef for elitebataljonen Telemark bataljons første internasjonale oppdrag i Kosovo, i tillegg til sjefsstillinger på de fleste nivåer i Forsvaret, reagerer på tilnærmingen.

– Hadde vedkommende tjenestegjort under meg i Telemark bataljon, hadde han fått seg en alvorlig medarbeidersamtale på bakrommet med klar melding om at den slags lederutøvelse, det aksepterer vi ikke, helt uavhengig hva som måtte være forspillet.

Forsvarets hovedverneombud Thomas Norman Hansen, som har som sin daglige jobb å sørge for at alle ansatte og vernepliktige har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, reagerer også på røskescenen med den utslitte soldaten:

Det hører ikke hjemme noe sted. Det skulle vært løst på en annen måte, sier han, og sammenligner situasjonen med da han selv gikk befalsskolen i 1988.

Han forteller at hvis noen da ble hengende etter under marsj, ble man tatt inn i en feltvogn hvor man fikk litt saft og en prat med befalet før man ble kjørt tilbake til resten av troppen.

– Da fikk man muligheten til å mestre, fremfor å bli satt i en situasjon hvor du ikke får mestre. Når man løser ting på en slik måte skaper man et bedre utgangspunkt i å oppfostre verdens beste soldater.

Portrett av Thomas Norman Hansen:

– Jeg er ikke her for å bli populær hos flest mulig

Hovedverneombudet forteller at det i etterkant av hver episode har vært diskusjoner internt i Forsvaret om hvordan de skal ha det i rekrutten.

– Jeg vet om flere avdelinger som har hatt arbeidsmøter der de snakker om rekrutten, med serien som bakgrunn. Forsvaret må hele tiden utvikle seg slik at vi får mest mulig ut av det året vi har våre vernepliktige på lån. Alle jeg har snakket med er opptatt av at det skal være trygghet og trivsel i sine avdelinger.

I en garasje på Setermoen, en kort marsj fra oppstillingsplassen der rekrutten slet med vindvottene, står Alexandra Ruud. Hun var en av soldatene som fikk aller mest tid på skjermen i løpet av serien, og åpnet opp om både motgang og personlige seire i løpet av året. Etter førstegangstjenesten har hun fått jobb i Panserbataljonen. Hun forklarer at hun trivdes med de direkte og konstruktive tilbakemeldingene man får i Forsvaret, og at det gjør det lettere å forstå alvoret og gjøre noe med det.

Man har jo ikke lyst til å stå der og få kjeft eller være den som gjør at hele troppen får driten heller. Jeg mener likevel at serien gir inntrykk av at det er mer skriking og kjefting enn det egentlig er, sier hun et år etter at serien ble spilt inn.

Hun minnes at de første to episodene skapte reaksjoner og at mange tenkte at behandlingen av rekruttene var uakseptabel, men hun synes ikke det kommer frem i serien hvorfor rekruttene får hard medfart av befalet.

– Jeg føler ikke at det var unødvendig eller urettferdig den kjeften vi fikk, men på TV skal det fremstilles veldig urettferdig. Man ser bare rekruttenes side av saken og aldri befalets side av saken, derfor oppleves det nok også som urettferdig for de som ser på, sier hun.

Hennes tidligere lagfører og nåværende kollega, Marius Bønes Dahlslett er et av befalet som fremstår som veldig streng i serien. Selv sier han at han skiller på styring og ledelse, og at man i Forsvaret driver med ledelse - det han beskriver som fremst blant likemenn.

Han forklarer at rekruttperioden er hektisk fordi rekruttene skal gjennom veldig mye på kort tid og selekteres til sine tiltenkte roller for videre tjeneste. De skal også få alle til å forstå hvordan Forsvaret fungerer og at det blir konsekvenser dersom man ikke forholder seg til reglene som gjelder, som å møte til rett tid.

Serien viser øyeblikksbilder og man får ikke nødvendigvis vite hva som er foranledningen eller hva som har bygget opp til det. Det folk kaller kjeft, er en av konsekvensene ved å ikke treffe tidspunktene vi har satt eller om de ikke har gjort de forberedelsene vi har bedt dem om å gjøre, sier han.

– Det er en ganske mild reaksjon når den ytterste konsekvensen er tap av liv. Så fra start begynner vi å innprente at tid er hellig og at tid er styrende. Det gjelder i leir og utenfor leir.

Argumentet om hvordan man hadde forholdt seg dersom det hadde dreid seg om ledelse i en internasjonal operasjon eller skarp krigssituasjon, brukes både av dem som syns at en streng tilnærming er på sin plass, og dem som mener den er destruktiv.

– Det er mange måter å se ledelsesfilosofien på. Man kan undre seg når man går ut og snakker med folk som har vært ute i operasjoner: «Er det mange av dem som leder på denne måten når det virkelig gjelder?». Så tror jeg svaret oftest blir «Nei». Da er vi tilbake til: «Er dette en lur måte å drive rekruttutdanning på?», spør kommandørkaptein Rino Johansen retorisk. Han underviser i militær ledelse ved Stabsskolen.

Mye av måten befalet opererer på synes Johansen står i direkte motsetningsforhold til hvordan ledelsesdoktrinen i Forsvaret er. Den handler om oppdragsbasert ledelse og det å skape tillit.

Man kan diskutere hvorvidt den måten de uttrykker seg på med å rope og skrike og ha en sånn ensidig ovenfra og ned-holdning bidrar til det.

Johansen, som har en doktorgrad i operativ psykologi, tror at det i noen tilfeller i strid der en soldat har angst, kan være nødvendig å bruke høy stemme og høyt volum. Men han påpeker at da er ikke formålet å skape usikkerhet. Han mener at det er andre måter å bygge opp robusthet hos rekruttene på, så de mestrer stridsfeltet, som ikke nødvendigvis handler om å innta en rolle hvor man roper og skriker, og opptrer veldig autoritært.

Kollektiv avstraffelse

Kommandørkapteinen har også merket seg et annet element i serien som han stiller seg kritisk til, nemlig kollektiv avstraffelse. Det innebærer at hele gruppen må ta straffen for noe som én person har gjort feil. Sju ganger i serien vises scener som kan tolkes som kollektiv avstraffelse. Ett av dem er tilfellet med vindvottene, hvor medrekruttene måtte gjøre armhevinger mens den som ikke forstod oppgaven bakset med vottene.

Rino Johansen sier at han er skeptisk til at andre skal ta straffen for det enkeltindivider gjør. Han mener at dersom det skal nytte med kollektiv avstraffelse, så må formålet være rettet mot å samarbeide, så noen i troppen ikke gjør samme feil igjen.

Han legger også til at straff skal være en sanksjon for at du har gjort noe galt, men ikke at du prøver, og ikke får det til.

Det ligger et nordnorsk vårmørke over skytefeltet på Setermoen tidlig i mars. Artilleribataljonen har slått leir under øvelse Joint Viking. I et telt har troppssjef Nicholas Tidemann og hans kolleger kontinuerlig observasjon over norsk luftrom, og speider etter potensielle trusler som må bekjempes med luftvern.

Tidemann har kraftig skjegg og en mild fremtoning. Selv om han har fått lite søvn under øvelsen, sier han med et smil om munn og smale øyne at han skal forsøke å svare så godt han kan om TV-serien han var del av.

Det politisk korrekte å si, det er jo at vi ikke driver med straff.

– Vi driver ikke med straff, men med konsekvenser, og en konsekvens er at flere må gjennom en fysisk påkjenning fordi at en annen ikke klarer å løse en oppgave, det er fordi man ikke tenker kollektivt enda. De har ikke kommet dit at de tenker at vi må hjelpe hverandre, sier Tidemann om begrepet kollektiv avstraffelse.

Tidemann viser til at befalet i serien ofte stiller spørsmål ved hvorfor de andre rekruttene ser på at andre sliter, i stedet for å hjelpe til og at det er nettopp den tankegangen man vil ha på plass. Hvis alle bidrar, blir man ferdig.

– Det er ikke farlig å stå i ferdigstilling eller sitte i hockey, selv om det er slitsomt. Det å ha det litt fysisk fordi noen er trege eller gjør noe feil, det å kalle det kollektiv avstraffelse, det synes jeg blir ekstremt.

Heller ikke sjefssersjant i Hæren, Kristian Simonsen, som er pekt ut til å svare på spørsmålene om denne serien, går med på at det kan kategoriseres som kollektiv avstraffelse. Simonsen har over 30 år i Hæren og har tung erfaring fra internasjonale operasjoner. Han har blant annet ledet soldater i strid i Afghanistan som kompanisjef i Telemark bataljon. Han sier at de ikke benytter kollektiv avstraffelse i soldatutdanningen, men at de tar de mulighetene de har til litt fysisk fostring, som det heter i Forsvaret.

Vi står ikke en tropp og venter på andre, da utnytter vi tiden til å trene.

Kollektiv avstraffelse er et velkjent begrep blant folk i Forsvaret, men det er ikke helt klart hverken hva det innebærer eller hvor grensen går. Forsvarets forum har bedt generaladvokaten i Forsvaret, Reidar Bruusgaard om å trekke opp noen punkter man kan navigere etter.

Han sier at kollektive reaksjoner i utgangspunktet er forbudt. Det er befalets oppgave, ikke soldatenes, å sørge for disiplin i avdelingen. Refs er et ledelsesverktøy som kan brukes for å korrigere uønsket atferd.

Men i disiplinærloven står det at «Kollektive reaksjoner i refselseshensikt er forbudt.» Hva som ligger i begrepet «refselseshensikt» må vurderes i hver enkelt sak, forklarer Bruusgaard. Formålet står sentralt. En kollektiv ordre som gis (kun) for å straffe skal ikke forekomme, mens fysisk fostring er en sentral og lovlig del av soldatlivet.

Forsvarets forum har spurt om han vet om saker der befal har brukt kollektiv avstraffelse. Bruusgaard oppgir at han ikke er kjent med at Generaladvokatembetet har behandlet noen slike saker.

– Slike saker ville etter omstendighetene blitt vurdert opp mot bestemmelsene om tjenesteforsømmelse (§ 77) eller myndighetsmisbruk (§ 56), sier Bruusgaard.

Slutt på seksualiserte våpenregler og sanger

Ett element i serien som flere har lagt merke til, er stormersangen, som synges ved to anledninger. Den første er i skogen, der befalet med stridsutrustning og våpen i hånd roper ut strofene:

«Med kuken pussa han RFK, hei fara, en RFK. Han pussa til kuken ble gul og blå, faltu riltu raltura.»

«Av tarmene lagde han sjømannsbrud, hei fara, en sjømannsbrud», fortsetter sangen. Sjømannsbrud er et eldre uttrykk for et sex-leketøy.

En RFK er en rekylfri kanon, og et av våpnene som stormeskadronene i Panserbataljonen bruker. Den seksualiserte sangen har vært med avdelingen i flere tiår. Den har «overlevd» både pålegget som kom etter den første mobbing og seksuell trakassering-undersøkelsen i 2018, der et av tiltakene var «forbud mot kjønns- og sexrelaterte huskeregler, seksualiserte vitser o.I.», og daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og forsvarssjef Eirik Kristoffersens tiltakspakke i 2021, der det blant annet stod:

«Alle avdelinger skal etablere regler for akseptert oppførsel og omgangsform. Språk og omgangsform settes tydelig på agendaen, seksualisert språk skal ikke forekomme i forsvarssektoren.»

Hovedverneombud Thomas Norman Hansen sier at mange av tradisjonene og sangene er gått ut på dato, og har hatt godt av fornyelse.

Ritualene i Panser er en del av deres kultur. Jeg vil likevel si at den sangen er gått ut på dato og ikke hører hjemme i 2023. Det er fint å ha en stormersang for å mote seg opp til strid, men kanskje med andre ord en sånn den står nå.

– Alle i Forsvaret bør gjennomgå disse kulturuttrykkene rundt sanger, fester, ridderslagninger og lignende, for å se om det er i henhold i 2023. Det er smart å gjøre nå, legger han til.

Nyheter

Slutt på «kuk» og «sjømannsbrud» i Panserbataljonen

Rino Johansen, som underviser i militær ledelse, ser heller ikke noen gode argumenter for å bruke sanger eller kamprop med seksualisert innhold.

– Hva er poenget? spør han retorisk.

– Man kan ikke skylde på at det er en del av tradisjonen, da får man endre tradisjonen. Så lenge det kan være med å skape forskjeller og stigmatiserer, så skal man bare kvitte seg med det, og det er fullt mulig. Kampsanger, kamprop og peptalk er kjent for å ha effekt, men det må være bindende og knytte en sammen som enhet, og ikke være uttrykk for stigmatisering.

Lagfører i Panserbataljonen, Marius Bønes Dahlslett, sier «RFK-sangen» fortsatt eksisterer fordi den alltid har vært en del av stormerkulturen og er en tradisjon. Han forklarer at de også har mange andre sanger, og at den som vises i serien kun synges ved spesielle anledninger.

Dahlslett sier det er uheldig at sangen inneholder ord som «kuk», men at sangen ikke har til hensikt å belyse noe seksuelt, derimot handler den om å benytte alle mulige midler til det ytterste for å bli mest mulig klar til strid.

Her har vi en stilling, som skal utnyttes til det fulle. Her har vi et maskingevær, som skal utnyttes til det fulle. Kråken blir et symbol for denne tankegangen. Den skal utnyttes til det fulle. Vi bruker kjøttet som mat, vi bruker nebbet til å spise med, vi bruker klørne som kniv, vi bruker fjærene til å holde oss varme og kuken til å pusse med. Det er tanken, sier han.

– Synes du man drar det for langt, når man henger seg opp i sånne detaljer i en sang?

– Jeg kan skjønne at de som ikke har noe med Forsvaret å gjøre kan synes det er vulgært og at de som ikke bruker de ordene til vanlig kan tenke «er det de som skal forsvare demokratiet?»

Han mener likevel at Forsvaret er et unormalt yrke, og at ting derfor lett kan se eller høres rart ut for de utenfor «bobla», men at det for soldater skaper et eget fellesskap.

Dahlslett sier han forstår at det stilles høye krav til de som forvalter Norges voldsmonopol og at det ansvaret skal ligge hos gjennomtenkte og reflekterte personer.

– Vi skal være reflekterte, noe vi er. Jeg skal ikke si at alle er det, men de fleste av oss. Jeg mener det ikke er en dårlig kultur. Vi er krigere og viser det ved å synge en sang som har vært i Eskadron 3 i en evighet.

Når det gjelder seksualisert innhold i våpenregler, avdelingssanger og annen kultur er Hærens sjefssersjant kort og konkret.

– Det er unødvendig. Det finnes bedre måter å skape avdelingskultur på, sier Kristian Simonsen.

Han er tydelig på at Hæren har hatt et oppgjør rundt den slags, men at det tar tid før det er helt borte. Simonsen forklarer at dette er en av grunnene til at de nå kjører hardt på med lagførerutdanningen, slik at endringen skjer allerede i skolesystemet.

Selv om diskusjonene har gått i korridorene, på kasernene og i teltene rundt om i landet, virker befolkningen ikke særlig overrasket eller kritisk til det de har sett fra Forsvaret på TV.

På en meningsmåling som Forsvarets forum har gjennomført blant 1020 respondenter, svarer 26 prosent at de har sett serien. Det er dermed et begrenset antall, i underkant av 300 personer, som har svart på spørsmålene om selve serien. Halvparten (52,4 prosent) av disse mener at rekruttene blir behandlet nødvendig tøft av Forsvaret. Færre enn 1 av 5 (17,1 prosent) synes at de blir behandlet unødvendig tøft.

Når det gjelder lederstilen til befalet, mener nærmere en tredel (28,5 prosent) at det er en svært god lederstil. Bare 3,7 prosent synes at det de ser på TV viser en svært dårlig lederstil.

Klar til strid-serien har gitt oss en mulighet til å se oss selv i speilet, sier Simonsen.

Han mener likevel at man ikke må glemme at det er mye positivt som skjer, og oppgir ferske rekrutteringstall for å understreke poenget sitt:

46 prosent av 1074 soldater fra innrykket i august har søkt seg til videre tjeneste i Forsvaret. 53 prosent av disse er kvinner.

– Vi har aldri hatt sånne tall før. Det er ekstremt, sier han.

– Det er ikke farlig å ha det ubehagelig

NRK-serien har også ført til reaksjoner blant soldatmassen. Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) har gjennomført sin egen undersøkelse blant soldatene, og delt sine funn med Forsvarets forum. Den viser at soldatene kjenner seg igjen i hvordan rekruttperioden blir fremstilt i «Klar til strid».

Scenen der et befal rister og skriker til en rekrutt under beretløpet blir også trukket frem i kartleggingen som Tillitsvalgtordningen (TVO) har gjort. De har spurt hvordan soldatene opplever de første episodene av serien.

Tilbakemeldingen har vært at enkelte reagerer negativt på metodene befalet bruker for å irettesette soldatene, skriver Tord Eriksen i vernepliktsrådet, og viser til riste-scenen.

– Relasjonene mellom soldatene, hvordan reisen fra å være totalt ukjente til å måtte bo sammen blir fremstilt godt, og soldatene kjenner seg godt igjen i hvordan det er, skriver Eriksen.

At befalet henger ut enkeltsoldater, skjer flere ganger gjennom serien. Enten ved at deres feil påpekes foran andre eller at de må unnskylde egne ugjerninger i plenum.

– Man skal ikke bli utsatt for utilbørlig opptreden eller bli kommentert for sine egenskaper fremfor hele troppen, det er per definisjon trakassering. Derfor burde en del ting vært gjort annerledes på en mer moderne måte, sier hovedverneombud Hansen.

Et av tilfellene skjer etter at to berusede soldater kverulerer med inspiserende befal (IB) om at de kan være sammen til ro-signalet klokken 23.00. Senere i serien går de to soldatene til befalet og ber om unnskyldning. Deretter drar de på juleperm og legger hendelsen bak seg. Likevel blir de brukt som eksempler på oppstilling etter nyttår hvor befalet roper dem frem for så å si «grunnen til at vi tar dette i fellesskap nå er fordi dere skal lære av hverandres feil».

Det var veldig kjipt, for det vi gjorde var ikke ille. Det var en ganske streng straff i forhold til det vi hadde gjort, forteller en av soldatene, Chris Larsen, til Forsvarets forum i etterkant. I episoden sier han «Jeg hadde vondt i magen. Det var flaut å stå der. Jeg var jævlig redd».

For noen av medsoldatene er det ikke noe særlig å være vitne til at enkeltpersoner får kjeft foran alle.

En av dem sier «Det knyter seg litt i magen når noen får kjeft foran alle, og de ikke kan forsvare seg selv. For det er en sånn situasjon hvor du bare skal ta imot og føle deg dum. Her skal du opp og fram som en liten gapestokk».

Soldatenes tillitsvalgte vil nå ha slutt på at vernepliktige hentes frem foran medsoldater og ansatte, går det frem av sakspapirene til Tillitsvalgtordningens (TVO) landsmøte i april. «Offentlig avstraffelse har vært avskaffet i det sivile lovverket i mange år. TVO mener det er feil at kollektiv lærdom skal gå ut over den enkelte slik som under offentlig refselse, og mener at slike virkemidler tilhører fortiden», står det. Soldatene påpeker også at de ansatte ikke blir refset foran et publikum på samme måte, men får konsekvensen i enerom.

Vi i TVO opplever at offentlig refs bidrar til å fremme et verdigrunnlag som strider imot en av våre kjerneverdier, nemlig respekt. Forsvaret har nå en grundig intern gjennomgang av egen kultur, som følge av forholdene som er blitt avdekket i media. Vi i TVO mener en ny debatt om offentlig refselse er en naturlig del av denne opprydningen, sier landstillitsvalgt Karen Seierstad.

Seierstad i TVO opplyser at det under Landsstyremøtet ble flertall for en omformulert versjon av det opprinnelige forslaget, nemlig «Landsstyret for tillitsvalgtordningen i Forsvaret mener at det skal utarbeides retningslinjer for bruk av offentlig refselse».

Troppssjef Tidemann mener derimot at det kan være en arena for læring. Han peker på et annet eksempel fra serien, der to soldater som har tatt tjuvperm må lese opp en skriftlig unnskyldning foran hele eskadronen.

Det er en helt legitim form. Hensikten der, slik jeg leser det, er å få soldatene til å tenke over det de har gjort. Jeg er veldig fan av skriftlig refleksjon. Det å tvinge noen til å skrive ned en unnskyldning, det tvinger dem til å reflektere over det de har gjort, konsekvensene av det og hva de kan lære av det, sier Tidemann.

Det er ikke farlig å ha det ubehagelig, sier troppssjefen.

– Det er det vi trener på, er fysisk og psykisk ubehag. Når man er i en stridssituasjon er det ikke gitt at man har det behagelig. Derfor er det viktig å kjenne på det som er usikkert og skummelt.

Debatten om holdninger og ledelse i møte med ungdommene som gjennomfører verneplikt i Norge har gått i takt med at episodene har kommet ut. Sjefssersjant Rune Wenneberg er forsvarssjefens «høyre hånd» og den som har det øverste ansvaret for kulturen i Forsvaret. Han sier at diskusjonene har dreid seg om lokale pedagogiske metoder i Forsvaret i dag, og om at unødvendig stress, kjefting og kollektiv avstraffelse er ledelsesmetoder som de har sluttet med.

Sjefssersjant Kristian Simonsen har det samme kulturansvaret i Hæren. Han sier at selv om han mener det overordnede inntrykket av Forsvaret i serien er veldig godt, er det ting som må tas tak i og korrigeres. Han vil ikke svare direkte på om oppførselen fra befalets side i serien er akseptabel.

Jeg kommer ikke til å svare på om det er akseptabelt eller ikke. Det er ikke det som er poenget for meg. Det vi gjør, er at vi følger opp og bruker disse episodene som en mulighet til å se inn i oss selv og raskt komme til en bedre effekt.

Ifølge Simonsen har serien blitt diskutert mye internt i avdelingene der soldatene har sett innholdet. Det har dreid seg om seriens utvikling, hva som er positivt og hva som er negativt. Han legger ikke skjul på at de to første episodene var tøffe, men poengterer samtidig at rekrutten er tøff og at den overgangen som møter ungdommene er brutal når de møter til militærtjeneste.

– Vi opererer med noe som heter tilpasningsforstyrrelse, som er et godt ord for å beskrive alle de følelsene rekruttene har. Da må vi prøve å gjøre ting på en så god som mulig måte innledningsvis, slik at vi får folket med oss og når gjennom med pedagogikken.

Den pedagogikken har tidligere toppoffiser Mood reflektert rundt også. Han sier at du får dårlige soldater ved å gå bak, sparke dem fram og hyle og skrike.

Du får gode soldater når du er en god rollemodell, som stiller større krav til deg selv, og som viser vei til mestringsstigen med omsorg og krav, sier den erfarne offiseren.

Ifølge Mood kan det man ser i serien være en form krigsforherligelse, der man har karikert krigens krav til å bli en machokultur, i stedet for det krigens krav handler om, nemlig det å kunne løse de mest krevende oppdragene med pulsen dundrende i ørene og god kontakt mellom frykten i magen og intellektet i hodet.

Kronikk fra Robert Mood:

Vi bør legge ned Hæren og overføre grensevakten og garden til Heimevernet

I podcasten Ungdomsopprøret diskuterer Mood NRK-serien med tidligere generalmajor Jon Gerhard Reichelt. Sistnevnte trekker linjer mellom denne typen ukulturer og trakassering. Reichelt får støtte av Mood, som mener det er treffende.

– Det er fare for at hvis den kulturen der er representativ, så er veien til trakassering- og overgrepssaker mye kortere enn det den ellers ville vært. Og det er bekymringsfullt, sett i lys av de utfordringene vi allerede har, sier Mood.

Diskusjonene som har rast i Forsvaret har tatt for seg både positive og negative sider som kommer frem i serien. Den har også gitt et klart bilde på at det er ting Forsvaret kan ta tak i og bli bedre på.

Felles utdanning for rekrutter

Arbeidet Forsvaret nå jobber med for en ny felles rekruttutdanning, er basert på erfaringene Forsvaret har gjort seg den siste tiden. Ifølge sjefssersjant i Forsvaret, Rune Wenneberg, ønsker Forsvaret i større grad å tilpasse seg generasjon Z og deres ungdomskultur.

Wenneberg mener det er en forskjell på de som kommer inn til førstegangstjenesten i dag, enn for ti og tjue år siden. Også mange av de pedagogiske modellene som brukes i dag er fra 80- og 90-tallet. Selv om mye fortsatt gjelder, er det behov for noe nytt, ifølge Wenneberg.

Derfor startet Forsvaret et program for rekruttutdanning i 2021, der målet er en felles utdanning for Hær, Sjø og Luft. Det nye utdanningsløpet er nå under evaluering, der det legges vekt på innrykksreaksjoner, ledelse, etikk og pedagogikk.

Simonsen forteller at Forsvaret nå driver et omfattende arbeid for å vurdere om rekruttenes inntog i Forsvaret gjøres på en god måte. Blant annet har ikke befalet vært godt nok rustet til å møte rekruttene når de begynner i Forsvaret.

– Lagførerkurset var på 14 uker, det øker vi nå til ett års varighet. Så Hærens lagførerskole i fremtiden blir på ett år, punktum.

Ifølge sjefssersjanten er hensikten å gjøre lagførerne så robuste som overhodet mulig, fordi dette er lederne som skal utdanne de yngste soldatene Forsvaret har. Derfor må de fylles med kompetanse, så de er trygge i sin rolle og vet hvordan de skal samhandle med rekruttene fra første stund.

Lagfører Dahlslett i Panserbataljonen sier at de ser på soldatene som potensielle fremtidige kolleger og at ingen derfor er tjent med et ovenfra-og-ned-system.

Nyheter

Mener soldatøkningen er «utilstrekkelig»

– Det er svært varierende erfaring blant dere lagførere. Synes du at den nødvendige ledelseserfaringen til dere som tar imot rekruttene er på plass?

– Det er vanskelig å svare på. Vi lærer jo hele veien, spesielt det yngre befalet. Man ser stor forskjell fra den første rekruttperioden noen har til den andre.

Dahlslett mener likevel at Panserbataljonen er heldige med lang ståtid blant sine lagførere, der de fleste er 25 år og oppover.

Sjefssersjant Simonsen forteller om den nye modellen Forsvaret har gående med forskningsutdanning av rekrutter, som skal være lik for både Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Dette prosjektet har Forsvaret jobbet med de siste åtte-ni månedene. Ifølge Simonsen skal det være klart før sommeren.

– Så det har ikke kommet noen direkte tiltak som følge av Klar til strid-serien?

– Jo. Jeg tror hele den situasjonen vi står i. Både med tanke på varslinger, hvordan vi omgås hverandre og hvordan vi snakker til hverandre, kommunikasjon og språkbruk, så går alt det her i samme segment.

– Hele den totalpakken rundt hvordan vi tenker om rekruttene som kommer inn og hvordan vi samhandler oss i mellom, er det noen klare tiltak som har kommet i forbindelse med det, sier Simonsen.

Hærsjef Lars Lervik har opplyst til Forsvarets forum at det er slutt på den seksualiserte teksten i «RFK-sangen».

– Vi laget en ny stormersang som er litt mer allment vennlig, enn den vi har hatt. Grunnen til at den sangen fortsatt eksisterer er fordi det er en tradisjon som er veldig sydd inn i det å være stormer, sier Dahlslett i Panserbataljonen.

Ifølge talsperson for Hæren, Rolf Ytterstad, er nå «RFK-sangen» historie og erstattet med en ny stormersang. Den nye stormersangen, som Forsvarets forum har fått tilgang til, overlater lite til fantasien når det gjelder krigerkultur, men er vasket for seksualiserte strofer, mer i tråd med dagens verdier.

Hovedverneombud Thomas Norman Hansen skriver i en e-post til Forsvarets forum at de i disse diskusjonene i kjølvannet av serien har kommet frem til at man skal «behandle de vernepliktige som likeverdige eller kollegaer, og bygge dem opp til å bli verdens beste soldater med dette som utgangspunkt.»