Flere ulykker og selvmord

​Forsvarets helseregister/Forsvarets sanitet har tatt for seg dødsfallene til de 21 600 mannlige soldatene som har tjenestegjort i fredsbevarende styrker i Libanon i perioden 1978 til 1998. Særlig de første årene var tjenesten preget av høyt konfliktnivå og påfølgende stress, med kamphandlinger, angrep, helikopterstyrt, massakre og også drap på UNIFIL-soldater.

– I fjor kom UNIFIL-undersøkelsen. Den rapporten er basert på spørsmål til de gjenlevende og konsentrerte seg om psykisk helse. Vi har sett på de som er døde, ved å koble dødsårsaksregisteret sammen med vårt helseregister. Vi har altså ikke intervjuet noen. Inndelingen av høy- og lavintensitetsperioder er gjort i samarbeid med Forsvarets personell- og vernepliktsenter, sier overlege Einar K. Borud, som er ansvarlig for Forsvarets helseregister i Forsvarets sanitet.

I tjenesteperioden i Libanon var det totalt 23 dødsfall på 20 år, og det er statistisk lavere enn forventet. Etter tjenesteslutt har det imidlertid vært 327 dødsfall av ytre årsaker –hvorav 171 var ulykker og 140 var selvmord. Selvmordsraten var 30 prosent høyere enn i normalbefolkningen for dem som tjenestegjorde i perioder med høyt konfliktnivå (1978-1984), mens selvmordsraten var i underkant av det normale for dem som var i Libanon i rolige perioder. Og det var 50 prosent flere trafikkulykker med dødelig utgang for dem som var der i høyintensitetsgruppa enn i normalbefolkningen, mens de som var i lavkonfliktgruppa hadde nesten 50 prosent færre dødsulykker enn «normalen».

Selvmordsraten var 30 prosent høyere enn i normalbefolkningen for dem som tjenestegjorde i perioder med høyt konfliktnivå

Lavkonfliktgruppa teller drøyt 9000 mennesker, mens høykonfliktgruppa har drøyt 12 000 individer, Konklusjonen til Forsvarets sanitet er at de som tjenestegjorde ute og tilhører lavkonfliktgruppa har lavere dødelighet enn i normalbefolkningen, mens de som opplevde høy risiko ute har forhøyet dødelighet for alle ytre årsaker, som transportulykker og selvmord.

– Dette er vel ikke noen bombe, men er viktig å få dokumentert. Og resultatet stemmer godt med amerikanske og britiske erfaringer: Soldater som har tjenestegjort i Gulfkrigen og i Vietnam viser risikofylt adferd – de råkjører, ofte uten sikkerhetsbelte eller hjelm, bruker rusmidler og tar sjanser, sier Borud. 

Disse menneskene ser ut til å oppfatte risiko annerledes enn de som ikke har deltatt i krig.

Soldater som har tjenestegjort i Gulfkrigen og i Vietnam viser risikofylt adferd – de råkjører, ofte uten sikkerhetsbelte eller hjelm, bruker rusmidler og tar sjanser

Borud mener seleksjon forut for tjeneste neppe er utslagsgivende, for i den tidligere nevnte UNIFIL-undersøkelsen kom det fram at denne har vært bra. Han beskriver heller konflikteksponering som det viktigste bidraget til forskjellene i skade- og ulykkesdødelighet.

– Det er viktig for Forsvaret å være klar over dette. Disse funnene har implikasjoner for håndtering av personell som returnerer fra nåværende og framtidige misjoner, sier overlege Borud, som publiserte avdelingens funn i et internasjonalt medisinsk tidsskift i sommer og som nå også har tatt dem inn i den årlige helserapporten fra Forsvarets sanitet.

I en kommentar sier generalsekretær Thor Lysenstøen i veteranforbundet NVIO at Forsvarets sanitets rapport harmoniserer godt med det man ellers har erfart, nemlig at problemene ble størst i de første av de 41 UNIFIL-kontingentene. De hadde også de tøffeste oppdragene. Også danske erfaringer viser at profesjonelle soldater som ble flyttet fra fredelige Kypros til høyintensitetspregede Kroatia tidlig på 90-tallet fikk en overhyppighet av stressymptomer og selvmord. Generelt har danske veteraner ikke flere selvmord enn resten av danskene.

– Danskene har mer dystre erfaringer enn vi har i Norge. Vi har tross alt et helsesystem som ligger langt foran mange andre, så vi klarer oss relativt bra, sier Lysenstøen, som selv tjenestegjorde i Bosnia 1993-94.