LANGTIDSPLANEN
Vil levere skip til mange Nato-land
Norge har trolig skaffet seg flere kunder til prestisjeprosjekt, ifølge statssekretær Marthe Gerhardsen.
I flåteplanen av 2024 skal Norge ha nesten 40 nye skip. Seks nye ubåter, fem nye fregatter og opptil 28 standardiserte fartøy.
I den forbindelse tok Forsvarsdepartementet initiativet til å samle både forsvars- og sivilindustri som ønsker å være med på å bygge fartøyene.
Mens ubåtene allerede bygges i Tyskland og fregatten som velges er et annet lands prosjekt, ligger det store muligheter i byggingen av standardiserte fartøy.
Disse skipene skal erstatte sju ulike klasser innenfor Kystvakten og minefartøy. Det skal bygges ti store havgående fartøy og 18 mindre kystnære fartøy.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier det ligger føringer fra Stortinget om at disse skipene skal bygges i Norge.
– Vår ambisjon er å utnytte at Norge er en av verdens mest avanserte skipsbyggingsnasjoner. Det er en fantastisk industri, både i bredden og dybden, sier han.
Rundt 200 interesserte bedrifter var til stede på Høymagasinet på Akershus festning i Oslo – alle lystne på å være med på å bygge skip for Forsvaret.
– Vil bety mye
Den politiske ledelsen legger ikke skjul på at de har store ambisjoner for de standardiserte fartøyene.
Sandvik håper byggingen av disse skipene kan bli et industrieventyr for Norge.
– Dette gir muligheter for å sette en ny Nato-standard, som kan gi eksportmuligheter til flere land, sier Sandvik til pressen.
Statssekretær Marte Gerhardsen har ansvaret i FDs politiske ledelse med å håndtere flåteplanen. Hun utdyper:
– Vi skal lage et produkt som er så bra at mange av våre allierte har lyst til å kjøpe det. Og hvis vi lykkes med det, da vil det bety mye for norsk næringsliv, både skipsindustrien, men også forsvarsindustrien, sier hun til Forsvarets forum.
Nato må redusere antall ulike standarder, sier statssekretæren. Ambisjonen er å hjelpe Nato i riktig retning.
– Klarer vi å bruke det beste vi har, bruke kompetansen og erfaringene våre, og lage noe som er høy kvalitet og kostnadseffektivt, så har vi muligheten nå til å kunne være leverandør til mange Nato-land. Det synes jeg vi skal få til, sier Gerhardsen.
Dobbelt samarbeid?
Under Tore O. Sandviks besøk til Vilnius nylig, annonserte Litauen at de vurdere å kjøpe de samme standardiserte fartøyene som Norge går for.
Både Sandvik og Gerhardsen nevner at «flere andre land» også har vist interesse, men ingen vil si noe om hvem dette gjelder.
Gerhardsen sier imidlertid at landet som ender opp som fregattpartner trolig også vil bli med på Norges prosjekt innen standardiserte fartøy.
– De vi kjøper fregatt fra kan være aktuelle kjøpere av standardiserte fartøy fra oss. Det bruker vi aktivt i den prosessen, sier Gerhardsen.
Hun er tydelig på at det finnes et marked som Norge vil posisjonere seg i.
– I tillegg så er det en rekke andre land som også er i prosess med å skaffe seg standardiserte fartøy. Og vi tenker at hvis vi lager noe som er bra, så kan vi ta en stor andel av det markedet.
Gerhardsen sier at målet er å bestemme seg for konsept og leverandører til bygging av skipene i løpet av 2025. Første skip skal etter planen være klar i 2028.
