Putin-effekten

Klokken er fire på seks en tidlig torsdag morgen, men de seks soldatene på rom 251 er allerede oppe, våken og påkledd, minutter før reveljen i Garnisonen i Porsanger går.

Klær brettes, senger strekkes, tenner pusses og hår vokses. Kristian Herrevold, Kasper Vestnes, Marcus Bjørseth, Jesper Helle-Jensen, Henrik Wassiluk og Mathias Hisdal er seks av rundt 300 vernepliktige som har flyttet tilbake til en militærleir som for få år siden hadde dødsdommen hengende over seg.

Etter Berlin-murens fall og kollapsen til Sovjetunionen, var det ikke lenger behov for en stor militær avdeling i Finnmark for å slå tilbake en invasjon fra øst, slik den «opprinnelige» Garnisonen i Porsanger var laget for. Det var fred i Europa. Og Norge og Nato var opptatt med å bekjempe terror andre steder i verden.

Men så gikk Russland til angrep på Ukraina. Først med annekteringen av Krim i 2014. Så kom en påfølgende krig i Øst-Ukraina, der Kreml støttet såkalte separatister med våpen, personell og penger. Deretter natt til 24. februar 2022 – en dyster merkedag i europeisk historie: Russland går til fullt angrep på kontinentets nest største land med 43 millioner innbyggere: Byer og bygder bombes, sivile drepes, sivile mål ødelegges. Den russiske krigsmaskinen viste seg å være brutal, nådeløs og uforutsigbar.

Europa våknet opp til krig. Kan Russland gjøre det samme i Norge som de gjør i Ukraina? For norske forsvarsplanleggere måtte det tenkes nytt, fort.

Det merkes at vi lever i en annen tid, sier Lars S. Lervik, sjef for Hæren. Fra kontoret han låner på Porsangmoen på sin reise til Finnmark har han utsikt ut mot det som kan minne om en byggeplass. De neste årene skal det investeres 1,5 milliarder kroner fordelt på nye 25.000 kvadratmeter. Mye blir bygget nytt, som sykestue, flerbrukshaller, befalsboliger og kontorbygg. En del gammelt, som noen par kaserner, blir renovert. Og det som er for gammelt til å brukes, rives.

– Hva forteller denne byggingen deg, Lervik?

– At vi kan vokse når vi får ressurser til det. Og tiden vi er inne i gjør at det er behov for å bygge oss opp igjen og re-etablere avdelinger. Dette kommer vi til å gjøre mer av framover.

– Også i Finnmark?

– Ja, også i Finnmark.

Porsangmoen leir har historie tilbake til slutten av 2. verdenskrig. Men det var først på 60- og 70-tallet at oppbyggingen av leiren skjøt fart. Det var faren for invasjon fra Sovjetunionen som gjorde Porsangmoen til en viktig og prioritert militærleir. Her var det infanteribataljon, stridsvogner, artilleri og jegersoldater. På det meste tjenestegjorde 1200 soldater i leiren og på Banak flystasjon.

Lervik mener leiren har «potensial til å utvikle seg til enda mer enn som så», dersom dette er noe myndighetene ønsker. Selv om det bygges mye nå, er det fortsatt god plass i leiren. Og skulle leiren bli full, er det bare å flytte gjerdet.

Foreløpig er det planer på bordet om å skalere opp til 900 personer på Porsangmoen, av dem 600 vernepliktige.

Den kalde krigens slutt førte også til kutt i mange lands forsvarsbudsjetter. Også det norske. Betydningen av å skulle forsvare eget territorium ble sett på som mindre viktig og nedprioritert for å bidra militært andre steder i verden.

Men når europeiske land igjen skrur om sine nasjonale forsvar inn på å forsvare seg for en russisk invasjon, pekes det på Porsangmoen. Beliggenheten midt i Finnmark, med en stor lufthavn like ved, gjør leiren perfekt for å «slå tilbake» et fiendtlig forsøk på å bite seg fast i landet, som Lervik beskriver det.

– Det ble ganske tydelig at det å bygge opp igjen denne leiren her var en av de viktigste tingene vi måtte gjøre raskest. Rett og slett fordi geografien vår ikke har endret seg.

– Så alt handler om Russland?

– Om ikke alt handler om Russland, så er det i alle fall Russland som er den største driveren i denne regionen. I tillegg er det viktig at Norge viser at vi har en ambisjon og vilje til å forsvare oss. Også Finnmark, sier Lervik.

– Du har jobbet i Forsvaret i mange år. Hva er det som overrasker mest i negativ betydning av det som russerne holder på med i Ukraina?

– Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er overrasket over brutaliteten. Men jeg er overrasket, selv om jeg ikke burde vært det, over den viljen Russland har til å ta massive tap. Det hadde jeg litt vanskelig for å tro det.

– Hvorfor det?

– Nei, rett og slett fordi jeg trodde vi var kommet et annet sted enn der vi nå viser oss å være. De tallene vi snakker om her, er jo tall som er assosiert med andre verdenskrig.

Å ta i bruk den eksisterende militærleiren på Porsangmoen, noen kilometer sør for Lakselv, var noe man i forsvarskretser hadde drøftet en tid. Den såkalte landmaktutredningen, som så på hvordan Hæren og Heimevernet var organisert, kom med sin rapport i 2017. «Dagens landstyrker er ikke optimalt tilpasset et nytt trusselbilde», slo den fast. Det måtte tenkes nytt. Mer penger måtte på bordet. Flere soldater måtte tjenestegjøre i nord. Senere samme år besluttet Stortinget å re-etablere Finnmark landforsvar – en militær struktur som fram til den ble lagt ned i 1995 hadde ansvaret for forsvaret av Norges nordligste fylke.

De første offiserene og soldatene kom i 2019.

Et renseanlegg for kloakk. Det var det første som måtte bygges da Forsvarsbygg fikk i oppdrag av regjeringen å gjøre Porsangmoen klar for storstilt utbygging. Deretter kom nye vann- og avløpsrør, strømforsyning i bakken, forsterkning av eksisterende veier. Infrastruktur som er helt avgjørende for å få leiren til å fungere, men som ikke fører til storstilt snorklipping når det er ferdigbygd.

Men etter at grunnarbeid er ferdig, skyter husene opp som sopp etter regn. Alle sengene som er ferdig bygget og under planlegging er allerede lovet bort.

- Målet var at vi skulle gjenbruke mest mulig av eksisterende bygningsmasse, og suppleres med nybygg der det var behov for det, sier Signe Søreng, regionsjef for Forsvarsbygg i Nord-Norge.

Soldatene skal ikke bare ha tak over hodet. Kjøkkenet i leiren må også holde tritt med økningen i antall vernepliktige og befal.

15 faste ansatte sørger for 2800 måltider hver dag. Jim Abelsen er fungerende kjøkkensjef. Da han kom til GP for fem år siden, ble det knapt nok servert en eneste kjøttkake i leiren. Kjøkkenet måtte bygges opp igjen fra omtrent ingenting.

Når første del av opptrappingsplanen er ferdig vil det bli servert 3200 daglige måltider i messa.

– Tror du leiren er reddet nå?

– Ja, med den geopolitiske situasjonen som er i verden i dag er det på høy tid at man bygger opp igjen denne leiren.

– Dere har nok å holde på med her?

– Ja, vi har voksesmerter her som i andre deler av Forsvaret. Porsangmoen er jo en ren byggeplass nå. Vi skulle gjerne vært flere folk her. Vi er klare til å ta imot oppdraget slik det er i dag. Men om vi skal vokse mer, må det flere ansatte til på kjøkkenet.

Abelsen har et mantra: For å få smilende soldater må de få servert god mat.

– Hva er det soldatene ikke liker å spise?

– Jeg ser at dagens soldater liker å spise masseprodusert, rask mat. Og så vil jeg si at soldatene er litt mer kresne når det kommer til husmannskost. Men det er viktig for oss å gi dem sunn og god, næringsrik mat med enzymer, vitaminer, karbohydrater som gjør at soldatene fungerer i oppdraget. Da er det ikke bare hamburger, pølser og pasta som gjelder. Du trenger ikke like alt, men du må lære deg å spise alt.

– Så når du har kokt torsk på menyen, er det god plass i mannskapsmessa?

– Jeg vil si at soldatene her er flinke til å spise fisk. Noen går vel og kjøper seg en pizza. Men de fleste sier at fisken her ikke er ihjelkokt eller ihjelstekt som i andre leirer, om jeg kan få si det, selv om det ikke er særlig diplomatisk av meg.

– Har dere plass til alle de soldatene som skal inn hit i leiren?

– Ja, vi har veldig god plass. Vi har mannskapsmesse og befalsmesse. Det har jo vært servert mat til 2600 soldater under vinterøvelser her.

– Fire måltider til alle disse 2600 soldatene hver dag?

– Stemmer.

– Da går det vel i ett her?

– Stemmer! Da er det viktig å ha dedikerte og motiverte folk på kjøkkenet. Men det har vi, sier Abelsen.

Kristian Herrevold, Kasper Vestnes, Marcus Bjørseth, Jesper Helle-Jensen, Henrik Wassiluk og Mathias Hisdal er ferdig med en kjapp frokost og er tilbake på rom 251 i det nyoppførte kasernebygget Gagga. Nå skal morgenens siste, men kanskje viktigste øvelse, gjennomføres: Vask av rom. Selv om befalet ikke er like ivrig på å finne grunner til omvask som i starten av førstegangstjenesten, kan det ikke slurves med renholdet.

Mens Helle-Jensen og Hisdal ligger langflate på gulvet for å komme til med moppen helt under skapene, har Vestnes og Herrevold ansvaret for badet. De nye kasernebyggene er ikke som «i gamle dager» med fellesdusj og vaskerom i kjelleren: Seks soldater har nå eget bad og vaskemaskin og tørketrommel på rommet.

Det var ikke selvsagt at noen skulle havne i Nord-Norge under førstegangstjenesten. Fem har bakgrunn fra det sentrale Østlandet, mens sjettemann er fra Rogaland.

Forsvaret reklamerte med en «hard og krevende» tjeneste i Finnmark. Det pirret interessen. Russlands invasjon av Ukraina har også gjort førstegangsåret mer alvorstynget enn hva soldatene hadde sett for seg for kort tid siden. Soldatene er trent opp i å legge miner, drive etterretning i fremste rekke og sprenge bruer og fjellsider for å hindre fienden i å rykke fram.

Dersom Russland invaderer Norge i nord, er disse seks soldatene i første rekke.

– For meg var det viktig å komme vekk fra Oslo og føle at man faktisk er i militæret, sier Vestnes.

– Vi har snakket mye om hvordan det er å stå i en virkelig krigssituasjon, sier Hisdal.

– Ja, krig kan jo bli en realitet. Det er noe vi er klar over, sier Bjørseth.

PS! Løytnanten fant ingen grunn til omvask av rom 251 denne morgenen, men påpekte at vannbeholderen i tørketrommelen ikke var tømt.

Fakta: Porsangmoen

HVA SKAL BYGGES PÅ PORSANGMOEN?

● Det skal investeres 1,5 milliarder kroner i totalt 25.000 kvadratmeter kaserner og befalsboliger, flerbrukshaller, lager, sykestue og kontorer på Porsangmoen de neste årene.

● Det skal bygges ny adkomst til leiren og nye vaktbygg. Det blir også oppgraderinger av øvings- og skytefeltet Halkavarre.

● Leiren blir dimensjonert for rundt 900 personer, derav 600 vernepliktige.

HVA ER FINNMARK LANDFORSVAR?

● Finnmark landforsvar er en felles ledelse for Hærens og Heimevernets avdelinger lengst nord i landet.

● Det opprinnelige Finnmark landforsvar ble etablert i 1945 og lagt ned i 1995.

● I 2017 besluttet Stortinget å reetablere Finnmark landforsvar. Begrunnelsen var et behov for å styrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark for å “avskrekke, avverge og forebygge militær aggresjon i nord".

HVA ER PORSANGMOEN?

● Porsangmoen er en militærleir i Porsanger kommune i Finnmark. Den er lokalisert rundt to mil sør for kommunesenteret Lakselv.

● Leiren har historie tilbake til slutten av Den andre verdenskrig. Utover 60- og 70-tallet ble leiren bygd betydelig opp.

● Etter Den kalde krigens slutt ble Porsangmoen mindre viktig for det norske Forsvaret. Bevilgningene forsvant og Norge og Nato ble opptatte av utenlandsoperasjoner.

PÅ BESØK HOS:

Festningen ved verdens ende